Lukas 15:3
Da fortalte han dem en lignelse:
Da fortalte han dem en lignelse:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
Så sa han til dem denne parabolen:
Og han sa denne lignelsen til dem:
Men han fortalte denne lignelsen til dem og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Han fortalte dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
So He told them this parable, saying:
Så fortalte Han dem denne lignelsen:
Men han talede denne Lignelse til dem og sagde:
And he spake this parable unto them, saying,
Så fortalte han dem denne lignelsen, og sa:
And he spoke this parable to them, saying,
And he spake this parable unto them, saying,
Han fortalte dem denne lignelsen.
Og han fortalte dem denne lignelsen:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Then put he forthe this similitude to the sayinge:
But he tolde the this symilitude, and sayde:
Then spake hee this parable to them, saying,
But he put foorth this parable vnto them, saying:
And he spake this parable unto them, saying,
He told them this parable.
And he spake unto them this simile, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
He told them this parable.
So Jesus told them this parable:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, vil ikke etterlate de nittini i ødemarken og lete etter den bortkomne til han finner den?
5Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
7Jeg sier dere, slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvstykker og mister ett, tenner ikke en lampe, feier huset og leter grundig til hun finner det?
9Og når hun har funnet det, kaller hun sammen venninnene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sølvstykket som var mistet.
10Likeledes sier jeg dere, det er glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
11[]
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, vil han ikke forlate de nittini på fjellet og lete etter den som er kommet bort?
13Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, gleder han seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
14Slik er det ikke min himmelske Fars vilje at en av disse små skal gå tapt.
1Alle tollerne og synderne kom for å høre ham.
2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.
23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han nå kom hjem og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.
26Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
27Tjenestemannen svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
30Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham.
31Faren svarte: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
1Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
15Da sa Peter til ham: Forklar denne lignelsen for oss.
10For Menneskesønnen er kommet for å oppsøke og frelse det som var fortapt.»
1Og Jesus fortalte dem igjen i lignelser:
11Han svarte dem, Hvem av dere vil ikke dra opp en sau dersom den faller i en grøft på sabbaten?
3Han underviste dem med en lignelse og sa: En mann gikk ut for å så korn;
6Jesus fortalte dem dette i form av en lignelse, men de forstod ikke hva han mente.
1Og han gav dem undervisning i form av historier. En mann plantet en vingård, satte opp en mur rundt den, laget et sted for å presse vin, satte opp et tårn, leide den ut til arbeidere, og dro til et annet land.
16Og han sa til dem: En mann ga en stor fest og sendte bud om det til mange.
9Og han ga folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den ut til noen arbeidere før han dro til utlandet en lang tid.
16Og han fortalte dem en historie: Åkeren til en rik mann ga stor avling.
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på andre:
9Hans disipler spurte ham om betydningen av denne lignelsen.
10Og han kalte folket til seg og sa: Lytt og forstå:
5Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6men gå til de bortkomne sauene av Israels hus.
34Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke til dem.
12Da kom disiplene til ham og sa: Du vet at fariseerne ble støtt da de hørte dette?
1Da kom det noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa,
13Og han sa til dem: Hvis dere ikke forstår denne historien, hvordan skal dere da forstå de andre?
25Nå fulgte en stor mengde med ham.