Nahum 2:10
Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.
Rov sølv, rov gull, for det finnes ingen ende på skatter, mengden av all herlig prakt.
Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
Plunder the silver! Plunder the gold! The supply is endless, the abundance of all treasures.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på skattene, tyngden av all slags dyrebare ting.
Røver Sølv, røver Guld! thi der er ingen Ende paa Forraad (og) Herlighed af alt kosteligt Tøi.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde, og forlatt: og hjertet smelter, knærne slår sammen, og mye smerte er i alle hofter, og alles ansikter blir svarte.
She is empty, and void, and waste: and the heart melts, and the knees strike together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather paleness.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde og bortkastet. Hjertet smelter, knærne skaker, kroppene og ansiktene har blitt bleke.
Hun er tom, ja, øde og ødelagt. Hjertet er smeltet, knærne slår mot hverandre. Stor smerte er i alle hofter, og alles ansikter er bleke.
Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
She is empty,{H950} and void,{H4003} and waste;{H1110} and the heart{H3820} melteth,{H4549} and the knees{H1290} smite together,{H6375} and anguish{H2479} is in all loins,{H4975} and the faces{H6440} of them all are waxed{H6908} pale.{H6289}
She is empty{H950}, and void{H4003}, and waste{H1110}{(H8794)}: and the heart{H3820} melteth{H4549}{(H8738)}, and the knees{H1290} smite together{H6375}, and much pain{H2479} is in all loins{H4975}, and the faces{H6440} of them all gather{H6908}{(H8765)} blackness{H6289}.
Thus must she be spoyled, emptied & clene striped out: that their hertes maye be melted awaye, their knees treble, all their loynes be weake, and their faces blacke as a pot.
She is emptie and voyde and waste, and the heart melteth, and the knees smite together, and sorowe is in all loynes, and the faces of the all gather blackenesse.
Sacking, resacking, rasing, a dissolued heart and collision of knees, sorow in all loynes also, and the faces of them all as blacke as a pot.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain [is] in all loins, and the faces of them all gather blackness.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
She is empty, yea, emptiness and waste, And the heart hath melted, And the knees have smitten together, And great pain `is' in all loins, And the faces of all of them have gathered paleness.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
Destruction, devastation, and desolation! Hearts faint; knees tremble; every stomach churns, all their faces have turned pale!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Ved deres ankomst er folket i smerte, alle ansikter blir røde av skrekk.
17 Alle hender vil være svake og alle knær uten styrke, som vann.
18 Og de vil ta på seg sørgeklær, og dyp frykt vil dekke dem; og skam vil være over alle ansikter, og håret vil være borte fra alle hoder.
26 Og i gatene i hennes byer vil det være sorg og gråt; og hun vil sitte på bakken, øde og avkledd.
3 Av denne grunn er jeg full av bitter sorg; smerter som fødselssmerter har kommet over meg: Jeg er bøyd ned av sorgen over det jeg hører; jeg er sjokkert over det jeg ser.
11 Alt er tatt fra henne, alt er borte, hun har ingenting mer: hjertet blir til vann, knærne skjelver, alle vris i smerte, og fargen har gått fra alle ansikter.
7 Derfor vil alle hender være svake, og alle menneskehjerter smelte bort;
8 Deres hjerter vil fylles av frykt; smerter og sorger vil overmanne dem; de vil lide som en kvinne i fødsel; de vil stå målløse overfor hverandre; deres ansikter vil flamme.
24 Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
10 De ansvarlige mennene i Sions datter sitter på jorden uten et ord; de har lagt støv på hodene, de er kledd i sekkestrie: Jerusalems jomfruers hoder er bøyd mot bakken.
11 Mine øyne er sløvet av gråt, mine indre deler er dypt beveget, mitt indre er tømt ut på jorden over ødeleggelsen av min folkedatter; for de små barna og spedbarna som faller uten styrke på byens åpne plasser.
6 Spør og se om det er mulig for en mann å ha fødselsveer: hvorfor ser jeg hver mann holde sine hender om livet som en kvinne i fødselsveer, og alle ansikter er blitt bleke?
11 De har gjort den øde; den gråter for meg, utplyndret og forlatt; hele landet er lagt øde, for ingen bryr seg om det.
11 Det er gråt i gatene på grunn av vinen; all glede er slutt, landets glede er borte.
12 I byen er alt øde, og på offentlige steder er det ødeleggelse.
3 Jorden vil bli helt øde og uten mennesker; for dette er Herrens ord.
4 Jorden sørger og svinner bort, verden er full av sorg og svinner bort, de mektige på jorden kommer til ingenting.
1 Se, Herren gjør jorden øde og folketom, han velter den og sender folket i alle retninger.
9 I hennes skjørter var hennes urene veier; hun tenkte ikke på sin ende; og hennes fall har vært en forundring; hun har ingen trøster: se hennes sorg, Herre, for angriperen er opphøyet.
10 Hennes fiendes hånd er utstrakt over alle hennes ønskede ting; for hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes hellige sted, de som du ga ordre om at de ikke skulle komme til folkets møte.
19 Disse to ting har kommet over deg; hvem vil gråte for deg? Ødeleggelse og ruin; død fra mangel på mat, og fra sverdet; hvordan kan du bli trøstet?
7 Og når de spør deg: Hvorfor sørger du? si da: På grunn av nyheten, for den kommer: hver hjerte vil smelte, alle hender vil bli kraftløse, hver ånd vil svinne hen, og alle knær vil skjelve som vann: se, det kommer og det skal skje, sier Herren.
7 Ditt land har blitt ødelagt; dine byer er brent med ild; og landet ditt er lagt i ruiner foran dine øyne, ødelagt og overvunnet av folk fra fremmede land.
11 Skjelv av frykt, dere kvinner som lever i komfort; bli urolige, dere som ikke frykter fare: ta av deres kapper og kle dere i sorgens klær.
12 Bli bedrøvet for markene, de hyggelige markene, den fruktbare vinrankene;
2 Juda gråter, og portene er mørke av sorg. Menneskene sitter på jorden kledd i svart, og Jerusalems rop har steget opp.
1 Se henne sitte alene, byen som en gang var full av folk! Hun som var mektig blant nasjonene, er blitt som en enke! Hun som var en fyrstinne blant landene, har kommet under tvangsarbeidets åk!
2 Hun sørger bittert om natten, og ansiktet er vått av tårer; blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne: alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
10 Men også hun ble bortført, hun har gått bort som fange: hennes små barn ble knust til småbiter på alle gatenes topper: skjebnen til hennes ærede menn er overlatt til tilfeldighetenes avgjørelse, og alle hennes mektige menn er lagt i lenker.
26 Kom opp mot henne alle og enhver, la hennes forråd bli åpnet: gjør henne til en haug med steiner, gi henne til forbannelsen, til det ikke er noe igjen av henne.
9 Mor til syv har mistet sin styrke; hennes ånd er borte, hennes sol er gått ned mens det ennå er dag; hun er blitt til skamme og overvunnet; og de som er igjen vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
15 Dette er byen som var full av glede, som levde uten frykt for fare, og sa i sitt hjerte, Jeg er, og det finnes ingen annen: hvordan er hun blitt gjort til ødemark, et sted for dyr å hvile i! Alle som går forbi henne vil plystre og vifte med hånden.
30 Og hans røst vil være mektig over ham den dagen som bruset fra havet; og hvis en manns øyne er vendt mot jorden, er det alt mørke og full av trøbbel; og lyset er slukket av tette skyer.
12 Vær i undring, himler, over dette; bli grepet av frykt, bli helt øde, sier Herren.
22 Og han vil se ned på jorden, og der vil det være trengsel og mørke skyer, sort natt der ingen ser.
7 Hun vil bli lagt øde blant de landene som er blitt lagt øde, og hennes byer vil være blant byene som er folketomme.
8 Klag som en jomfru kledd i sekkelerret for sin ungdoms ektemann.
25 Utenfor vil de bli hogget ned med sverdet, og inni av frykt; død vil ta den unge mannen og jomfruen, barnet ved brystet og den gråhårede mannen.
7 Og det skal skje at alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Nineve er lagt øde: hvem vil sørge for henne? Hvor skal jeg finne trøstere for henne?
24 Og i stedet for søte krydder vil det være en vond lukt, og for et fint bånd en tykk snor; for et velstelt hode vil det være kutting av håret, og for en vakker kappe vil det være sorgens klær; fangens merke i stedet for de frie smykker.
14 De fruktene du lengtet etter, er borte for deg, og alt delikat og glitrende er gått tapt fra deg, og det skal aldri mer finnes.
19 Hvor plutselig blir de ødelagt! Skrekkene er årsaken til deres fortapelse.
6 All hennes prakt har forsvunnet fra Sions datter: hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, og de flykter uten styrke foran angriperen.
8 For dette vil jeg være full av sorg og rope i klage; jeg vil gå naken og uutstyrt: Jeg vil gi klagerop som sjakaler og være i sorg som strutser.
23 Jeg så på jorden, og den var øde og uten form; og mot himmelen, og det var ingen lys.
30 Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
13 På grunn av Herrens vrede vil ingen bo i det, og det vil være fullstendig folketomt: alle som går forbi Babylon vil bli overveldet av undring, og gjøre lyder av frykt over alle hennes straffer.
12 Jeg har gjort meg selv trett uten nytte: fortsatt har ikke alt avfallet i henne kommet ut, det har en vond lukt.
6 Skjelv og smerte grep dem, som en kvinne i fødselsveer.
14 Derfor har dødsriket åpnet halsen bredt, uten begrensning, og hennes prakt, massevis av folk og høylytte festdeltakere vil gå ned i den.