Lukas 1:44
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i meg av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i meg av glede.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet av fryd i magen min.
«For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i mitt liv av glede.»
For, se, så snart som stemmen av din hilsen hørtes i mine ører, sparket barnet av glede innenfor meg.
For se, så snart lyden av din hilsen kom til mine ører, sparket fosteret av glede i min livmor.
For, se, så snart stemmen fra din hilsen lød i mine ører, spratt fosteret i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd.
For, se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av glede.
For da stemmen av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet med glede i mitt liv.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet for glede i mitt liv.
«For straks da din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i min mage av fryd.»
For se, med det samme lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av fryd.
For se, med det samme lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av fryd.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt morsliv av glede.
For behold, when the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i min mage av glede.
Thi see, der din Hilsens Røst kom mig til Øren, sprang Fosteret i mit Liv med Fryd.
For, lo, as soon as the voice of thy satation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd.
For indeed, as soon as the voice of your greeting sounded in my ears, the babe leaped in my womb for joy.
For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For se, i det øyeblikk din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede!
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i magen min av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av glede.
For{G1063} behold,{G2400} when{G5613} the voice{G5456} of{G783} thy{G4675} salutation{G783} came{G1096} into{G1519} my{G3450} ears,{G3775} the babe{G1025} leaped{G4640} in{G1519} my{G3450} womb{G2836} for{G1722} joy.{G20}
For{G1063}, lo{G2400}{(G5628)}, as soon as{G5613} the voice{G5456} of thy{G4675} salutation{G783} sounded{G1096}{(G5633)} in{G1519} mine{G3450} ears{G3775}, the babe{G1025} leaped{G4640}{(G5656)} in{G1722} my{G3450} womb{G2836} for{G1722} joy{G20}.
For loo assone as the voyce of thy salutacion sownded in myne eares the babe sprange in my belly for ioye.
Beholde, whan I herde the voyce of thy salutacion, the babe sprange in my wombe wt ioye,
For loe, assoone as the voice of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my bellie for ioye,
For loe, assoone as the voyce of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my wombe for ioy.
For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leaped in my womb for joy!
for, lo, when the voice of thy salutation came to my ears, leap in gladness did the babe in my womb;
For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leaped in my womb for joy!
For the instant the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Og Maria sa til engelen, Hvordan skal dette gå til, da jeg ikke har vært nær noen mann?
35 Engelen svarte og sa til henne, Den hellige ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal det hellige barnet som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, skal også få en sønn i sin alderdom; og dette er den sjette måneden for henne som kaltes ufruktbar.
37 For Gud er ingenting umulig.
38 Og Maria sa: Jeg er Herrens tjenerinne; la det skje med meg som du har sagt. Og engelen forlot henne.
39 Da reiste Maria seg og dro i all hast til fjellbygdene, til en by i Juda;
40 og hun kom til Sakarias' hus og hilste Elisabet.
41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, rørte barnet seg sterkt i hennes liv. Og Elisabet ble fylt med Den hellige ånd,
42 og sa med høy røst: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv.
43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?
45 Salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt til henne, skal fullbyrdes.
46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren;
47 og min ånd fryder seg over Gud, min frelser.
48 For han har sett til sin tjenerinnes ringhet; se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
49 For den mektige har gjort store ting for meg, og hellig er hans navn.
13 Men engelen sa, Ikke vær redd, Sakarias; for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
14 Og du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
15 For han skal være stor i Herrens øyne; han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal fylles med Den hellige ånd fra sin mors liv.
56 Og Maria ble hos henne i omtrent tre måneder og vendte så tilbake til sitt hjem.
57 Da tiden kom for Elisabet til å føde, fikk hun en sønn.
58 Og hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vært svært god mot henne, og de gledet seg sammen med henne.
24 Etter noen tid ble Elisabet sikker på at hun skulle bli mor, og hun holdt seg skjult i fem måneder, mens hun sa,
25 Herren har gjort dette for meg, for å ta bort min skam blant folk.
26 I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea, som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus; og jomfruens navn var Maria.
28 Og engelen kom inn til henne og sa, Fred være med deg, du som er høyt benådet; Herren er med deg.
29 Men hun ble forferdet over hans ord og overveide hva slags hilsen dette kunne være.
30 Og engelen sa til henne, Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
31 Og se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor, og han skal kalles Den Høyestes Sønn; og Herren Gud skal gi ham Davids trone, hans far;
18 Og Sakarias sa til engelen, Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
19 Og engelen svarte og sa, Jeg er Gabriel, som står for Gud; jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledelige budskap.
27 Han kom, drevet av Ånden, til templet; og da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som loven krevde,
28 tok han ham i sine armer og lovpriste Gud og sa,
29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,
30 for mine øyne har sett din frelse,
76 Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet: for du skal gå foran Herrens åsyn for å rydde hans veier,
66 Og alle som hørte om det, tok det til sitt hjerte og sa: Hva skal det bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
67 Og hans far, Sakarias, ble fylt med Den hellige ånd og profeterte:
68 Lovpriset være Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det,
27 Det skjedde da han sa dette, at en kvinne blant folket ropte: Salig er livmoren som fødte deg, og brystene som ga deg melk.
23 slik det står skrevet i Herrens lov: Hver guttebarn som åpner mors liv skal kalles hellig for Herren,
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt gjennom profeten,
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel, som betyr: Gud med oss.
64 Straks ble hans munn åpnet og tungen løst, og han priste Gud.
8 En gang mens han gjorde tjeneste som prest for Gud etter tur,
38 I samme stund kom hun fram, lovpriste Gud og talte om ham til alle som ventet på Jerusalems befrielse.
5 I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte; og han hadde en kone av Arons slekt som het Elisabet.
27 «Jeg ba for dette barnet, og Herren har gitt meg det jeg ba om.»
11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.