4 Mosebok 11:20
Men for en hel måned, til det kommer ut av nesene deres og blir motbydelig for dere: fordi dere har vendt dere mot Herren som er blant dere, og har grått i hans nærvær og sagt, Hvorfor forlot vi Egypt?
Men for en hel måned, til det kommer ut av nesene deres og blir motbydelig for dere: fordi dere har vendt dere mot Herren som er blant dere, og har grått i hans nærvær og sagt, Hvorfor forlot vi Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og dere vemmes av det, fordi dere har foraktet Herren som er midt iblant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
men en hel måned, til det går ut av neseborene på dere og blir dere vemmelig, fordi dere har forkastet Herren, som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor gikk vi ut fra Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»
Det blir ikke en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, og ikke tjue dager, men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: «Hvorfor dro vi ut av Egypt?»
Men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres, og det blir en motbydel for dere, fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
Men i en hel måned, til det strømmer ut av nesene deres, og blir avskyelig for dere; fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for ham og sagt: Hvorfor måtte vi forlate Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere vraket Herren som er midt iblant dere, og gråt foran ham og sa: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?
men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
men i en hel måned, inntil det stinker ved neseborene deres og blir motbydelig for dere, fordi dere har foraktet Herren blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor forlot vi Egypt?'
men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
'men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en avsky for dere, fordi dere har foraktet Herren, som er midt blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?'
but for a whole month—until it comes out of your nostrils and becomes loathsome to you—because you have rejected the LORD, who is among you, and have wailed before Him, saying, ‘Why did we ever leave Egypt?’
men i en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir avskyelig for dere. Fordi dere har forkastet Herren som er blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor gikk vi ut fra Egypt?'
(men) en Maaneds Dage, indtil det gaaer ud af eders Næse og er eder til en Afsky, fordi I have forkastet Herren, som er midt iblandt eder, og have grædt for hans Ansigt og sagt: Hvortil ere vi udgangne af Ægypten?
But even a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you: because that ye have despised the LORD which is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og det blir avskyelig for dere. For dere har foraktet Herren som er blant dere, og grått for ham, og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
But even a whole month, until it comes out at your nostrils, and it is loathsome to you; because you have despised the LORD who is among you, and have wept before Him, saying, Why did we come out of Egypt?
But even a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you: because that ye have despised the LORD which is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av neseborene på dere og blir avskyelig for dere; fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
men en hel måned, til det kommet ut av nesen på dere og blir en avsky for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og har grått for hans åsyn og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?'
men hele en måned, til det kommer ut av nesen deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Jehova som er blant dere, og har grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
but a whole month,{H2320} until it come out{H3318} at your nostrils,{H639} and it be loathsome{H2214} unto you; because{H3282} that ye have rejected{H3988} Jehovah{H3068} who is among{H7130} you, and have wept{H1058} before{H6440} him, saying,{H559} Why came we forth{H3318} out of Egypt?{H4714}
But even a whole month{H2320}{H3117}, until it come out{H3318}{(H8799)} at your nostrils{H639}, and it be loathsome{H2214} unto you: because{H3282} that ye have despised{H3988}{(H8804)} the LORD{H3068} which is among{H7130} you, and have wept{H1058}{(H8799)} before{H6440} him, saying{H559}{(H8800)}, Why came we forth{H3318}{(H8804)} out of Egypt{H4714}?
but euen a moneth longe ad vntill it come out at the nostrels of you that ye be ready to perbrake: because that ye haue cast ye Lorde a syde which is amonge you and haue wepte before him saynge: why came we out of Egipte.
but a moneth longe, tyll it go out at youre noses, and tyll ye lothe it: euen because ye haue refused the LORDE, which is amonge you, and haue wepte before him, & sayde: Wherfore wente we out of Egipte?
But a whole moneth, vntill it come out at your nostrels, and bee lothesome vnto you, because ye haue contemned the Lorde, which is among you, and haue wept before him, saying, Why came we hither out of Egypt?
But euen a moneth long, vntill it come out at the nostrels of you, and it shalbe lothsome vnto you, because that ye haue cast the Lorde aside whiche is among you, and haue wept before hym, saying: Why came we thus out of Egypt?
[But] even a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you: because that ye have despised the LORD which [is] among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
but a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome to you; because that you have rejected Yahweh who is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
unto a month of days, till that it come out from your nostrils, and it hath become to you an abomination; because that ye have loathed Jehovah, who `is' in your midst, and weep before Him, saying, Why is this? -- we have come out of Egypt!'
but a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you; because that ye have rejected Jehovah who is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
but a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you; because that ye have rejected Jehovah who is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
but a whole month, until it come out at your nostrils, and it is loathsome to you; because that you have rejected Yahweh who is among you, and have wept before him, saying, "Why did we come out of Egypt?"'"
but a whole month, until it comes out your nostrils and makes you sick, because you have despised the LORD who is among you and have wept before him, saying,“Why did we ever come out of Egypt?”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Da sa Moses: Folket jeg er hos er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt, Jeg vil gi dem kjøtt å spise for en måned.
18 Si til folket, Rens dere for i morgen, for dere skal få kjøtt å spise: for dere har klaget til Herren og sagt, Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi levde godt i Egypt: derfor vil Herren gi dere kjøtt, og det skal være mat for dere;
19 Ikke for en dag, eller fem eller ti eller tjue dager;
5 Og de klaget mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette elendige brødet.
26 Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.
11 Og de sa til Moses: «Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss bort for å dø i ødemarken? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt?»
12 «Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen av dem lot det være igjen til morgenen, og da var det makk i det og det stinket; og Moses ble sint på dem.
33 Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede igjen tent mot folket, og han sendte en alvorlig plage over dem.
2 Da gikk folket i klammeri med Moses og sa: Gi oss vann å drikke. Moses svarte: Hvorfor går dere i klammeri med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
3 Folket var sinte på Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre omkom for Herrens ansikt!
4 Hvorfor har du ført Herrens folk til denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
5 Hvorfor har du ført oss ut av Egypt til dette onde stedet? Her er det verken såkorn eller fikener eller vintrær eller annen frukt, og det er ikke vann å drikke.
2 Og alle Israels barn klaget til Moses og Aron i ørkenen:
3 Og Israels barn sa til dem: Det hadde vært bedre om Herren hadde latt oss dø i Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og hadde nok brød å spise; for dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult.
4 Den blandede folkegruppen som gikk med dem ble grepet av lyst, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
7 Og i morgen vil dere se Herrens herlighet; for Herren har hørt deres klager mot ham: og hva er vi som dere klager mot oss?
8 Og Moses sa: Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden, og fullt mål brød om morgenen; for deres klager mot Herren har nådd hans ører: hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
2 Alle Israels barn ropte mot Moses og Aron og sa: Hadde vi bare dødd i Egypt, eller til og med her i denne ørkenen!
6 Men nå tørker sjelen vår bort; det er ingenting her: vi har ikke annet enn dette manna foran oss.
13 Er det ikke nok at du har ført oss bort fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men nå ønsker du å sette deg selv som høvding over oss?
14 Og enda mer, du har ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av åkere og vingårder. Vil du blinde disse mennene? Vi vil ikke komme opp.
6 Og de sa aldri: Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egyptens land; som ledet oss gjennom en øde ørken, et land uten råd, fullt av groper, gjennom et tørt land med dyp skygge, hvor ingen reiste og hvor ingen bodde?
29 Deres lik skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er blitt talt, som er tjue år eller eldre, og som har klaget mot meg,
21 Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
5 Og hva han gjorde for dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.
10 Da folket gråt, hver mann ved døren til sitt telt, ble Herrens vrede stor, og Moses ble meget opprørt.
7 Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.
8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter til meg og sier, Gi oss kjøtt å spise.
6 For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
7 Jeg sa da til dem: La enhver av dere legge bort de avskyelige tingene deres øyne er vendt mot, og gjør dere ikke urene med Egypts avguder; jeg er Herren deres Gud.
8 Men de ville ikke høre på meg og ga ikke akt på mine ord; de la ikke bort de avskyelige tingene deres øyne var vendt mot, eller gav opp Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem for å gi full virkning til min harme mot dem i Egypts land.
28 Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere fortsette å trosse mine befalinger og lover?
18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt,
1 Folket talte ondt mot Herren, og Herren ble vred da han hørte det. Han sendte ild som brant ytterkantene av leiren.
22 Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager som de retter mot meg.
45 Dere kom tilbake og gråt for Herren, men han hørte dere ikke og lyttet ikke til dere.
34 På grunn av de førti dagene dere spionerte i landet, skal dere lide for hver dag i førti år, og dere skal erfare min mishag.
18 At dere nå vender dere bort fra Herren? Og fordi dere er troløse mot ham i dag, vil hans vrede i morgen ramme hele Israels folk.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
12 Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.
22 har alle disse menneskene, som har sett min herlighet og mine tegn som jeg har utført blant dem i Egypt og i ørkenen, likevel satt meg på prøve ti ganger og ikke fulgt mitt ord,
28 Ellers kan det bli sagt i landet hvorfra du har tatt dem: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i landet han sa han ville gi dem, og på grunn av sitt hat mot dem, har han ført dem ut for å sette dem til døden i ørkenen.
41 Men dagen etter klaget hele Israels barn mot Moses og mot Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.