Nahum 2:8
Dronningen blir avkledd, hun føres bort og hennes tjenestepiker gråter som lyden av duer, slår seg på brystet.
Dronningen blir avkledd, hun føres bort og hennes tjenestepiker gråter som lyden av duer, slår seg på brystet.
Men Nineve har fra gammelt av vært som et vannbasseng; likevel flykter de. «Stans, stans!» roper de, men ingen vender seg om.
Det er fastsatt: Hun blir avkledd og ført bort. Hennes tjenestekvinner jamrer som duer og slår seg for brystet.
Det er fastsatt: hun blir lagt bar, hun blir ført bort. Hennes terner jamrer som duer, de slår seg for brystet.
Dronningen blir ført bort, og hennes tjenestepiker gråter som duer og slår seg på brystet.
Men Nineveh var som en vannpøl fra gamle dager: likevel skal de flykte. "Stå, stå," vil de rope; men ingen vender tilbake.
Men Nineveh er som et gammelt vannhull; likevel skal de flykte. Stå, stå, roper de; men ingen skal se seg tilbake.
Det er bestemt at hun skal avkles, hun skal føres bort, hennes tjenestepiker skal sørge som duers kurrende lyd og slå seg på brystet.
Dronningen er avkledd, ført bort, og hennes tjenere klager som duer og slår seg for brystet i sorg.
Men Ninive er fra gammelt av som en vannpytt: likevel skal de flykte. 'Stå, stå,' skal de rope; men ingen skal se seg tilbake.
Men Nineve var en gang som en stille vanndam; likevel vil de flykte. «Stå, stå!» vil de rope, men ingen skal se seg tilbake.
Men Ninive er fra gammelt av som en vannpytt: likevel skal de flykte. 'Stå, stå,' skal de rope; men ingen skal se seg tilbake.
Det er bestemt: Hun er avkledd, hun er bortført, og hennes tjenestepiker klager som duenes lyd, mens de slår seg for brystet.
It is decreed: she is uncovered, she is carried away. Her maidservants moan like doves and beat upon their breasts.
Kongens dronning føres bort, og hennes tjenerinner sørger som duer og slår seg for hjertet.
Og det er beskikket, at hun skal (vist) blottes, hun skal (vist) bortføres, og hendes Piger skulle føre (hende og kurre) som med Duers Lyd, og slaae sig paa deres Hjerte.
But Nineveh is of old like a pool of water: yet they shall flee away. Stand, stand, shall they cry; but none shall look back.
Men Ninive er gammel som et vannbasseng: likevel skal de flykte bort. Stå, stå, skal de rope; men ingen skal snu seg tilbake.
But Nineveh is of old like a pool of water: yet they shall flee away. Stand, stand, shall they cry; but none shall look back.
But Nineveh is of old like a pool of water: yet they shall flee away. Stand, stand, shall they cry; but none shall look back.
Men Nineve har fra eldgamle tider vært som en dam, likevel flykter de. "Stopp! Stopp!" roper de, men ingen snur seg.
Og Ninive er som en vannpøl fra gammelt av - og de flykter! "Stå, stå," men ingen vender seg.
Men Ninive har fra gammelt av vært som en vannbasseng: likevel flykter de. Stå, stå, roper de, men ingen ser seg tilbake.
But Nineveh{H5210} hath been from of old{H3117} like a pool{H1295} of water:{H4325} yet they flee away.{H5127} Stand,{H5975} stand,{H5975} [they cry]; but none looketh back.{H6437}
But Nineveh{H5210} is of old{H3117} like a pool{H1295} of water{H4325}: yet they shall flee away{H5127}{(H8801)}. Stand{H5975}{(H8798)}, stand{H5975}{(H8798)}, shall they cry; but none shall look back{H6437}{(H8688)}.
Niniue is like a pole full of water, but then shal they be fayne to fle. Stonde, stode, (shal they crie) & there shal not one turne backe.
But Nineueh is of olde like a poole of water: yet they shall flee away. Stande, stande, shall they crie: but none shall looke backe.
Yea many a day Niniue was as a ponde full of water, yet now they flee, Stand ye, stande ye, and no man loketh backe.
But Nineveh [is] of old like a pool of water: yet they shall flee away. Stand, stand, [shall they cry]; but none shall look back.
But Nineveh has been from of old like a pool of water, yet they flee away. "Stop! Stop!" they cry, but no one looks back.
And Nineveh `is' as a pool of waters, From of old it `is' -- and they are fleeing! `Stand ye, stand;' and none is turning!
But Nineveh hath been from of old like a pool of water: yet they flee away. Stand, stand, `they cry'; but none looketh back.
But Nineveh hath been from of old like a pool of water: yet they flee away. Stand, stand, [they cry] ; but none looketh back.
But Nineveh has been from of old like a pool of water, yet they flee away. "Stop! Stop!" they cry, but no one looks back.
Nineveh was like a pool of water throughout her days, but now her people are running away; she cries out:“Stop! Stop!”– but no one turns back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Jeg vil gjøre deg fullstendig avskyelig og fylt med skam, og vil sette deg til skue for alle.
7 Og det skal skje at alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Nineve er lagt øde: hvem vil sørge for henne? Hvor skal jeg finne trøstere for henne?
8 Er du bedre enn No-Amon, som satt ved Nilens elver, omgitt av vann; hvis mur var havet og hennes jordverk vannene?
9 Men Nineve er som et vannbasseng hvis vann renner bort; Hold plassen din, sier de; men ingen vender tilbake.
2 Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
3 Men Jona gjorde seg klar til å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.
13 Hans hånd vil rekkes ut mot nord for å ødelegge Assyria; og han vil gjøre Nineve folketomt og tørt som en ødemark.
14 Flokker vil hvile midt i det, alle dyrene i dalen: pelikanen og pinnsvinet vil lage sine bosteder på toppen av dets søyler; uglen vil rope i vinduene; ravnen vil bli sett på dørstokken.
5 Krigsvognene stormer gjennom gatene, de styrter inn i hverandre på de brede veiene, ser ut som brennende lys, løper som lynflammer.
6 Han tar rede på sine store menn: de faller på sin vei; de går raskt til muren, dekselet er gjort klart.
7 Elveportene er slått opp, og kongens hus flyter bort.
2 Stå opp! Dra til storbyen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg har gitt deg.
3 Så reiste Jona seg og dro til Ninive slik Herren hadde sagt. Nå var Ninive en svært stor by, tre dagsreiser bred.
4 Og Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager vil Ninive bli ødelagt.
5 Og folket i Ninive trodde på Gud; de fastsatte en fasteperiode og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
6 Og nyheten nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin tronstol, tok av seg kappen og dekket seg med sekkestrie, og satt i støvet.
7 Og han lot kunngjøre i Ninive, etter kongens og hans stormenns befaling: Ingen menneske eller dyr, hverken kveg eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ha mat eller vann:
8 Og både menneskene og dyrene skal kle seg i sekkestrie, og de skal rope kraftig til Gud. La alle vende om fra sin onde ferd og de voldelige gjerningene deres hender har gjort.
5 Hva har jeg sett? De er grepet av frykt og snur tilbake; deres krigere er brutt og i flukt, uten å se seg tilbake: frykt er på alle sider, sier Herren.
6 La ikke de med raske føtter flykte, eller krigerne komme unna; i nord, ved elven Eufrat, snubler og faller de.
11 Og skal ikke jeg ha barmhjertighet med Ninive, den store byen, der det er mer enn hundre og tjue tusen personer som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, samt mye buskap?
18 La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
1 Budskapet om Nineve. Boken med Nahum fra Elkosj sin visjon.
9 De stormer byen, løper på muren; de går opp i husene og inn gjennom vinduene som en tyv.
4 Videre skal du si til dem: Dette er hva Herren har sagt: Skal ikke de som faller, bli reist opp igjen? Skal ikke den som er gått bort, vende tilbake?
5 Hvorfor fortsetter folket i Jerusalem å vende tilbake, alltid i avvik? De gir ikke opp sitt bedrageri, de kommer ikke tilbake.
6 Jeg hørte etter og lyttet, men ingen sa hva som var rett: Ingen hadde anger for sine onde gjerninger, og sa: Hva har jeg gjort? Alle går sin egen vei som en hest som stormer mot kamp.
3 Foran dem sender ilden ødeleggelse, og etter dem brenner flammen: landet er som Edens hage før dem, og etter dem et øde landskap; ingenting har blitt spart fra dem.
2 Selv om de dykker ned i dødsriket, skal min hånd hente dem opp derfra; om de stiger opp til himmelen, skal jeg få dem ned.
10 Og på den dagen, sier Herren, vil det være et rop fra fiskeporten, og et skrik fra den nye bydelen, og en stor bulder fra høydene, og klageskrik fra folkene i Dalen.
29 Hele landet flykter på grunn av lyden av ryttere og bueskyttere; de har søkt dekning i skoger og på steiner: hver by har blitt forlatt, ikke en mann bor i dem.
6 Da vil de komme etter oss, til vi får dem vekk fra byen, for de vil si: De flykter for oss som før; så vi vil flykte for dem.
7 De løper som sterke menn, de klatrer over muren som krigere; hver mann går rett frem, og linjene deres brytes ikke opp.
17 Derfor er hans nett alltid åpne, og det finnes ingen ende på hans ødeleggelse av nasjonene.
37 Sankerib, kongen av Assyria, dro bort og vendte tilbake til Ninive, hvor han ble værende.
11 Fra det landet dro han til Assur og bygde Ninive med sine brede gater og Kalah,
32 Mennene fra Ninive skal stå fram på dommens dag mot denne slekt og dømme den; for de vendte om fra sine synder etter Jonas' forkynnelse, men se, her er noe større enn Jonas.
36 Så dro Sankerib, kongen av Assyria, hjem igjen til Ninive og ble der.
3 For fra nord kommer en nasjon imot henne, som vil gjøre hennes land øde og folketomt: de er på flukt, menn og dyr har dratt bort.
26 Og han skal la et flagg bli løftet som et tegn til et fjernt folk, og plystre til dem fra jordens ender: og de vil komme raskt og plutselig.
6 For se, de drar til Assyria; Egypt vil samle dem, Memphis vil bli deres siste hvilested; deres vakre sølvkar vil bli dekket av markens planter, og torner vil vokse i teltene deres.
8 Vil ikke landet skjelve av frykt på grunn av dette, og alle som bor der sørge? Og alt vil flomme over som elven, og bli opprørt og synke ned igjen som Nilen i Egypt.
8 Fiskerne vil være bedrøvet, alle som kaster snøre i Nilen vil sørge, og de som setter garn i vannet vil ha sorg i sine hjerter.
7 derfor sender Herren over dem elvens sterke og mektige vann, nemlig kongen av Assyria og all hans prakt: Det skal strømme opp over alle sine bredder og over alt som flyter.
12 Og de vil vandre omkring fra hav til hav, og fra nord selv til øst, løpe hit og dit i søken etter Herrens ord, men de vil ikke finne det.
11 Gå avkledd og vekk, dere som bor i Shafir: den som bor i Saanan har ikke kommet ut av byen; Beth-ezel er tatt bort fra sitt grunnlag, selv fra sin hvileplass.
17 De skal stemme i en klagesang over deg, og si til deg: Hvor er du blitt ødelagt, du som var beundret, hvordan er du blitt avskåret fra havet, du sterkeste by, hun og hennes folk, som spredte frykt over hele fastlandet!
9 For se, jeg kaller sammen og sender mot Babylon en flokk av store nasjoner fra nordlandet; de vil stille sine hærer mot henne, og der vil hun bli tatt: deres piler vil være som en dyktig krigers, ingen vil vende tilbake uten å treffe mål.
10 Gråt, rop ut i sorg over fjellene; og for markene i villmarken syng en klagesang, fordi de er oppbrent, slik at ingen ferdes der; det er ingen lyder av buskap; himmelens fugler og dyrene er flyktet og borte.
9 Herren har sagt: Ikke ha falske håp ved å si til dere selv, Kaldeerne vil dra bort fra oss, for de skal ikke dra bort.