Nehemja 4:7
Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;
Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;
Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.
Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.
Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.
deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.
Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.
So I stationed people in the lowest parts behind the wall, in the open areas, and I positioned them by families with their swords, spears, and bows.
Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
Og det skede, der Saneballat og Tobia og de Araber og de Ammoniter og de Asdoditer hørte, at Forbedringen havde taget til paa Murene i Jerusalem, og Rifterne begyndte at lukkes til, da optændtes deres (Vrede) saare.
But it came to pass, that when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, and that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at Jerusalems murer ble restaurert, og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
But it happened, when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the walls of Jerusalem were repaired, and the breaches began to be stopped, they were very angry,
But it came to pass, that when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, and that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
But it came to pass that, when Sanballat,{H5571} and Tobiah,{H2900} and the Arabians,{H6163} and the Ammonites,{H5984} and the Ashdodites,{H796} heard{H8085} that the repairing of the walls{H2346} of Jerusalem{H3389} went forward,{H724} [and] that the breaches{H6555} began{H2490} to be stopped,{H5640} then they were very{H3966} wroth;{H2734}
But it came to pass, that when Sanballat{H5571}, and Tobiah{H2900}, and the Arabians{H6163}, and the Ammonites{H5984}, and the Ashdodites{H796}, heard{H8085}{(H8804)} that the walls{H2346} of Jerusalem{H3389} were made up{H724}{H5927}{(H8804)}, and that the breaches{H6555}{(H8803)} began{H2490}{(H8689)} to be stopped{H5640}{(H8736)}, then they were very{H3966} wroth{H2734}{(H8799)},
But whan Saneballat, & Tobias, and ye Arabias, & Ammonites, & A?dodites herde, yt the walles of Ierusalem were made vp, and that they had begonne to stoppe vp ye gappes, they were very wroth,
But when Sanballat, & Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodims heard that the walles of Ierusalem were repayred, (for the breaches began to be stopped) then they were very wroth,
But when Sanaballat, and Tobiah, and the Arabians, Ammonites, and Asdodites, heard that the walles of Hierusalem were made vp, & that the breaches began to be stopped, they were very wroth,
¶ But it came to pass, [that] when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;
And it cometh to pass, when Sanballat hath heard, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, that lengthening hath gone up to the walls of Jerusalem, that the breeches have begun to be stopped, then it is very displeasing to them,
But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, `and' that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;
But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;
But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;
(4:1) When Sanballat, Tobiah, the Arabs, the Ammonites, and the people of Ashdod heard that the restoration of the walls of Jerusalem had moved ahead and that the breaches had begun to be closed, they were very angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han veldig sint, og i sin vrede hånte han jødene.
2 Foran landsmennene og Samarias hær sa han: Hva driver disse svake jødene med? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre jobben ferdig på en dag? Skal de få steinene som har blitt brent til å gjenoppstå fra støvet?
3 Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Bygningen deres er så svak at hvis en rev går opp på den, vil steinmuren rase sammen.
4 Hør, vår Gud, for vi er foraktet: la deres hån vendes tilbake på dem selv, og la dem bli overgitt til ødeleggelse i et land hvor de er fanger.
5 La ikke deres misgjerning bli skjult eller deres synd slettet foran deg: for de har gjort deg sint foran bygningsarbeiderne.
6 Så fortsatte vi å bygge muren, og hele muren ble koblet sammen halvveis opp; for folket arbeidet hardt.
8 Og de planla alle sammen å komme og angripe Jerusalem og skape trøbbel der.
9 Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
10 Og Juda sa: Arbeidernes styrke gir etter, og det er så mye avfall; det er umulig for oss å sette opp muren.
11 Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.
12 Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
13 Så i den laveste delen av området bak murene, på de åpne stedene, satte jeg folket opp etter familier, med deres sverd, spyd og buer.
1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre som hatet oss, at jeg hadde fullført byggingen av muren, og at det ikke var noen brudd igjen (selv om jeg på den tiden ikke hadde satt dørene på plass i portene);
2 sendte Sanballat og Gesjem melding til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av småbyene på slettene i Ono. Men deres hensikt var å skade meg.
10 Da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørte fordi det var kommet en mann for å hjelpe Israels barn.
16 Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
18 Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil hjelpe oss; derfor vil vi hans tjenere begynne å bygge: men dere har ingen del eller rett eller krav i Jerusalem.
15 Og da de som var imot oss fikk høre at vi visste om planene deres og at Gud hadde gjort deres hensikt til ingenting, gikk vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Fra det tidspunktet gjorde halvparten av mine tjenere sin del av arbeidet, og halvparten holdt spyd og skjold og buer og rustninger; og lederne sto bak Judas menn.
17 De som bygget muren og de som flyttet materialer gjorde sin del, alle arbeidet med én hånd, med sitt spyd i den andre.
18 Hver bygningsmann arbeidet med sitt sverd ved sin side. Og ved min side var det en som blåste i hornet.
19 Og jeg sa til de store og høvdingene og resten av folket: Arbeidet er stort og spredt, og vi er langt fra hverandre på muren.
12 Vi gir beskjed til kongen om at jødene som kom fra deg, har nådd oss i Jerusalem; de bygger opp igjen den opprørske og onde byen; murene er i ferd med å bli ferdige, og de murer soklene.
13 Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
1 Nå fikk fiendene til Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud;
14 Husk på, Gud, Tobia og Sanballat og hva de har gjort, og også Noadia, kvinnen som var profet, og de andre profetene som ville skremme meg.
15 Så var muren fullført på den tjuefemte dagen i måneden Elul, i løpet av femtito dager.
16 Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
4 Da forsøkte folket i landet å svekke judaernes kraft, og de gjorde dem redde under byggingen.
6 Og i det sto det: Det ryktes blant folkene, og Gesjem sier det også, at du og jødene planlegger å gjøre opprør mot kongen, og at det er derfor du bygger muren; og at du har tenkt å bli deres konge.
3 Samtidig kom Tattenai, guvernøren for landet på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosenai og deres menn til dem og spurte: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og denne muren?
4 Deretter sa de til dem: Hva heter mennene som arbeider på dette bygget?
3 De sa til meg: Den lille gruppen jøder som nå bor der i landet, er i store vanskeligheter og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, gråt jeg og sørget i flere dager, sittende på jorden. Jeg tok ikke mat og ba til himmelens Gud.
23 Da de hadde lest brevet fra kongen, skyndte Rehum og Sjinshai, skriveren, og deres venner seg til Jerusalem, til jødene, og stoppet dem med makt.
1 Da muren var ferdig og jeg hadde satt opp dørene, og dørvokterne, musikerne og levittene hadde fått sine plasser,
8 Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.
9 Så spurte vi de ansvarlige mennene, hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og disse veggene?
8 Rehum, kommandanten, og Sjinshai, skriveren, sendte et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes;
18 Disse tingene sa de, ropte ut med høy røst på jødenes språk, til folket i Jerusalem som var på muren, med den hensikt å forstyrre dem og sette frykt i dem, slik at de kunne ta byen;
7 Da jeg kom tilbake til Jerusalem, skjønte jeg hvilket ondt Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å forberede et rom for ham i Guds hus.
15 slik at man kan lete i dine forfedres historie, og dere vil oppdage i historiebøkene at denne byen har vært opprørsk og har forårsaket trøbbel for konger og land, og at det har vært opprør der; av den grunn ble byen lagt øde.
16 Vi informerer deg om at dersom byen og murene blir ferdigbygd, vil din makt i landet bortenfor elven gå tapt.
4 Byen var stor og vid: men folket i den var bare få, og husene var ikke bygget opp.
38 Og den andre gruppen av dem som ga lovprisning gikk til venstre, og jeg fulgte etter dem med halvparten av folket, på muren, over ovnstårnet, helt til den brede muren;
15 Og jeg er meget vred på de nasjonene som lever uforstyrret, for da jeg bare var litt harm, gjorde de det onde verre.
1 Da sto Eljasjib, ypperstepresten, opp sammen med sine brødre, prestene, og begynte byggingen av Fårporten. De gjorde den hellig og satte dørene på plass. De gjorde den hellig helt til Tårnet Meah, og videre til Tårnet Hananel.