Lukas 24:17
Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går?
Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går?
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?
Han spurte dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går? Da stanset de og var nedslåtte.
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste?
Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
Og han spurte dem: "Hva samtaler dere om mens dere går?" De så triste ut.
Og han sa til dem: Hvilke samtaler er disse som dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
Han sa til dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går og ser så bedrøvede ut?
Og han sa til dem: Hva er det dere samtaler om og går og sørger over?
Han sa til dem: Hva er det dere snakker sammen om på veien, og hvorfor er dere så bedrøvet?
Han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og hvorfor er dere triste?
Han spurte: «Hva slags samtaler fører dere mens dere går, og hvorfor virker dere så triste?»
Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?
Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?
Han spurte dem: "Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går?" Da stanset de, dystre i ansiktet.
He asked them, "What are you discussing as you walk along?" They stopped, looking sad.
Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?
Men han sagde til dem: Hvad ere disse for Taler, som I føre med hverandre, medens I gaae og ere bedrøvede?
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker så alvorlig om på veien? Og hvorfor er dere bedrøvet?
And he said to them, What are these things you are discussing with each other as you walk, and are sad?
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
Han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er sørgmodige?"
Og han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er triste?"
Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og ser så triste ut?
And{G1161} he said{G2036} unto{G4314} them,{G846} What{G5101} communications{G3056} are these{G3778} that{G3739} ye have{G474} one with{G4314} another,{G240} as ye walk?{G4043} And{G2532} they stood still, looking{G2075} sad.{G4659}
And{G1161} he said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} them{G846}, What{G5101} manner of communications{G3056} are these{G3778} that{G3739} ye have{G474}{(G5719)} one to{G4314} another{G240}, as ye walk{G4043}{(G5723)}, and{G2532} are{G2075}{(G5748)} sad{G4659}?
And he sayde vnto them: What maner of comunicacions are these that ye have one to another as ye walke and are sadde.
And he sayde vnto them: What maner of comunicacions are these that ye haue one to another as ye walke, and are sad?
And he sayd vnto them, What maner of communications are these that ye haue one to another as ye walke and are sad?
And he sayde vnto them: What maner of communications are these that ye haue one to another as ye walke, and are sad?
And he said unto them, ‹What manner of communications› [are] ‹these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?›
He said to them, "What are you talking about as you walk, and are sad?"
and he said unto them, `What `are' these words that ye exchange with one another, walking, and ye are sad?'
And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.
And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.
He said to them, "What are you talking about as you walk, and are sad?"
Then he said to them,“What are these matters you are discussing so intently as you walk along?” And they stood still, looking sad.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Den ene, ved navn Kleopas, stanset og så trist på ham og sa: Er du den eneste i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?
19 Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord, for Gud og hele folket.
11 Men disse ordene virket som tomme tales, og de trodde ikke på dem.
12 Men Peter reiste seg og løp til graven, og da han bøyde seg inn så han kun linklærne, og gikk hjem, full av undring over det som hadde skjedd.
13 Samme dagen var to av dem på vei til en by som heter Emmaus, som ligger omtrent elleve kilometer fra Jerusalem.
14 Og de pratet sammen om alt det som hadde hendt.
15 Mens de snakket og diskuterte, nærmet Jesus seg selv og gikk med dem.
16 Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kunne kjenne ham igjen.
24 Og noen av dem som var med oss dro til graven, og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25 Og han sa til dem: O, uforstandige og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
26 Måtte ikke Kristus lide alt dette og så komme inn i sin herlighet?
27 Og han forklarte dem alt i Skriftene, fra Moses og alle profetene, om det som gjaldt ham selv.
28 Og de nærmet seg byen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre.
29 Men de holdt ham tilbake og sa: Bli hos oss, for det blir kveld, og dagen heller mot slutten. Og han gikk inn og ble hos dem.
30 Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og gav dem.
31 Da åpnet øynene deres seg, og de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem.
32 Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han snakket med oss på veien og forklarte oss Skriftene?
33 Og de reiste seg i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de elleve og de som var med dem var samlet.
35 Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan de kjente ham igjen da han brøt brødet.
36 Og mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
37 Men de ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere engstelige, og hvorfor er hjertene deres fulle av tvil?
12 Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på vei ut på landet.
45 Så åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.
4 Mens de var i tvil om dette, så de to menn i skinnende klær ved siden av seg.
5 Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
40 Og da han hadde sagt dette, lot han dem se sine hender og føtter.
41 Og fordi de enda av glede og undring ikke trodde, spurte han dem: Har dere noe å spise her?
19 De ble bedrøvet og begynte å spørre ham én etter én: Det er vel ikke meg?
13 De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
17 Da sa noen av disiplene til hverandre: Hva mener han når han sier: Om en liten stund vil dere ikke se meg lenger; og igjen, om en liten stund, vil dere se meg? og: Jeg går til Faderen?
18 De sa gang på gang: Hva mener han med: En liten stund? Ordet hans er uklart for oss.
19 Jesus visste at de ønsket å spørre ham, så han sa til dem: Er det dette dere diskuterer med hverandre, fordi jeg sa: Om en liten stund vil dere ikke se meg lenger; og igjen, om en liten stund, vil dere se meg?
10 De holdt dette for seg selv, mens de undret seg over hva det å stå opp fra de døde betydde.
34 Men de skjønte ikke noe av dette. Ordene var skjult for dem, og de forsto ikke hva han sa.
21 Og han sa til dem, Er det fortsatt ikke klart for dere?
33 De kom til Kapernaum, og da han var i huset, spurte han: Hva var det dere diskuterte på veien?
3 De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen for oss?
34 og sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
17 Da Jesus gikk opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem,
8 Og hans ord kom dem i hu.
10 Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
12 Deretter vendte de tilbake til Jerusalem fra fjellet som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.
16 Og de sa til hverandre, Vi har ikke brød.
22 Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.
7 De drøftet dette seg imellom og sa: «Vi har ikke tatt med brød.»
21 Av denne grunn må en av de mennene som har vært med oss hele tiden, mens Herren Jesus vandret inn og ut blant oss,
15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan hente ham.
23 og de skal drepe ham, og den tredje dagen skal han oppstå fra de døde. Og de ble svært bedrøvet.