Lukas 10:35
Dagen etter tok han to denarer, ga dem til verten og sa: «Sørg godt for ham, og hvis det koster mer, skal jeg betale det når jeg kommer tilbake.»
Dagen etter tok han to denarer, ga dem til verten og sa: «Sørg godt for ham, og hvis det koster mer, skal jeg betale det når jeg kommer tilbake.»
Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til vertsholderen og sa: Ta deg av ham, og hva du måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: "Stell godt med ham, og hva du enn måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake."
Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
Og neste dag, da han dro bort, tok han frem to denarer og ga dem til verten og sa til ham: Ta vare på ham; og hva som helst mer du måtte bruke, når jeg kommer tilbake, vil jeg betale deg.
Og neste dag, da han reiste seg, tok han frem to denarer og gav dem til vertshusholderen og sa: "Ta deg av ham; og hva du måtte bruke mer, vil jeg betale deg når jeg kommer tilbake."
Og neste dag, da han dro, tok han frem to denarer og ga dem til verten og sa til ham: Ta deg av ham; og hva du bruker mer, vil jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
Neste dag tok han frem to denarer, ga dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva du enn måtte legge ut mer, skal jeg betale deg tilbake når jeg kommer igjen.
Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Ta vare på ham, og det du mer måtte bruke, skal jeg betale når jeg kommer igjen.'
Neste dag ga han to denarer til verten og sa: Ta vare på ham, og det du måtte bruke ekstra, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
Og dagen etter, da han skulle dra, trakk han frem to denarer, ga dem til verten og sa: «Ta vare på ham, og hvis du trenger å bruke mer, vil jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
Neste dag tok han frem to denarer og ga til verten og sa: 'Ta deg av ham, og hva mer du måtte bruke, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
Neste dag tok han frem to denarer og ga til verten og sa: 'Ta deg av ham, og hva mer du måtte bruke, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
Dagen etter tok han frem to denarer, ga dem til verten og sa: 'Ta vare på ham, og dersom du bruker mer, vil jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
The next day, he took out two denarii, gave them to the innkeeper, and said, 'Take care of him; and whatever more you spend, I will repay you when I come back.'
Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Ta deg av ham, og hva mer du bruker, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
Og den anden Dag, der han reiste bort, tog han to Penge ud og gav Værten dem, og sagde til ham: Plei ham, og hvad mere du maatte lægge ud, vil jeg betale dig, naar jeg kommer igjen.
And on the morrow when he departed, he took out two pence, and gave them to the host, and said unto him, Take care of him; and whatsoever thou spendest more, when I come again, I will repay thee.
Dagen etter tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Pass godt på ham. Og hva du enn måtte legge ut, vil jeg tilbakebetale deg når jeg kommer igjen.
On the next day, when he departed, he took out two denarii, gave them to the innkeeper, and said to him, Take care of him; and whatever more you spend, when I come again, I will repay you.
And on the morrow when he departed, he took out two pence, and gave them to the host, and said unto him, Take care of him; and whatsoever thou spendest more, when I come again, I will repay thee.
Neste dag tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa til ham: 'Ta deg av ham. Hva du måtte bruke mer, skal jeg betale tilbake når jeg kommer igjen.'
Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Ta hånd om ham, og hva mer du måtte bruke, skal jeg betale tilbake når jeg kommer igjen.'
Neste morgen tok han frem to denarer, ga dem til verten og sa: Sørg for ham, og det du legger ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
And{G2532} on{G1909} the morrow{G839} he{G1831} took out{G1831} two{G1417} shillings,{G1220} and gave{G1325} them to the host,{G3830} and{G2532} said,{G2036} {G846} Take care of{G1959} him;{G846} and{G2532} whatsoever{G5100} {G302} thou spendest more,{G4325} I,{G302} when{G1722} I{G3165} come back again,{G1880} will repay{G591} thee.{G4671}
And{G2532} on{G1909} the morrow{G839} when he departed{G1831}{(G5631)}, he took out{G1544}{(G5631)} two{G1417} pence{G1220}, and gave{G1325}{(G5656)} them to the host{G3830}, and{G2532} said{G2036}{(G5627)} unto him{G846}, Take care{G1959}{(G5682)} of him{G846}; and{G2532} whatsoever{G3748}{G302} thou spendest more{G4325}{(G5661)}, when I{G3165} come again{G1722}{G1880}{(G5738)}, I{G1473} will repay{G591}{(G5692)} thee{G4671}.
And on the morowe when he departed he toke out two pece and gave them to the host and sayde vnto him. Take cure of him and whatsoever thou spedest moare when I come agayne I will recompence the.
Vpon the next daye whan he departed, he toke out two pens, and gaue them to the oost, aud sayde vnto him: Take cure of him, and what so euer thou spendest more, I wil paye it the, whan I come agayne.
And on the morowe when he departed, he tooke out two pence, and gaue them to the hoste, and said vnto him, Take care of him, and whatsoeuer thou spendest more, when I come againe, I will recompense thee.
And on the morowe when he departed, he toke out two pence, and gaue them to the hoste, and sayde vnto hym, take cure of hym, and whatsoeuer thou spendest more, when I come agayne, I wyll recompence thee.
‹And on the morrow when he departed, he took out two pence, and gave› [them] ‹to the host, and said unto him, Take care of him; and whatsoever thou spendest more, when I come again, I will repay thee.›
On the next day, when he departed, he took out two denarii, and gave them to the host, and said to him, 'Take care of him. Whatever you spend beyond that, I will repay you when I return.'
and on the morrow, going forth, taking out two denaries, he gave to the innkeeper, and said to him, Be careful of him, and whatever thou mayest spend more, I, in my coming again, will give back to thee.
And on the morrow he took out two shillings, and gave them to the host, and said, Take care of him; and whatsoever thou spendest more, I, when I come back again, will repay thee.
And on the morrow he took out two shillings, and gave them to the host, and said, Take care of him; and whatsoever thou spendest more, I, when I come back again, will repay thee.
On the next day, when he departed, he took out two denarii, and gave them to the host, and said to him, 'Take care of him. Whatever you spend beyond that, I will repay you when I return.'
The next day he took out two silver coins and gave them to the innkeeper, saying,‘Take care of him, and whatever else you spend, I will repay you when I come back this way.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for mannen som falt i røvernes hender?»
37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør likeså.»
38 Mens de var på vandring, kom han til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
30 Jesus svarte: «En mann dro ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere, som både berøvet ham klærne, mishandlet ham og dro bort, og lot ham ligge halvdød.
31 Tilfeldigvis kom en prest ned den samme veien, og han så mannen, men gikk forbi på den andre siden.
32 En levitt kom også til stedet, så mannen og gikk forbi på den andre siden.
33 Men en samaritan som var på reise, kom dit han lå, og han så ham og fikk inderlig medfølelse med ham.
34 Han gikk bort til ham, bøyde om sårene hans med olje og vin, la på rene bandasjer, løftet ham opp på sitt eget ridedyr, tok ham til et vertshus og pleide ham.
41 To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42 Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvilken av dem vil nå elske ham mest?
16 Og han falt ned på ansiktet ved Jesu føtter og ga ham ære; og han var en samaritan.
23 hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
24 Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
25 De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
6 Fordi en venn av meg er kommet til meg på reise, og jeg har ingenting å sette foran ham;
2 Og da han hadde blitt enig med arbeiderne om en denar om dagen, sendte han dem til vingården.
12 Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
13 Han kalte ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa: ‘Gjør forretninger med dette til jeg kommer tilbake.’
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pengepung eller veske eller sandaler, manglet dere da noe? Og de sa: Nei, ingenting.
28 Men samme tjeneren gikk ut og møtte en av medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham og sa: Betal det du skylder.
29 Så kastet medtjeneren seg ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
42 Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
4 Så kom en reisende til den rike mannen. Men han ville ikke ta noe av sine egne dyr for å lage til et måltid for den reisende som hadde kommet til ham. I stedet tok han det fattige mannens lam og forberedte det for gjesten.
7 Bli værende i det huset, og spis og drikk det de byr på, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.
24 Og da han begynte, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
27 Men for at vi ikke skal være en årsak til anstøt for dem, gå til sjøen, kast ut et snøre, ta den første fisken som kommer opp, og i dens munn vil du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.
3 Da fortalte han dem en lignelse:
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
13 Men han svarte en av dem, Venn, jeg gjør deg ingen urett: Ble vi ikke enige om en denar?
14 Ta det som er ditt, og gå. Det er min vilje å gi denne siste det samme som deg.
3 Han sa til dem: Ta ingenting med på reisen, verken stav eller sekk eller brød eller penger, og heller ikke to kjortler.
5 Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
9 Ta ikke med gull eller sølv eller kobber i beltene deres;
10 ta ikke med en sekk til reisen, heller ikke to kapper, sko eller en stav; for arbeideren fortjener sin mat.
11 Inn i hvilken som helst by eller landsby dere går, let der etter noen som er verdig, og bli boende hos ham til dere drar videre.
21 Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
18 Har ingen andre kommet tilbake for å gi Gud ære enn denne fremmede?
37 Men han svarte dem: Gi dere dem noe å spise. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, beordret han at tjenerne han hadde gitt pengene til, skulle innkalles for å gi rapport om deres forretninger.
11 Han svarte dem: Den som har to kapper, la ham gi til den som ikke har noen; og den som har mat, la ham gjøre det samme.
11 Det skjedde mens de var på vei til Jerusalem at han gikk gjennom Samaria og Galilea.
12 Og når han kom inn i en viss liten by, kom han over ti menn som var spedalske, og de holdt seg på avstand.
30 Gi til alle som ber deg, og hvis noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.
27 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne hatt renter?
30 Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
12 Og han sa til husets herre: Når du gir en fest, ikke inviter vennene dine, brødrene dine, familien din eller naboene dine som har rikdom, for de kan også invitere deg igjen, og så får du gjengjeld.
17 Og mens han var på vei ut, kom en mann løpende mot ham, falt på kne og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?
1 Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
10 Og han sa til dem: Når dere går inn i byen, vil dere møte en mann med en vannkrukke; følg ham inn i huset han går inn i.