4 Mosebok 23:20
Se, jeg har fått befaling om å gi velsignelse; han har gitt velsignelse som jeg ikke kan ta bort.
Se, jeg har fått befaling om å gi velsignelse; han har gitt velsignelse som jeg ikke kan ta bort.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne. Han har velsignet, og jeg kan ikke oppheve det.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre det om.
Se, til å velsigne har jeg fått; han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått ordre om å velsigne, og han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; og han har velsignet; og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; når han har velsignet, kan jeg ikke endre det.
Se, å velsigne har jeg fått i oppdrag. Han har velsignet, og jeg kan ikke endre det.
Se, jeg har mottatt et bud om å velsigne; og han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått beskjed om å velsigne, og han har velsignet; jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har mottatt et bud om å velsigne; og han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
'Behold, I have received a command to bless; He has blessed, and I cannot change it.'
Se, jeg har fått oppdrag til å velsigne; når han har velsignet, kan jeg ikke tilbakekalle det.
See, jeg haver taget mig for at velsigne; og han velsignede, og jeg kan ikke afvende det.
Behold, I have received commandment to bless: and he hath blessed; and I cannot reverse it.
Se, jeg har fått oppdrag om å velsigne; og han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre det om.
Behold, I have received a commandment to bless, and he has blessed, and I cannot reverse it.
Behold, I have received commandment to bless: and he hath blessed; and I cannot reverse it.
Se, jeg har fått at jeg skal velsigne: Han har velsignet, og jeg kan ikke forandre det.
Se, jeg har fått i oppdrag å velsigne, ja, Han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.
Se, jeg har mottatt et påbud om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Behold, I have received{H3947} [commandment] to bless:{H1288} And he hath blessed,{H1288} and I cannot reverse{H7725} it.
Behold, I have received{H3947}{(H8804)} commandment to bless{H1288}{(H8763)}: and he hath blessed{H1288}{(H8765)}; and I cannot reverse{H7725}{(H8686)} it.
beholde I haue begon to blesse and haue blessed and can not goo backe there fro.
Beholde, I am brought hither to blesse, I blesse, & can not go backe there fro.
Behold, I haue receiued commandement to blesse: for he hath blessed, and I cannot alter it.
Beholde, I haue taken vpon me to blesse: for he hath blessed, and it is not in my power to aulter it.
Behold, I have received [commandment] to bless: and he hath blessed; and I cannot reverse it.
Behold, I have received [commandment] to bless: He has blessed, and I can't reverse it.
Lo, to bless I have received: Yea, He blesseth, and I `can'not reverse it.
Behold, I have received `commandment' to bless: And he hath blessed, and I cannot reverse it.
Behold, I have received [commandment] to bless: And he hath blessed, and I cannot reverse it.
Behold, I have received a command to bless. He has blessed, and I can't reverse it.
Indeed, I have received a command to bless; he has blessed, and I cannot reverse it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og med ordene som Herren hadde gitt ham, sa han: Fra Aram har Balak sendt bud etter meg, Moabs konge fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, vis vrede mot Israel.
8 Hvordan kan jeg forbanne det Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg vise vrede mot dem Herren ikke er vred på?
9 Fra toppen av klippene ser jeg ham, skuende ned fra høydene: Det er et folk som bor alene, som ikke regnes blant nasjonene.
19 Gud er ikke en mann, så han skulle lyve; heller ikke et menneskesønn, så han skulle ombestemme seg: hva han har sagt, vil han ikke gjøre? Og vil han ikke sette i verk sine ord?
11 Så sa Balak til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg sendte bud etter deg for at du skulle forbanne fiendene mine, og se, du har velsignet dem.
12 Og som svar sa han: Er jeg ikke beordret til å si bare det Herren legger i min munn?
13 Og Balak sa til ham: Kom med meg nå til et annet sted hvor du ikke vil kunne se dem alle, men bare utkanten av dem; og derfra skal du forbanne dem.
12 Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.
21 Han har ikke sett noe ondt i Jakob eller urett i Israel: Herren hans Gud er med ham, og kongens rop av glede er blant dem.
25 Så sa Balak til Bileam: Hvis du ikke vil forbanne dem, må du i det minste ikke velsigne dem.
26 Men Bileam svarte Balak: Har jeg ikke sagt til deg, jeg kan bare gjøre det Herren sier?
17 For jeg vil gi deg stor ære, og hva du enn sier til meg, skal jeg gjøre. Kom, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg.
18 Men Bileam svarte Balaks tjenere: Selv om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gjøre noe, hverken stort eller lite, utover det Herren min Gud befaler.
26 I dag legger jeg fram for deg en velsignelse og en forbannelse:
27 Velsignelsen hvis du hører på Herrens, din Guds, befalinger, som jeg gir deg i dag.
14 og sa: Jeg skal velsigne deg rikelig og gjøre ditt avkom tallrikt.
3 De som er gode mot deg, skal jeg velsigne, og de som gjør deg urett, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.
9 Han la seg til ro som en løve, som en løvinne: hvem tør vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg.
10 Da ble Balak rasende mot Bileam, og han slo sammen hendene i sinne og sa til Bileam: Jeg sendte bud på deg for å forbanne mine fiender, men tre ganger har du velsignet dem.
11 Gå nå raskt tilbake til ditt sted; jeg hadde tenkt å gi deg en ærefull plass, men nå har Herren hindret deg fra å få ære.
12 Da sa Bileam til Balak: Sa jeg ikke til de sendebudene du sendte til meg,
13 om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overtre Herrens ordre, for å gjøre noe godt eller ondt etter eget ønske; alt Herren sier vil jeg si.
6 Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje jeg da kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
5 Men Herren din Gud ville ikke høre på Balaam; Herren forvandlet forbannelsen til velsignelse for deg fordi han elsket deg.
23 Ingen ond makt har effekt mot Jakob, ingen hemmelig kunst mot Israel; i rette tid skal det bli sagt om Jakob og Israel: Se hva Gud har gjort!
10 Men jeg lyttet ikke til Bileam, og han fortsatte å velsigne dere; og jeg holdt dere trygge fra ham.
8 Herren skal sende velsignelse over deg i dine forrådshus og i alt du rekker hånden din til. Han skal velsigne deg i det landet Herren din Gud gir deg.
20 Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
23 Si til Aron og hans sønner: Dette er de ord som dere skal bruke når dere velsigner Israels barn; si til dem,
24 Må Herren velsigne deg og bevare deg:
22 De som er velsignet av Herren, skal arve landet, men de som han forbanner blir utryddet.
38 Bileam sa til Balak: Nå har jeg kommet til deg, men har jeg makt til å si noe som helst? Jeg kan bare tale det Gud legger i min munn.
17 Og han ga det til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt;
2 For de ga ikke Israels barn brød og vann da de kom til dem, men fikk Bileam til å legge en forbannelse på dem, selv om vår Gud vendte forbannelsen til en velsignelse.
1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga Israels barn før sin død.
4 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin sterke hånd har innfridd sitt ord til min far David, og sagt:
18 For Abraham skal visselig bli et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsigne seg i ham.
29 Det står i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe, verken godt eller vondt, til Jakob.
56 Lovet være Herren som har gitt hvile til sitt folk Israel, som han lovet; hvert ord av alle hans eder, som han ga ved Moses hånd, hans tjener, har blitt oppfylt.
33 Han kan ikke lete etter å se om det er godt eller dårlig, eller gjøre noen endringer i det; og hvis han bytter det for et annet, vil begge to være hellige; han vil ikke få dem tilbake igjen.
3 Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og gi deg min velsignelse; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, i samsvar med den eden jeg ga til din far Abraham;
10 Og Herren sa: Se, jeg inngår en pakt: Foran ditt folks øyne vil jeg gjøre underfulle ting som ikke er gjort noe annet sted på jorden eller i noen nasjon; og hele folket ditt skal se Herrens verk, for det jeg vil gjøre med deg, er skremmende.
1 Da Bileam så at Herren hadde lyst til å velsigne Israel, brukte han ikke som før hemmelige kunster, men vendte ansiktet mot ødemarken.
50 Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette er fra Herren: det er ikke opp til oss å si ja eller nei til deg.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
29 La folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg: Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg: forbannet være hver den som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
2 Hvis dere ikke vil lytte og ta det til hjertet for å gi mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende forbannelse over dere og legge en forbannelse på deres velsignelse: Jeg har allerede lagt en forbannelse på den, fordi dere ikke tar det til hjertet.
17 vil jeg velsigne deg rikelig og gi deg så mange etterkommere som stjernene på himmelen og sanden på havets strand. Dine etterkommere skal innta fiendens porter.