4 Mosebok 11:26
To menn var fortsatt i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad; og ånden hvilte på dem. De var blant dem som var innkalt, men de hadde ikke gått ut til teltet: og profetens kraft kom over dem i leiren.
To menn var fortsatt i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad; og ånden hvilte på dem. De var blant dem som var innkalt, men de hadde ikke gått ut til teltet: og profetens kraft kom over dem i leiren.
Men to av mennene ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem; de hørte til dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til Åpenbaringsteltet, og de profeterte i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De hørte med blant de oppskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom også over dem, for de var på listen, men hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet opp, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men det ble to menn igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre het Medad; og ånden hvilte over dem; de var av dem som var skrevet, men gikk ikke ut til møtet, og de profeterte i leiren.
Men det var to menn igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte på dem, for de var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; og de profeterte i leiren.
Men to av mennene hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant de opplistede, men de hadde ikke gått ut til teltet, og de profeterte i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren.
Men to menn forble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte også over dem, selv om de stod skrevet blant de utvalgte, men de dro ikke ut til teltet – de profeterte midt i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren.
Det var to menn som var blitt igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. Selv om de var blant de som var skrevet opp, gikk de ikke ut til teltet, men profeterte i leiren.
Two men, Eldad and Medad, had remained in the camp. They were listed among the elders but had not gone out to the Tent. Yet the Spirit rested on them as well, and they prophesied in the camp.
To menn hadde blitt igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem, for de var blant de oppskrevne, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men der vare to Mænd blevne tilovers i Leiren, den enes Navn var Eldad, og den andens Navn Medad, og Aanden hvilede paa dem, thi de vare iblandt de Skrevne, men de vare (dog) ikke udgangne til Paulunet; og de propheterede i Leiren.
But there remained two of the men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they were of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad, og den andre het Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var skrevet opp, men de gikk ikke ut til møteteltet. De profeterte i leiren.
But two of the men remained in the camp, the name of one was Eldad, and the name of the other Medad; and the spirit rested upon them, and they were of those that were written, but did not go out to the tabernacle, and they prophesied in the camp.
But there remained two of the men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they were of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
Det var to menn igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, de var blant de innskrevne, men hadde ikke gått ut til Teltet, og de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var oppskrevet, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren, den enes navn var Eldad, og den andres navn var Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet ned, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
But there remained{H7604} two{H8147} men{H582} in the camp,{H4264} the name{H8034} of the one{H259} was Eldad,{H419} and the name{H8034} of the other{H8145} Medad:{H4312} and the Spirit{H7307} rested{H5117} upon them; and they were of them that were written,{H3789} but had not gone out{H3318} unto the Tent;{H168} and they prophesied{H5012} in the camp.{H4264}
But there remained{H7604}{(H8735)} two{H8147} of the men{H582} in the camp{H4264}, the name{H8034} of the one{H259} was Eldad{H419}, and the name{H8034} of the other{H8145} Medad{H4312}: and the spirit{H7307} rested{H5117}{(H8799)} upon them; and they were of them that were written{H3789}{(H8803)}, but went not out{H3318}{(H8804)} unto the tabernacle{H168}: and they prophesied{H5012}{(H8691)} in the camp{H4264}.
But there remayned.ij. of ye me in the hoste: the one called Eldad ad the other Medad. And the spirite rested apon them for they were of them that were written but they wet not out vnto the tabernacle: and they prophecied in the hoste.
But in the hoost there remayned yet two men, of whom the one was called Eldad, ye other Medad, & the sprete rested vpo them. For they were wrytten vp also, & yet were they not gone out vnto the Tabernacle, and they prophecied in the hoost.
But there remained two of the men in the hoste: the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad, and the Spirit rested vpon them, (for they were of them that were written, and went not out vnto the Tabernacle) and they prophecied in the hoste.
But there remayned two of the men in the hoast, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: And the spirite rested vpon them, (and thei were of them that were written, and went not out vnto the tabernacle) and they prophesied in the hoast.
But there remained two [of the] men in the camp, the name of the one [was] Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they [were] of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested on them; and they were of those who were written, but had not gone out to the Tent; and they prophesied in the camp.
And two of the men are left in the camp, the name of the one `is' Eldad, and the name of the second Medad, and the spirit resteth upon them, (and they are among those written, and have not gone out to the tent), and they prophesy in the camp;
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested upon them; and they were of them that were written, but had not gone out unto the Tent; and they prophesied in the camp.
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested upon them; and they were of them that were written, but had not gone out unto the Tent; and they prophesied in the camp.
But two men remained in the camp. The name of one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested on them; and they were of those who were written, but had not gone out to the Tent; and they prophesied in the camp.
Eldad and Medad But two men remained in the camp; one’s name was Eldad, and the other’s name was Medad. And the Spirit rested on them.(Now they were among those in the registration, but had not gone to the tabernacle.) So they prophesied in the camp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 En ung mann løp til Moses og sa, Eldad og Medad profeterer i leiren.
28 Da sa Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses siden sin ungdom, Min herre Moses, la dem stoppe med det.
29 Moses svarte ham: Er du misunnelig for min skyld? Bare om hele Herrens folk var profeter og Herren ville legge sin ånd på dem!
30 Så dro Moses med Israels eldste tilbake til leiren.
31 Da sendte Herren en vind som drev små fugler fra havet, slik at de falt ned over leiren og rundt om, omtrent en dags reise på hver side, i hauger om lag to alen høye over jorden.
32 Hele den dagen og natten, og dagen etter, samlet folket fuglene; den minste mengden en person fikk var ti homer; og de spredte dem ut rundt leiren.
24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet sytti av folkets eldste og plasserte dem rundt teltet.
25 Herren kom ned i skyen og talte med ham. Han tok av ånden som var over Moses og ga den til de sytti menn; når ånden kom over dem, profeterte de, men bare da.
16 Herren sa til Moses: Samle sytti av Israels eldste, som etter din vurdering er ansett med verdi og autoritet over folket; la dem komme til møteteltet og være der med deg.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der; jeg vil ta noe av ånden som er over deg og legge det på dem, slik at de kan dele byrden av folket med deg, så du ikke bærer den alene.
9 Så gikk Moses, Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste opp.
63 Alle disse ble talt av Moses og Eleasar presten da Israels barn ble talt i lavlandet av Moab ved Jordan, nær Jeriko.
64 Men blant alle disse var det ikke én av dem som ble talt av Moses og Aron presten da Israels barn ble talt i Sinais ødemark.
65 For Herren hadde sagt om dem, Døden vil helt sikkert overvinne dem i ødemarken. Og av dem alle var det kun Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, som fortsatt levde.
17 Og Moses og Aron tok disse mennene, utpekt ved navn;
9 Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaet ned sammen med den.
19 Når skyen hvilte på huset i lang tid, ventet Israels barn på Herrens ordre og dro ikke videre.
20 Noen ganger hvilte skyen på huset i to eller tre dager; da, etter Herrens ordre, holdt de sine telt der, og når Herren ga ordre, dro de videre.
38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blant dem som hadde vært i landet, ble ikke rammet av sykdom.
26 Da sa Herren til Moses og Aron:
1 Han sa til Moses: Kom opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og tilbe meg på avstand.
11 Og Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Og når Moses vendte tilbake til leiren, forlot ikke hans tjener, den unge mannen Josva, Nuns sønn, teltet.
22 Eller hvis skyen hvilte på huset i to dager, en måned eller et år uten å bevege seg, ventet Israels barn der og dro ikke videre; men når den ble løftet, dro de på sin reise.
7 Og femti menn av profetenes disipler sto på avstand og så på mens Elia og Elisja sto ved Jordans bredd.
2 Han løftet blikket og så Israel boende i sine telt, ordnet etter stammer, og Guds ånd kom over ham.
5 Herren steg ned i en skystøtte og sto ved inngangen til teltet, og kalte Aron og Miriam fram.
6 Han sa: Hør nå mine ord: Hvis det finnes en profet blant dere, vil jeg gi meg til kjenne for ham i et syn og tale i en drøm.
2 Og de kom fram for Moses med visse av Israels barn, to hundre og femti høvdinger blant folket, menn med et godt rykte, som hadde en plass i folkets forsamling.
11 Det bodde en gammel profet i Betel, og en av hans sønner kom og fortalte ham alt Guds mannen hadde gjort den dagen i Betel, og de fortalte faren om ordene han hadde sagt til kongen.
34 Og om dagen var Herrens sky over dem, når de dro fra stedet hvor de hadde satt opp teltene sine.
3 Så ga Moses og Eleasar presten dem befaling i lavlandet av Moab, ved Jordan, rett ved Jeriko, og sa:
52 Og Herren sa til Moses,
1 Folket talte ondt mot Herren, og Herren ble vred da han hørte det. Han sendte ild som brant ytterkantene av leiren.
2 Da de hadde dratt fra Rephidim og kommet til Sinai-ørkenen, slo de opp leir ved foten av fjellet. Der slo Israel leir.
13 Og Herren sa til Moses,
13 Og det skjedde at om kvelden kom det små fugler og dekket stedet, og om morgenen var det dugg rundt leirene.
16 Må Herren, Gud for alle menneskers ånder, sette en mann til å lede dette folket,
17 Som kan gå ut og inn foran dem og være deres fører; slik at Herrens folk ikke skal være som sauer uten gjeter.
11 Da mintes de de gamle dager, dagene da Moses var hans tjener: og de sa, Hvor er han som førte sin hjord opp fra havet? Hvor er han som ga sin hellige ånd blant dem,
17 Og når skyen løftet seg fra huset, dro Israels barn videre; og der hvor skyen hvilte, satte Israels barn opp sine telt.
44 Men de lyttet ikke til hans ord og gikk likevel opp til fjellets topp, men Herrens paktens ark og Moses forlot ikke leiren.
5 De kom og bar dem bort i kjortlene deres, utenfor leiren, som Moses hadde sagt.
20 Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det.
13 Da gikk Moses, Eleasar presten, og lederne av folket ut for å møte dem utenfor leiren.
16 Men dette er det som ble sagt gjennom profeten Joel:
26 Og han sa til folket: Gå bort fra teltene til disse onde mennene, uten å røre noe av det som tilhører dem, ellers blir dere straffet for deres synder.
18 Da de gikk gjennom ødemarken rundt Edoms land og Moabs land, kom de til den østlige siden av Moabs land, og slo opp teltene sine på den andre siden av Arnon; de gikk ikke inn i Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.
42 Da folket hadde samlet seg mot Moses og Aron, og så i retning av sammenkomstens telt, så de skyen dekke det, og Herrens herlighet kom til syne for deres øyne.
16 De var misunnelige på Moses blant teltene, og på Aron, Herrens hellige.