4 Mosebok 11:33
Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede igjen tent mot folket, og han sendte en alvorlig plage over dem.
Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede igjen tent mot folket, og han sendte en alvorlig plage over dem.
Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.
Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.
Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
Men mens kjøttet fremdeles var mellom tennene deres, før de hadde tygget det, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren rammet folket med en stor plage.
Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo folket med en veldig pest.
Og mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.
Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var helt tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget stor plage.
Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var fortært, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en stor plage.
Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.
Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest.
Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.
Mens kjøttet ennå var mellom tennene og før det var tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en svært stor plage.
But while the meat was still between their teeth and before it was consumed, the anger of the LORD burned against the people, and He struck them with a severe plague.
Mens kjøttet ennå var mellom deres tenner, før det ble tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo dem med en veldig pest.
Der Kjødet var endnu imellem Tænderne paa dem, før det blev aldeles fortæret, da optændtes Herrens Vrede imod Folket, og Herren slog paa Folket med en saare stor Plage.
And while the flesh was yet between their teeth, ere it was chewed, the wrath of the LORD was kindled against the people, and the LORD smote the people with a very great plague.
Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget ferdig, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo dem med en veldig plage.
And while the meat was still between their teeth, before it was chewed, the wrath of the LORD was kindled against the people, and the LORD struck the people with a very great plague.
And while the flesh was yet between their teeth, ere it was chewed, the wrath of the LORD was kindled against the people, and the LORD smote the people with a very great plague.
Men mens kjøttet enda var mellom tennene deres, før det var tyggd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.
Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et veldig slag.
Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det ble tygget, flammet Jehovas vrede opp mot folket, og Jehova slo folket med en svært stor plage.
While the flesh{H1320} was yet{H2962} between their teeth,{H8127} ere it was chewed,{H3772} the anger{H639} of Jehovah{H3068} was kindled{H2734} against the people,{H5971} and Jehovah{H3068} smote{H5221} the people{H5971} with a very{H3966} great{H7227} plague.{H4347}
And while the flesh{H1320} was yet{H2962} between their teeth{H8127}, ere it was chewed{H3772}{(H8735)}, the wrath{H639} of the LORD{H3068} was kindled{H2734}{(H8804)} against the people{H5971}, and the LORD{H3068} smote{H5221}{(H8686)} the people{H5971} with a very{H3966} great{H7227} plague{H4347}.
And whyle the flesh was yet betwene their teeth yet it was chewed vpp the wrath of the Lorde waxed whote apon the people and the Lorde slewe of the people an exceadynge myghtie slaughter.
But whyle ye flesh was yet betwene their tethe, & or euer it was vp, the wrath of the LORDE waxed whote amonge the people, and slewe them with an exceadinge greate slaughter.
While the flesh was yet betweene their teeth, before it was chewed, euen the wrath of the Lorde was kindled against the people, and the Lorde smote the people with an exceeding great plague.
And whyle the fleshe was yet betweene their teeth, & yer it was chewed vp, the wrath of the Lorde was kindled against the people, & the Lorde smote the people with an exceedyng great plague.
And while the flesh [was] yet between their teeth, ere it was chewed, the wrath of the LORD was kindled against the people, and the LORD smote the people with a very great plague.
While the flesh was yet between their teeth, before it was chewed, the anger of Yahweh was kindled against the people, and Yahweh struck the people with a very great plague.
The flesh is yet between their teeth -- it is not yet cut off -- and the anger of Jehovah hath burned among the people, and Jehovah smiteth among the people -- a very great smiting;
While the flesh was yet between their teeth, ere it was chewed, the anger of Jehovah was kindled against the people, and Jehovah smote the people with a very great plague.
While the flesh was yet between their teeth, ere it was chewed, the anger of Jehovah was kindled against the people, and Jehovah smote the people with a very great plague.
While the flesh was yet between their teeth, before it was chewed, the anger of Yahweh was kindled against the people, and Yahweh struck the people with a very great plague.
But while the meat was still between their teeth, before they chewed it, the anger of the LORD burned against the people, and the LORD struck the people with a very great plague.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Folket talte ondt mot Herren, og Herren ble vred da han hørte det. Han sendte ild som brant ytterkantene av leiren.
30 men de vendte seg ikke fra sine lyster. Mens maten ennå var i deres munn,
31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn.
34 Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folkene som hadde gitt etter for sine lyster.
5 Og de klaget mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette elendige brødet.
6 Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem så mange av Israels folk døde.
29 Så gjorde de ham vred med sin oppførsel; og han sendte sykdom over dem.
20 Men for en hel måned, til det kommer ut av nesene deres og blir motbydelig for dere: fordi dere har vendt dere mot Herren som er blant dere, og har grått i hans nærvær og sagt, Hvorfor forlot vi Egypt?
21 Da sa Moses: Folket jeg er hos er seks hundre tusen fotfolk; og du har sagt, Jeg vil gi dem kjøtt å spise for en måned.
22 Skal flokkene og buskapene slaktes for dem? Eller skal all fisken i havet samles for at de skal bli mette?
31 Da sendte Herren en vind som drev små fugler fra havet, slik at de falt ned over leiren og rundt om, omtrent en dags reise på hver side, i hauger om lag to alen høye over jorden.
32 Hele den dagen og natten, og dagen etter, samlet folket fuglene; den minste mengden en person fikk var ti homer; og de spredte dem ut rundt leiren.
16 Det var disse som, påvirket av Bileam, førte Israels barn til synd mot Herren ved Peor, slik at det kom pest over Herrens folk.
22 Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.
18 Si til folket, Rens dere for i morgen, for dere skal få kjøtt å spise: for dere har klaget til Herren og sagt, Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi levde godt i Egypt: derfor vil Herren gi dere kjøtt, og det skal være mat for dere;
15 For Herrens hånd var imot dem og sørget for deres undergang, til de alle var døde.
3 Stedet ble kalt Tabera, på grunn av Herrens ild som hadde brent blant dem.
4 Den blandede folkegruppen som gikk med dem ble grepet av lyst, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
8 Han fulgte etter israelitten inn i teltet og stakk spydet gjennom dem begge, både mannen og kvinnen. Da stanset pesten blant Israels barn.
9 Men pesten hadde ført til at tjuefire tusen mistet livet.
37 de mennene som talte ondt om landet, døde av pest foran Herren.
35 Så sendte Herren en plage over folket fordi de hadde laget oksen som Aron hadde laget.
10 Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget,
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen av dem lot det være igjen til morgenen, og da var det makk i det og det stinket; og Moses ble sint på dem.
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter til meg og sier, Gi oss kjøtt å spise.
10 Da folket gråt, hver mann ved døren til sitt telt, ble Herrens vrede stor, og Moses ble meget opprørt.
15 Så valgte David sykdommen; og det var den tiden av innhøstningen, da sykdommen kom blant folket og drepte syttifire tusen menn fra Dan til Beer-Sjeba.
35 Og de gjorde ende på alle plantene i deres land, tok all jordens frukt for føde.
50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten.
13 Da ble Herren vred på Israel, og han lot dem vandre i ødemarken i førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne var død.
34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,
8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?
41 Men dagen etter klaget hele Israels barn mot Moses og mot Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
12 Israels barns klager har nådd mine ører: si til dem nå, Ved natt skal dere få kjøtt å spise, og om morgenen brød i fullt mål; og dere skal få se at jeg er Herren deres Gud.
28 Han sendte dem ned midt i leiren, omkring deres telt.
21 Gå bort fra disse menneskene, så jeg kan sende plutselig ødeleggelse over dem.
45 Gå bort fra disse menneskene, så jeg kan sende plutselig ødeleggelse over dem. Og de falt ned på sine ansikter.
12 Og dette vil være sykdommen som Herren vil sende over alle folkene som har kriget mot Jerusalem: deres kjøtt vil råtne bort mens de står på føttene, deres øyne vil råtne i hodet, og tungene i munnen.
17 For hvis du gjør det, vil Herrens vrede brenne mot deg, himmelen stenges så det ikke blir regn, og landet gir ingen frukt; og på kort tid vil du bli utryddet fra det gode landet Herren gir deg.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
21 Herren skal la plage ramme deg til du er utryddet fra det landet du er på vei til å innta.
40 Da raste Herrens vrede mot hans folk, og han ble sint på sin arv.
17 Var ikke synden med Peor nok for oss, som vi ikke ennå har blitt renset fra til denne dag, selv om en plage kom over Herrens folk?
21 Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.
24 De skal bli ødelagt fra mangel på mat, overvunnet av brennende varme og bitter ødeleggelse; dyrenes tenner vil jeg sende mot dem, med gift fra markens ormer.