Matteus 28:17

Norsk oversettelse av BBE

Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 28:9 : 9 På veien møtte Jesus dem og sa: Vær glade! De gikk fram, grep føttene hans og tilba ham.
  • Joh 5:23 : 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
  • 1 Kor 15:6 : 6 Så av mer enn fem hundre brødre på én gang, de fleste av dem lever fortsatt, men noen har sovnet inn;
  • Sal 2:12 : 12 I frykt for at han skal bli sint og føre ødeleggelse over dere, for han blir lett vred. Salige er alle de som setter sin lit til ham.
  • Sal 45:11 : 11 Kongen vil ha lyst til din skjønnhet, for han er din herre: bøy deg for ham.
  • Matt 16:28 : 28 Sannelig, jeg sier dere: Det er noen her som ikke skal smake døden før de har sett Menneskesønnen komme i sitt rike.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7 Gå raskt og fortell hans disipler at han er stått opp fra de døde. Han går foran dere til Galilea, der skal dere se ham. Nå har jeg sagt dere det.

    8 De forlot graven raskt, fylt av frykt og stor glede, og løp for å gi disiplene beskjed.

    9 På veien møtte Jesus dem og sa: Vær glade! De gikk fram, grep føttene hans og tilba ham.

    10 Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.

    11 Mens de var på vei, kom noen av vaktmennene inn i byen og fortalte øversteprestene alt som hadde skjedd.

  • 16 De elleve disiplene gikk til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde sagt at de skulle gå.

  • 73%

    11 Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.

    12 Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på vei ut på landet.

    13 De gikk og fortalte det til de andre, men de trodde ikke dem heller.

    14 Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter hans oppstandelse.

  • 73%

    36 Og mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!

    37 Men de ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.

    38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere engstelige, og hvorfor er hjertene deres fulle av tvil?

  • 52 Og de tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

  • 38 Han sa: Herre, jeg tror. Og han tilba ham.

  • 70%

    6 Da de hørte dette, falt disiplene ned på ansiktene sine i stor frykt.

    7 Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.

    8 Og da de løftet øynene, så de ingen andre enn Jesus alene.

  • 20 Etter dette viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

  • 22 Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.

  • 26 Og da de så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.

  • 70%

    40 Og da han hadde sagt dette, lot han dem se sine hender og føtter.

    41 Og fordi de enda av glede og undring ikke trodde, spurte han dem: Har dere noe å spise her?

  • 70%

    49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte høyt.

    50 Alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke.

  • 33 Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • 24 Og noen av dem som var med oss dro til graven, og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 69%

    7 Men gå og si til hans disipler og Peter: Han går foran dere til Galilea; der vil dere se ham, slik han har sagt dere.

    8 De gikk raskt ut fra graven, for de var grepet av frykt og stor undring. De sa ingenting til noen, for de var fylt av frykt.

  • 18 Jesus kom til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.

  • 5 Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  • 11 Men disse ordene virket som tomme tales, og de trodde ikke på dem.

  • 31 Straks rakte Jesus hånden ut, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

  • 5 De så det, ble fylt av undring; de ble forferdet og flyktet i frykt.

  • 68%

    27 Han sa til Thomas: Rekk ut fingeren din og se hendene mine; rekke hånden din og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.

    28 Thomas svarte ham: Min Herre og min Gud!

    29 Jesus sa til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett og likevel tror!

  • 54 Da offiseren og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de meget forskrekket og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.

  • 4 Vaktmennene skalv av frykt for ham, og ble som døde.

  • 22 Da han hadde stått opp fra de døde, husket disiplene hans disse ordene, og de trodde på de hellige skriftene og på ordet som Jesus hadde sagt.

  • 24 Noen var enige i det han sa, men andre tvilte.

  • 68%

    24 Thomas, en av de tolv, også kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.

    25 De andre disiplene sa til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hans hender og legge fingeren min i merkene og hånden min i hans side, vil jeg ikke tro.

  • 31 Mange dager viste han seg for dem som kom sammen med ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.

  • 67%

    8 Den andre disippelen, han som hadde kommet først til graven, gikk også inn, og han så og trodde.

    9 For de hadde ennå ikke forstått Skriften som sier at han måtte oppstå fra de døde.

  • 8 Og hans ord kom dem i hu.

  • 50 Og han førte dem ut så langt som til Betania, og løftet hendene og velsignet dem.

  • 40 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ingen tro?

  • 37 Selv om han hadde gjort så mange tegn for dem, trodde de ikke på ham,