Lukas 16:5
Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
Så kalte han inn alle de som stod i gjeld til sin herre, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Han spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
So he called in each one of his master's debtors. He asked the first, 'How much do you owe my master?'
Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han fremkaldte enhver af sin Herres Skyldnere og sagde til den første: Hvor meget er du min Herre skyldig?
So he called every one of his lord's debtors unto him, and said unto the first, How much owest thou unto my lord?
Så kalte han til seg alle som skyldte herren hans noe, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
So he called every one of his master's debtors to him, and said to the first, How much do you owe my master?
So he called every one of his lord's debtors unto him, and said unto the first, How much owest thou unto my lord?
Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
And{G2532} calling{G4341} to him each{G1538} one{G1520} of his{G1438} lord's{G2962} debtors,{G5533} he said{G3004} to the first,{G4413} How much{G4214} owest thou{G3784} unto my{G3450} lord?{G2962}
So{G2532} he called{G4341}{(G5666)} every{G1538} one{G1520} of his{G1438} lord's{G2962} debtors{G5533} unto him, and said{G3004}{(G5707)} unto the first{G4413}, How much{G4214} owest thou{G3784}{(G5719)} unto my{G3450} lord{G2962}?
Then called he all his masters detters and sayd vnto ye fyrst: how moche owest thou vnto my master?
And he called vnto hi all his lordes detters, and sayde vnto the first: How moch owest thou vnto my lorde?
Then called he vnto him euery one of his masters detters, & said vnto the first, Howe much owest thou vnto my master?
So, whe he had called all his maisters detters together, he sayde vnto the first: Howe muche owest thou vnto my maister?
‹So he called every one of his lord's debtors› [unto him], ‹and said unto the first, How much owest thou unto my lord?›
Calling each one of his lord's debtors to him, he said to the first, 'How much do you owe to my lord?'
`And having called near each one of his lord's debtors, he said to the first, How much dost thou owe to my lord?
And calling to him each one of his lord's debtors, he said to the first, How much owest thou unto my lord?
And calling to him each one of his lord's debtors, he said to the first, How much owest thou unto my lord?
Calling each one of his lord's debtors to him, he said to the first, 'How much do you owe to my lord?'
So he contacted his master’s debtors one by one. He asked the first,‘How much do you owe my master?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2 Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3 Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
4 Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at jeg blir tatt inn i folks hus når jeg mister stillingen min.
6 Han svarte: Hundre tønner olje. Og han sa: Ta din gjeld og skriv femti.
7 Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre tønner hvete. Han sa til ham: Ta din gjeld og skriv åtti.
8 Herren roste den uhederlige forvalteren fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn er klokere overfor sin egen slekt enn lysets barn.
9 Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så dere, når den tar slutt, blir tatt imot i de evige boliger.
23 Derfor er himmelriket lik en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
24 Og da han begynte, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25 Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
26 Da kastet tjeneren seg ned og ba: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27 Og herren hans fikk medlidenhet, slapp ham fri og etterga gjelden.
28 Men samme tjeneren gikk ut og møtte en av medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham og sa: Betal det du skylder.
29 Så kastet medtjeneren seg ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
30 Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til gjelden var betalt.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de meget bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32 Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
41 To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42 Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvilken av dem vil nå elske ham mest?
15 Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, beordret han at tjenerne han hadde gitt pengene til, skulle innkalles for å gi rapport om deres forretninger.
16 Den første kom og sa: ‘Herre, ditt pund har tjent ti pund.’
26 Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
18 Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og krevde regnskap av dem.
20 Den som hadde fått fem talenter, kom fram med fem til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har vunnet fem til.
34 Og hans herre ble harm og overga ham til torturistene til han hadde betalt alt det han skyldte.
21 Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
16 Og han sa til dem: En mann ga en stor fest og sendte bud om det til mange.
17 Og da tiden var inne, sendte han tjenerne sine for å si til dem: Kom, for alt er nå klart.
42 Og Herren sa: Hvem er den tro og vise tjener som herren vil sette over sitt husfolk for å gi dem mat i rett tid?
8 Og da kvelden kom, sa herren i vingården til sin forvalter, La arbeiderne komme, og gi dem betalingen, fra de siste til de første.
9 Og da de som hadde kommet for å arbeide den ellevte timen, ankom, fikk hver mann en denar.
10 Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
7 Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter sauer, vil si til ham når han kommer inn fra marka: Kom nå og sett deg ned og spis et måltid?
8 Vil han ikke heller si: Gjør i stand et måltid for meg, gjør deg klar og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter kan du selv spise?
26 Men herren svarte: Du er en ond og lat tjener. Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har spredt.
27 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne hatt renter?
22 Han sa til ham: ‘Ut fra dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster der jeg ikke har sådd;’
23 hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
24 Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
25 De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
12 Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
13 Han kalte ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa: ‘Gjør forretninger med dette til jeg kommer tilbake.’
3 Da fortalte han dem en lignelse:
20 En annen kom og sa: ‘Herre, her er ditt pund; jeg har gjemt det i et klede.
16 Og han fortalte dem en historie: Åkeren til en rik mann ga stor avling.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener for å hente avlingens frukter fra arbeiderne.
12 Og hvis dere ikke har vært tro med andres eiendom, hvem vil gi dere det som tilhører dere selv?
14 For det vil være som en mann som skulle dra til utlandet, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem all sin eiendom.