Lukas 20:16
Han vil komme og ødelegge dem og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje.
Han vil komme og ødelegge dem og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje.
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.
Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre. Og da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han skal komme og tilintetgjøre disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Og da de hørte det, sa de: Gud forby!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre." Da de hørte dette, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsfolkene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
«Han skal komme og ødelegge dem, og overlate vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han vil komme og ødelegge disse vingårdsmennene og gi vingården til andre. Men da de hørte det, sa de: Måtte det aldri skje!
He will come and destroy those farmers and give the vineyard to others. When they heard this, they said, 'May it never happen!'
Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
Han skal komme og udrydde disse Viingaardsmænd, og leie Andre Viingaarden. Men der de det hørte, sagde de: Gid det aldrig skee!
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Han skal komme og ødelegge de bøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby.
He shall come and destroy those tenant farmers, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han vil komme og ødelegge disse bøndene, og gi vingården til andre.' Da de hørte dette, sa de: 'Må det aldri skje!'
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
He will come and destroye those fermers and will let out his vyneyarde to other. When they hearde that they sayde: God forbyd.
He shal come, and destroye those hussbandmen, and let out his vynyarde vnto other. Whan they herde that, they sayde: God forbyd.
He will come and destroy these husbandmen, and wil giue out his vineyard to others. But when they heard it, they sayd, God forbid.
He shall come and destroye these husbande men, & shall let out his vineyarde to other. When they hearde this, they sayde, God forbyd.
‹He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others.› And when they heard [it], they said, God forbid.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come, and destroy these husbandmen, and will give the vineyard to others.' And having heard, they said, `Let it not be!'
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come and destroy those tenants and give the vineyard to others.” When the people heard this, they said,“May this never happen!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han gav dem undervisning i form av historier. En mann plantet en vingård, satte opp en mur rundt den, laget et sted for å presse vin, satte opp et tårn, leide den ut til arbeidere, og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener for å hente avlingens frukter fra arbeiderne.
3Men de tok ham, slo ham, og sendte ham bort med tomme hender.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem; og de slo ham i hodet og behandlet ham svært dårlig.
5Han sendte enda en; og de drepte ham: og mange flere, noen pisket de, og noen drepte de.
6Han hadde ennå én, en elsket sønn: han sendte ham til dem sist, og sa: De vil respektere min sønn.
7Men arbeidere sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.
8Og de grep ham, drepte ham, og kastet kroppen ut av hagen.
9Hva vil da hagens herre gjøre? Han vil komme og drepe arbeiderne, og gi hagen til andre.
10Har dere ikke lest dette som står i Skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnesteinen?
9Og han ga folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den ut til noen arbeidere før han dro til utlandet en lang tid.
10Når tiden var inne, sendte han en tjener for å få sin del av avlingen; men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Han sendte en annen tjener, og de slo også ham og vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.
12Han sendte en tredje, og de såret ham og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens eier: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham.
14Men da arbeiderne så ham, sa de til hverandre: Dette er arvingen; la oss drepe ham, så blir arven våres.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil eieren av vingården gjøre med disse arbeiderne?
33Hør en annen lignelse: En mann som var husbond plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde et pressekar og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
34Da tiden for fruktinnhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne hans; noen slo de, andre drepte de, og noen steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte ham: Han vil brutalt avlive disse onde mennene og leie ut vingården til andre vinbønder, som vil gi ham fruktene i rett tid.
42Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriften: Den stein som bygningsmennene vraket, er blitt hovedhjørnestein. Dette er Herrens verk, det er underfullt i våre øyne?
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukt.
44Den som faller på denne stein, skal knuses. Og den på hvem den faller, skal bli knust.
17Han så på dem og sa: Er det ikke skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt hovedhjørnesteinen?
18Hver den som faller på steinen, vil bli knust, men den som den faller på, vil bli knust til støv.
19Yppersteprestene og de skriftlærde forsøkte å gripe ham i samme stund, men de fryktet folket, for de visste at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
4Han sa til dem, Gå inn i vingården sammen med de andre, og det som er rett, skal jeg gi dere. Så gikk de for å arbeide.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
6Resten tok tak i tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.
7Da ble kongen vred, og han sendte sine soldater og ødela morderne og brant ned byen deres.
2Han gravde opp jorden med en spade, fjernet steinene, og plantet en spesiell vinranke der; han satte opp et vakttårn i midten av den, og uthulte en plass for drueknusing i fjellet; og han håpet på de beste druene, men det ga vanlige druer.
3Og nå, dere folk i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
4Er det noe mer jeg kunne ha gjort for vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ga den vanlige druer når jeg håpet på de beste druene?
5Og nå, dette er hva jeg vil gjøre med vingården min: Jeg vil ta bort tornehekken rundt den, og den vil bli fortært av ild; muren vil bli revet ned, og markens dyr vil gå gjennom den.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i vingården i dag, min sønn.
7De svarte ham, Fordi ingen har gitt oss arbeid. Han sa til dem, Gå inn med de andre, inn i vingården.
13Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
6Og han fortalte dem denne lignelsen: En mann hadde et fikentre i vingården sin, og han kom for å se om det var frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet for å lete etter frukt på dette treet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det ta opp plass?
14Han vil ta de beste åkrene deres, vinmarkene og oliventrærne deres og gi dem til sine tjenere.
1For himmelriket er lik en husholder som dro ut tidlig om morgenen for å ansette arbeidere til vingården sin.
2Og da han hadde blitt enig med arbeiderne om en denar om dagen, sendte han dem til vingården.
28Han svarte: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du at vi skal gå og luke det bort?
46Da kommer herren til den tjeneren på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og vil dele ham opp og gi ham hans del med dem uten tro.