Lukas 1:62
Og de gjorde tegn til hans far, for å finne ut hva han ønsket at barnet skulle hete.
Og de gjorde tegn til hans far, for å finne ut hva han ønsket at barnet skulle hete.
De gjorde tegn til faren for å høre hva han ville at han skulle hete.
De gjorde tegn til faren for å få vite hva han ville at gutten skulle hete.
De gjorde tegn til faren for å finne ut hva han ville at han skulle hete.
Og de ga tegn til hans far, hva han ville at barnet skulle kalles.
Og de gav tegn til hans far, hva han ville at barnet skulle kalles.
Og de gav tegn til hans far, hvordan han ville ha ham kalt.
Da gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ønsket at barnet skulle hete.
Så gjorde de tegn til hans far for å få vite hva han ville at han skulle hete.
Da gjorde de tegn til faren om hva han ville gutten skulle hete.
Så gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ville barnet skulle hete.
Så ga de tegn til faren om hva han ønsket barnet skulle hete.
Så gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ville barnet skulle hete.
Så gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ønsket at gutten skulle hete.
So they motioned to his father to find out what he wanted to name the child.
Så gjorde de tegn til faren og spurte hva han ville at barnet skulle hete.
Men de nikkede ad hans Fader, hvad han vilde, han skulde kaldes.
And they made signs to his father, how he would have him called.
De gjorde tegn til hans far for å spørre hva han ville at barnet skulle hete.
So they made signs to his father—what he would have him called.
And they made signs to his father, how he would have him called.
De gjorde tegn til faren, hva han ville at barnet skulle hete.
Så spurte de faren hva han ville at barnet skulle hete.
De gjorde tegn til faren for å finne ut hva han ville at barnet skulle hete.
And{G1161} they made signs{G1770} to{G3962} his{G846} father,{G3962} what{G5101} he would have{G2309} him{G846} called.{G2564}
And{G1161} they made signs{G1770}{(G5707)} to his{G846} father{G3962}, how{G5101}{G302} he would have{G2309}{(G5722)} him{G846} called{G2564}{(G5745)}.
And they made signes to his father how he wolde have him called.
And they made signes vnto his father, how he wolde haue him called.
Then they made signes to his father, howe he would haue him called.
And they made signes to his father, howe he woulde haue hym called.
And they made signs to his father, how he would have him called.
They made signs to his father, what he would have him called.
and they were making signs to his father, what he would wish him to be called,
And they made signs to his father, what he would have him called.
And they made signs to his father, what he would have him called.
They made signs to his father, what he would have him called.
So they made signs to the baby’s father, inquiring what he wanted to name his son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
63 Han ba om et skrivebrett og skrev: Hans navn er Johannes; og alle ble forundret.
64 Straks ble hans munn åpnet og tungen løst, og han priste Gud.
65 Og en frykt kom over alle dem som bodde rundt omkring, og det ble talt mye om disse tingene i hele fjellbygdene i Judea.
66 Og alle som hørte om det, tok det til sitt hjerte og sa: Hva skal det bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
67 Og hans far, Sakarias, ble fylt med Den hellige ånd og profeterte:
57 Da tiden kom for Elisabet til å føde, fikk hun en sønn.
58 Og hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vært svært god mot henne, og de gledet seg sammen med henne.
59 På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville gi ham navnet Sakarias, etter faren;
60 Men hans mor svarte og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 Og de sa til henne: Det er ingen i din slekt som har det navnet.
21 Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
12 Da Sakarias så ham, ble han forvirret, og frykt kom over ham.
13 Men engelen sa, Ikke vær redd, Sakarias; for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
14 Og du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
15 For han skal være stor i Herrens øyne; han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal fylles med Den hellige ånd fra sin mors liv.
16 Og han skal føre mange av Israels barn tilbake til Herren deres Gud.
17 Han skal gå foran Herren i Elias' ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges sindelag, for å gjøre et beredt folk for Herren.
18 Og Sakarias sa til engelen, Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
31 Og se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor, og han skal kalles Den Høyestes Sønn; og Herren Gud skal gi ham Davids trone, hans far;
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
21 Og folket ventet på Sakarias og undret seg over at han ble så lenge i templet.
22 Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forsto at han hadde sett et syn i templet; og han gjorde tegn til dem, men forble stum.
23 Og da hans dager med tjeneste i templet var til ende, dro han hjem.
76 Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet: for du skal gå foran Herrens åsyn for å rydde hans veier,
36 Og se, Elisabet, din slektning, skal også få en sønn i sin alderdom; og dette er den sjette måneden for henne som kaltes ufruktbar.
17 Da de hadde sett det, fortalte de om det som var sagt dem om dette barn.
27 Han kom, drevet av Ånden, til templet; og da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som loven krevde,
28 tok han ham i sine armer og lovpriste Gud og sa,
23 slik det står skrevet i Herrens lov: Hver guttebarn som åpner mors liv skal kalles hellig for Herren,
5 I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte; og han hadde en kone av Arons slekt som het Elisabet.
56 Foreldrene ble helt forundret, men han ba dem om ikke å fortelle noen hva som hadde skjedd.
26 De gikk til Johannes og sa til ham: Rabbi, han som var med deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.
25 og han levde ikke med henne før hun hadde født en sønn; og han ga ham navnet Jesus.
6 Det var en mann utsendt fra Gud, hans navn var Johannes.
7 Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var i høye alder.
8 En gang mens han gjorde tjeneste som prest for Gud etter tur,
12 Og dette skal dere ha som tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
47 Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og svar.
48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i meg av glede.
21 Hun vil føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt gjennom profeten,
22 Alle vitnet om ham og undret seg over nådens ord som kom fra hans munn. De sa: Er ikke dette Josefs sønn?
41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, rørte barnet seg sterkt i hennes liv. Og Elisabet ble fylt med Den hellige ånd,
9 I de dager kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.
25 Herren har gjort dette for meg, for å ta bort min skam blant folk.
13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham.
18 Og Johannes' disipler fortalte ham om alle disse tingene.
16 Han spurte: Hva er det dere diskuterer med dem?