Lukas 16:25
Men Abraham svarte: Husk, mitt barn, at du fikk dine gode ting mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham svarte: Husk, mitt barn, at du fikk dine gode ting mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus tilsvarende det vonde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv har fått dine gode ting, mens Lazarus har fått ondt; men nå blir han trøstet, mens du plager deg.
Abraham sa: Barn, husk at du fikk de gode tingene du fikk mens du levde, og Lazarus fikk de dårlige; nå trøster han seg her, men du plager deg.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv fikk de gode tingene dine, og slik fikk Lazarus ille ting; men nå blir han trøstet, og du er plaget.
Men Abraham sa: Barn, husk at du i din levetid fikk dine gode ting mens Lasarus fikk onde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du mottok dine gode ting i din levetid, og likeså Lukas de onde ting: men nå trøstes han, og du lider pine.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i livet, og Lasarus likeledes det vonde; men nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham svarte: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus likedan de onde ting. Nå trøstes han her, mens du plages.
Men Abraham sa: «Sønn, husk at du i ditt liv mottok dine gode ting, mens Lazarus fikk det onde; nå er han trøstet, og du lider pine.»
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: 'Mitt barn, husk at du fikk ditt gode i din levetid, og på samme måte fikk Lasarus det onde. Nå trøstes han her, mens du lider.'
But Abraham replied, 'Son, remember that in your lifetime you received your good things, while Lazarus received bad things. But now he is comforted here, and you are in agony.'
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i ditt liv, mens Lasarus fikk det onde. Men nå blir han trøstet her, mens du lider nød.
Men Abraham sagde: Søn! kom ihu, at du haver annammet dit Gode i din Livstid, og Lazarus ligesaa det Onde; men nu trøstes han, og du pines.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likeledes fikk Lasarus det som var vondt. Men nå får han trøst her, mens du lider.
But Abraham said, Son, remember that you in your lifetime received your good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and you are tormented.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.
Men Abraham sa: 'Sønn, husk at du i din levetid fikk dine goder, mens Lasarus fikk onde ting. Men nå er han trøstet her, og du lider.
Abraham svarte: 'Barn, husk at du fikk dine gode ting i livet, og Lazarus tilsvarende onde ting. Nå blir han trøstet her, og du lider.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i ditt liv, og Lasarus de vonde; nå trøstes han her, mens du lider.
But{G1161} Abraham{G11} said,{G2036} Son,{G5043} remember{G3415} that{G3754} thou{G4771} in{G1722} thy{G4675} lifetime{G2222} receivedst{G618} thy{G4675} good things,{G18} and{G2532} Lazarus{G2976} in like{G3668} manner evil things:{G2556} but{G1161} now{G3568} here he{G3592} is comforted,{G3870} and{G1161} thou{G4771} art in anguish.{G3600}
But{G1161} Abraham{G11} said{G2036}{(G5627)}, Son{G5043}, remember{G3415}{(G5682)} that{G3754} thou{G4771} in{G1722} thy{G4675} lifetime{G2222} receivedst{G618}{(G5627)} thy{G4675} good things{G18}, and{G2532} likewise{G3668} Lazarus{G2976} evil things{G2556}: but{G1161} now{G3568}{G3592} he is comforted{G3870}{(G5743)}, and{G1161} thou{G4771} art tormented{G3600}{(G5743)}.
But Abraha sayd vnto him Sonne remembre that thou in thy lyfe tyme receavedst thy pleasure and contrary wyse Lazarus payne. Now therfore is he comforted and thou art punysshed.
But Abraha saide: Remebre sonne, yt thou hast receaued good in yi life, & contrary wyse Lazarus receaued euell. But now is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham saide, Sonne, remember that thou in thy life time receiuedst thy pleasures, and likewise Lazarus paines: now therefore is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham sayde: Sonne, remember that thou in thy lyfe tyme, receauedst thy pleasure, and lykewyse Lazarus paynes: But nowe is he comforted, and thou art tormented.
‹But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.›
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in like manner, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
`And Abraham said, Child, remember that thou did receive -- thou -- thy good things in thy life, and Lazarus in like manner the evil things, and now he is comforted, and thou art distressed;
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted and thou art in anguish.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted, and thou art in anguish.
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in the same way, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
But Abraham said,‘Child, remember that in your lifetime you received your good things and Lazarus likewise bad things, but now he is comforted here and you are in anguish.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Det var en rik mann som var kledd i purpur og fint lin og levde i glede og prakt hver dag.
20 Og en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår.
21 Han ønsket å få spise seg mett på det som falt fra den rike mannens bord; også hundene kom og slikket sårene hans.
22 En gang døde den fattige mannen, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike mannen døde også og ble gravlagt.
23 Og i dødsriket, hvor han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.
24 Han ropte: Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe sin fingertupp i vann og svale min tunge, for jeg pines i denne flammen.
26 Dessuten er det satt et stort juv mellom oss og dere, slik at de som vil over herfra til dere, ikke kan, og heller ikke kan noen krysse derfra til oss.
27 Da sa han: Jeg ber deg, far, at du sender ham til min fars hus,
28 for jeg har fem brødre, så han kan advare dem, så de ikke også kommer til dette pinselsstedet.
29 Men Abraham sa: De har Moses og profetene; la dem høre på dem.
30 Han sa: Nei, far Abraham, men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.
24 Men ve dere som nå er rike, for dere har fått deres trøst.
25 Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
28 Der skal være gråt og tannagnissel når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men dere selv bli kastet utenfor.
30 Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham.
31 Faren svarte: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
19 Og jeg vil si til min sjel: Sjelen, du har mye gods i behold for mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad.
20 Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
21 Slik går det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.
40 Men den andre tilretteviste ham og sa: Frykter du ikke Gud, siden du er under den samme dommen?
41 Vi får det vi fortjener for det vi har gjort, men denne mannen har ikke gjort noe galt.
42 Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.
43 Og Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i Paradis.
46 Så skal de gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.
14 Og du vil få en velsignelse, fordi de ikke kan gi deg noe tilbake, og du skal få din belønning når de rettferdige står opp fra de døde.
15 Og en av dem som satt til bords med ham hørte dette og sa til ham: Salig er den som vil være gjest i Guds rike.
11 Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12 Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13 Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
9 Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så dere, når den tar slutt, blir tatt imot i de evige boliger.
1 Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2 Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
16 Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
16 Og han fortalte dem en historie: Åkeren til en rik mann ga stor avling.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
30 skal ikke få mer igjen i denne tiden, og i tiden som kommer, evig liv.
24 Men jeg sier dere at det skal gå Sodomas land lettere på dommens dag enn deg.
1 Kom nå, dere rike mennesker, gi dere til å gråte og klage over de bitre trengslene som kommer over dere.
21 Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mette. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
12 De sa, Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, som har båret dagens slit og hete.
41 Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ild som er beredt for djevelen og hans engler.
23 Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.
24 Jesus så på ham og sa: Hvor vanskelig det er for dem som har mye rikdom å komme inn i Guds rike!
42 og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.
6 Abraham sa: Pass deg for å la min sønn dra tilbake dit.
3 Men den fattige mannen hadde bare ett lite lam, som han hadde kjøpt og stelt pent med. Den vokste opp hos ham som en av hans egne barn. Den spiste av hans brød, drakk av hans kopp, og lå i fanget hans. Den var som en datter for ham.
14 Ta det som er ditt, og gå. Det er min vilje å gi denne siste det samme som deg.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, og kast ham ut i mørket der ute, hvor det vil være gråt og tenners gnissel.