Nehemja 5:9
Og jeg sa: Det dere gjør er ikke godt: burde dere ikke heller ha frykt for vår Gud, på grunn av den skammen som nasjonene kan påføre oss?
Og jeg sa: Det dere gjør er ikke godt: burde dere ikke heller ha frykt for vår Gud, på grunn av den skammen som nasjonene kan påføre oss?
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?
Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, for å unngå hånen fra folkeslagene, våre fiender?»
Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»
Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Bør dere ikke leve i respekt for Gud for å unngå hån fra våre fiender, hedningene?'
Og jeg sa videre: "Det dere gjør, er ikke godt. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå vanæren fra våre hedenske fiender?"
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av skammen fra de hedenske fiendene våre?
Jeg sa videre: Det dere gjør er ikke bra. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre hedenske fiender?
Jeg fortsatte: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå skammen fra våre fienders folkeslag?'
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
Jeg sa også: 'Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av den vanære hedningene, våre fiender?'
Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
Then I said, 'What you are doing is not right. Shouldn’t you walk in the fear of our God to avoid the reproach of the nations, our enemies?'
Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, de andre nasjonene?'
Fremdeles sagde jeg: Det er ikke en god Ting, som I gjøre; skulde I ikke vandre i vor Guds Frygt for Hedningernes, vore Fjenders, Forsmædelsers Skyld?
Also I said, It is not good that ye do: ought ye not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our emies?
Jeg sa også: Det er ikke bra det dere gjør; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hånet fra våre hedenske fiender?
Also I said, What you are doing is not good. Should you not walk in the fear of our God because of the reproach of the nations, our enemies?
Also I said, It is not good that ye do: ought ye not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our enemies?
Jeg fortsatte: Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av forakten fra våre fiender blant nasjonene?
Og jeg sa, 'Det dere gjør er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av vanæren fra våre fiendenasjoner?
Også sa jeg: Det dere gjør, er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, på grunn av hånden fra fienden, våre folkeslag?
Also I said,{H559} The thing that{H1697} ye do{H6213} is not good:{H2896} ought ye not to walk{H3212} in the fear{H3374} of our God,{H430} because of the reproach{H2781} of the nations{H1471} our enemies?{H341}
Also I said{H559}{(H8799)}, It is not good{H2896} that{H1697} ye do{H6213}{(H8802)}: ought ye not to walk{H3212}{(H8799)} in the fear{H3374} of our God{H430} because of the reproach{H2781} of the heathen{H1471} our enemies{H341}{(H8802)}?
And I sayde: It is not good that ye do. Oughte ye not to walke in the feare of God, because of the rebuke of the Heythen oure enemies?
I said also, That which ye do, is not good. Ought ye not to walke in the feare of our God, for the reproche of the heathen our enemies?
And Nehemia saide, It is not good that ye do: Ought ye not to walke in the feare of our God, because of the rebuke of the heathen that are our enemies?
Also I said, It [is] not good that ye do: ought ye not to walk in the fear of our God because of the reproach of the heathen our enemies?
Also I said, The thing that you do is not good: ought you not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
And I say, `Not good `is' the thing that ye are doing; in the fear of our God do ye not walk, because of the reproach of the nations our enemies?
Also I said, The thing that ye do is not good: ought ye not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
Also I said, The thing that ye do is not good: ought ye not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
Also I said, "The thing that you do is not good. Ought you not to walk in the fear of our God, because of the reproach of the nations our enemies?
Then I said,“The thing that you are doing is wrong! Should you not conduct yourselves in the fear of our God in order to avoid the reproach of the Gentiles who are our enemies?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og det var andre som sa: Vi har gitt opp våre åkrer og vingårder for å skaffe penger til kongens skatter.
5 Men vårt kjøtt er som våre landsmenns kjøtt, og våre barn som deres barn: og nå gir vi våre sønner og døtre i andres hender, for å være deres tjenere, og noen av våre døtre er allerede tjenere: og vi har ingen makt til å sette en stopper for det; for andre har våre åkrer og vingårder.
6 Og da jeg hørte deres klagesang og hva de sa, ble jeg svært sint.
7 Og etter å ha tenkt over det, protesterte jeg til høvdingene og lederne og sa til dem: Hver og en av dere tar renter fra sin landsmann. Og jeg samlet en stor protestforsamling.
8 Og jeg sa til dem: Vi har gjort alt vi kunne for å frigjøre våre brødre, jødene, som var tjenere og fanger hos nasjonene: og vil dere nå gi fra dere deres brødre for en pris, og skal de bli vår eiendom? Da sa de ingenting, uten å svare et ord.
10 Selv jeg og mine tjenere har tatt renter for pengene og kornet vi har gitt dem. Så nå, la oss opphøre med dette.
11 Gi dem i dag tilbake deres åkrer, vingårder, oliventrær, og hus, samt en hundredel av pengene og kornet og vinen og oljen som dere har tatt fra dem.
12 Deretter sa de: Vi vil gi dem tilbake og ikke ta noe fra dem; vi vil gjøre som du sier. Så ba jeg prestene om å ta en ed fra dem om at de ville holde denne avtalen.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
22 For jeg turde ikke av skam be kongen om en gruppe bevæpnede menn og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over hans tjenere til deres beste, men hans makt og vrede er mot alle som vender seg bort fra ham.
15 Men tidligere herskere som var før meg, gjorde folket ansvarlige for deres underhold, og tok fra dem brød og vin med en hastighet på førti sekels sølv; og til og med deres tjenere hersket over folket: men jeg gjorde ikke slik, på grunn av frykten for Gud.
16 Og jeg holdt på med arbeidet på denne muren, og vi skaffet oss ikke land; og alle mine tjenere hjalp til med arbeidet.
13 Og etter alt som har skjedd med oss på grunn av vår ondskap og store synd, og når vi ser at straffen du, Gud, har gitt oss, er mindre enn våre synders mål, og at du har spart de av oss som er her fra døden;
14 Skal vi igjen gå mot dine befalinger, ta hustruer fra folket som gjør disse avskyelige tingene? Ville du ikke da være sint på oss, til vår ødeleggelse var fullstendig, til det ikke var en eneste tilbake som slapp unna?
9 Så spurte vi de ansvarlige mennene, hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og disse veggene?
27 Skal vi da uten protest la dere gjøre alt dette store ondet, og synde mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
9 For vi er tjenere; men vår Gud har ikke vendt seg bort fra oss i vår fangenskap, men har hatt barmhjertighet med oss foran Persias konger, for å gi oss ny styrke til å bygge opp igjen Guds hus og gjøre dets ruiner vakre, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? for vi har ikke holdt dine lover,
27 Men av frykt for at deres hatere, hovmodige i stolthet, skulle si: Vår hånd er sterk, Herren har ikke gjort alt dette.
19 Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
13 For denne grunn hadde de gitt ham penger, for at jeg skulle bli overvunnet av frykt og gjøre som han sa og synde, så de kunne ha et ondt ord å si om meg og bringe skam over meg.
14 Husk på, Gud, Tobia og Sanballat og hva de har gjort, og også Noadia, kvinnen som var profet, og de andre profetene som ville skremme meg.
6 og sa: Å, min Gud, skam hindrer meg i å løfte blikket mot deg, min Gud: for våre synder har vokst høyere enn våre hoder, og vår ondskap har nådd opp til himmelen.
7 Fra våre forfedres dager til denne dag har vi vært store syndere; og for våre synder er vi og våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, fengsling, tap av eiendeler og skam, slik som det er i dag.
4 Hør, vår Gud, for vi er foraktet: la deres hån vendes tilbake på dem selv, og la dem bli overgitt til ødeleggelse i et land hvor de er fanger.
5 La ikke deres misgjerning bli skjult eller deres synd slettet foran deg: for de har gjort deg sint foran bygningsarbeiderne.
10 Og nå har dere som hensikt å ha Juda og Jerusalems barn som tjenere og tjenestekvinner under deres åk: men er det ikke synder mot Herren deres Gud blant dere selv?
11 Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.
12 Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
15 Slik er det også i disse dager min hensikt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas barn: frykt ikke.
13 Og sa til dem: Dere skal ikke la disse fangene komme hit; for det dere har tenkt å gjøre vil være en årsak til synd mot Herren for oss, noe som vil gjøre vår synd og vår feil enda større, som allerede er store nok, og hans vrede brenner mot Israel.
16 Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
17 Da irettesatte jeg lederne i Juda og sa til dem: Hva er dette onde dere gjør, ved ikke å holde sabbatsdagen hellig?
18 Var det ikke slik fedrene deres handlet, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og denne byen? Men dere fører enda mer vrede over Israel ved ikke å holde sabbaten hellig.
13 Du har gjort oss til skam for våre naboer, til hån og spott for dem rundt oss.
1 Da dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke holdt seg adskilt fra landenes folk, men har deltatt i de avskyelige skikkene til kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
32 Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag.
22 Pass på å gjøre dette med all omhu, slik at det ikke blir mer trøbbel som kan skade kongen.
35 For de har ikke vært dine tjenere i sitt kongerike, og med alle de gode tingene du ga dem, og i det store og fruktbare landet du ga dem, har de ikke vendt seg bort fra sine onde gjerninger.
6 For våre fedre har gjort det onde og syndet mot Herren vår Gud, og har vendt seg bort fra ham, vendt ansiktet bort fra Herrens hus og snudd ryggen til ham.
1 Herre, husk hva som har skjedd med oss: se vår skam.
9 For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
14 Etter å ha sett det, reiste jeg meg og sa til de store og til høvdingene og til resten av folket: Frykt ikke dem: husk Herren, som er stor og meget fryktet, og reis våpen for brødrene deres, sønnene deres og døtrene deres, konene deres og husene deres.
9 Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
13 Som det står skrevet i Moseloven, har alt dette onde kommet over oss: men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud for å vende oss fra våre onde gjerninger og komme til sann visdom.
14 Så Herren har holdt øye med denne ondskapen og latt den komme over oss: for Herren vår Gud er rettskaffen i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
19 Dine egne ondskaper vil straffe deg, og dine feil vil dømme deg: forviss deg om at det er et ondt og bittert ting å forlate Herren din Gud, og å ikke lenger frykte meg, sier Herren, hærskarenes Gud.
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være hjertesorg. Da ble jeg meget redd;
9 Og derfor har jeg tatt bort deres ære og gjort dere lave for alle folk, fordi dere ikke har holdt mine veier, og har ikke respektert meg ved å bruke loven.
23 Alt som er befalt av himmelens Gud, skal gjøres fullstendig for himmelens Guds hus; så ikke vrede kommer over kongens og hans sønners rike.