Lukas 21:30
Når de springer ut og dere ser det, vet dere at sommeren er nær.
Når de springer ut og dere ser det, vet dere at sommeren er nær.
Når de springer ut, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
Når dere ser at de allerede springer ut, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
Når de allerede skyter ut, ser dere og vet av dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de skyter ut sine knopper, ser dere det selv; vit da at sommeren er nær.
Når de nå skyter frem, ser dere og vet at sommeren er nær.
Når dere ser dem begynne å springe ut, vet dere selv at sommeren er nær.
Når de nå springer ut, ser dere det og vet av dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de springer ut, ser dere og vet av dere selv at sommeren er nær.
Når de springer ut, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
Når de nå begynner å spire, ser dere at sommeren er nært forestående.
Når dere ser at de springer ut, da vet dere selv at sommeren allerede er nær.
Når dere ser at de springer ut, da vet dere selv at sommeren allerede er nær.
Når de springer ut, vet dere selv at sommeren er nær.
When they sprout leaves, you see for yourselves, and know that summer is near.
Når dere ser at de skyter blad, vet dere selv at sommeren er nær.
naar de allerede springe ud, og I see det, da skjønne I af eder selv, at Sommeren er nu nær.
When they now shoot forth, ye see and know of your own selves that summer is now nigh at hand.
Når de begynner å spire, ser dere det selv og vet at sommeren er nær.
When they now shoot forth, you see and know of your own selves that summer is now near at hand.
When they now shoot forth, ye see and know of your own selves that summer is now nigh at hand.
Når de får knopper, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
når de begynner å skyte knopper, vet dere av dere selv at sommeren er nær;
Når dere ser dem spire, vet dere av dere selv at sommeren snart er nær.
when{G3752} they{G4261} now{G2235} shoot forth,{G4261} ye see{G991} it and know{G1097} of{G575} your own selves{G1438} that{G3754} the summer{G2330} is{G2076} now{G2235} nigh.{G1451}
When{G3752} they now{G2235} shoot forth{G4261}{(G5632)}, ye see{G991}{(G5723)} and know{G1097}{(G5719)} of{G575} your own selves{G1438} that{G3754} summer{G2330} is{G2076}{(G5748)} now{G2235} nigh at hand{G1451}.
when they shute forth their buddes ye se and knowe of youre awne selves that sommer is then nye at hod.
wha they now shute forth their buddes, ye se by them, and perceaue, that Sommer is now at hande.
When they nowe shoote foorth, ye seeing them, knowe of your owne selues, that sommer is then neere.
When they shoote foorth their buddes ye see and knowe of your owne selues that sommer is then nye at hande.
‹When they now shoot forth, ye see and know of your own selves that summer is now nigh at hand.›
When they are already budding, you see it and know by your own selves that the summer is already near.
when they may now cast forth, having seen, of yourselves ye know that now is the summer nigh;
when they now shoot forth, ye see it and know of your own selves that the summer is now nigh.
when they now shoot forth, ye see it and know of your own selves that the summer is now nigh.
When they are already budding, you see it and know by your own selves that the summer is already near.
When they sprout leaves, you see for yourselves and know that summer is now near.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Lær en lignelse fra fikentreet: Når grenene blir myke og får løv, vet dere at sommeren er nær.
29 Slik også når dere ser disse ting skje, skal dere vite at han er nær, like for døren.
32 Lær en lignelse av fikentreet: Når grenen allerede er blitt myk og får blader, vet dere at sommeren er nær.
33 På samme måte, når dere ser alt dette, skal dere vite at han er nær, like for døren.
28 Men når dere ser dette skje, løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg.
29 Og han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle trær.
31 På samme måte, når dere ser disse tingene skje, vet dere at Guds rike er nær.
32 Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette har skjedd.
28 Jorden bærer frukt av seg selv; først bladet, så akset, deretter fullmodent korn i akset.
29 Men når kornet er modent, sender han straks mennene for å høste det, fordi tiden for høsting er kommet.
30 Og han sa: Hva bilde skal vi gi av Guds rike, eller hvilken lignelse skal vi bruke for å forklare det?
19 Og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke annet enn blader. Og han sa til det: Aldri mer skal det bære frukt fra deg. Og straks visnet treet.
20 Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan visnet fikentreet så raskt?
13 Og da han så et fikentre langt borte med blader, gikk han for å se om det kanskje hadde noe på seg. Men da han kom til det, fant han bare blader, for det var ikke tiden for figener.
14 Og han sa til det: Aldri mer skal noen spise frukt av deg. Og disiplene hans hørte det.
20 Men når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær.
20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.
5 Før tiden for innhøsting av druer, etter at knoppen har sprunget ut, når blomsten er blitt en drue klar til knusing, vil han fjerne de små grenene med kniver, skjære ned og ta bort de vidt utbredte grenene.
54 Han sa også til folket: Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: Det blir regn; og slik skjer det.
55 Og når dere føler sørvinden blåse, sier dere: Det blir varmt; og slik skjer det.
56 Hyklere! Dere vet hvordan dere skal tyde jorden og himmelens ytre tegn; hvordan kan dere da ikke tyde disse tiders tegn?
20 Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra røttene.
21 Og Peter husket det og sa til ham: Mester, se, treet som du forbannet, har visnet.
16 På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fikener av tistler?
17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
44 Hvert tre kjennes på sin egen frukt. Fiken plukkes ikke av tistler, og heller ikke druer av tornebusker.
34 Da tiden for fruktinnhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
32 Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle plantene, og strekker ut store grener, slik at himmelens fugler kan hvile i skyggen av det.
35 Sier dere ikke at det er fire måneder til høsten? Men jeg sier dere: Løft øynene og se på markene; de er hvite til høst.
6 Og han fortalte dem denne lignelsen: En mann hadde et fikentre i vingården sin, og han kom for å se om det var frukt på det, men fant ingen.
7 Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet for å lete etter frukt på dette treet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det ta opp plass?
26 Da strået vokste opp og satte aks, viste også ugresset seg.
16 Han er full av styrke foran solen, og grenene strekker seg ut over hagen hans.
13 Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
9 Og allerede nå ligger øksen ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet i ilden.
10 Allerede nå ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt blir hugget ned og kastet på ilden.
30 Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal du spise det som vokser av seg selv, og i det andre året det samme; i det tredje året skal du så og høste, plante vingårder og spise deres frukt.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7 Og de spurte ham: Mester, når skal dette skje? Og hvilket tegn vil det være når dette skal skje?
2 Men han svarte dem: «Om kvelden sier dere: 'Det blir fint vær, for himmelen er rød.'
6 Men da solen steg, ble det brent; og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
48 Natanael sier til ham, Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham, Før Filip kalte deg, da du var under fikentreet, så jeg deg.
9 Hvis det da bærer frukt, er det bra; hvis ikke, kan du hugge det ned.
4 Og den visne blomsten av hans herlighet, som er på hodet av den fruktbare dalen, vil være som den første tidlige frukten før sommeren; som en mann tar og putter i munnen så snart han ser den.
21 Folk vil ikke si: Se, her er det! eller: Der er det! for Guds rike er blant dere.
32 Hans gren kuttes av før sin tid, og hans blad er ikke lenger grønt.
8 Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel; for de skal snart komme.
22 Ha ingen frykt, dere dyr på marken, for beitemarkene i ørkenen blir grønne, trærne gir frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
29 Dette skal være tegnet for deg: Dere skal spise det som vokser av seg selv i år, og i det andre året det samme. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker og spise frukten av dem.