Johannes' åpenbaring 12:2
Hun var med barn; og hun ropte i fødselsveer.
Hun var med barn; og hun ropte i fødselsveer.
Hun var med barn, skrek i fødselsveer og led i det hun skulle føde.
Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde.
Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.
Og hun var med barn og ropte, som i ve, og hadde smerter for å føde.
Og hun var gravid og skrek i smerte mens hun fødte.
Og hun var med barn og ropte i fødselsveer, og hadde smerte for å føde.
Hun var gravid og ropte i fødselsnød og hadde store smerter.
Og hun var gravid og ropte ut i fødselssmerter, og pinte seg med å føde.
Og hun var gravid og ropte i fødselsveer og smerter mens hun var i ferd med å føde.
Hun var gravid og ropte i fødselssmerter, i fødselsveer og smerte for å føde.
Og hun, som var med barn, ropte i smerte under fødselen.
Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
Hun var gravid og skrek i veer og smerte mens hun skulle føde.
She was pregnant and cried out in labor, in the agony of giving birth.
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
og hun var frugtsommelig og raabte i Barnsnød, og havde haarde Fødselssmerter.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delived.
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
And she was with child, and she cried out in labor and in pain to give birth.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delivered.
Hun var med barn. Hun ropte i smerte, arbeidende med fødsel.
Hun var med barn og ropte i smerte mens hun skulle føde.
Hun var med barn og ropte i fødselsveer og smerte for å føde.
and{G2532} she was with{G1722} child;{G1064} and{G2532} she crieth out, travailing{G5605} in birth,{G5605} and{G2532} in pain{G928} to be delivered.{G5088}
And{G2532} she being{G2192}{(G5723)} with{G1722} child{G1064} cried{G2896}{(G5719)}, travailing in birth{G5605}{(G5723)}, and{G2532} pained{G928}{(G5746)} to be delivered{G5088}{(G5629)}.
And she was wt chylde and cryed travayllinge in byrth and payned redy to be delyvered.
And she was with childe, and cryed trauaillinge in byrth, and payned redy to be delyuered.
And she was with childe, and cried traueiling in birth, and was pained readie to be deliuered.
And she was with chylde, and cryed, trauaylyng in birth, and payned redy to be delyuered.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delivered.
She was with child. She cried out in pain, laboring to give birth.
and being with child she doth cry out, travailing and pained to bring forth.
and she was with child; and she crieth out, travailing in birth, and in pain to be delivered.
and she was with child; and she crieth out, travailing in birth, and in pain to be delivered.
She was with child. She cried out in pain, laboring to give birth.
She was pregnant and was screaming in labor pains, struggling to give birth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og et stort tegn ble sett i himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene, og på hodet en krone av tolv stjerner.
3 Så ble et annet tegn sett i himmelen; en stor rød drage med sju hoder og ti horn, og på hodene sju kroner.
4 Hans hale trakk med seg en tredjedel av stjernene på himmelen ned til jorden, og dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet når hun hadde født.
5 Hun fødte en sønn, en guttebarn, som skal styre alle nasjoner med jernstav. Og barnet ble tatt opp til Gud og hans trone.
6 Kvinnen flyktet til ørkenen, der hun hadde et sted gjort klart av Gud, for at hun skulle få næring i ett tusen to hundre og seksti dager.
7 Og det ble krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen; og dragen og hans engler kjempet,
12 Gled dere derfor, himler, og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere, i stort sinne, fordi han vet at han har liten tid.
13 Og da dragen så at han var kastet ned til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.
14 Til kvinnen ble det gitt de to vingene av en stor ørn, så hun kunne flykte til ørkenen, til sitt sted, der hun blir forsørget i en tid, tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.
15 Og slangen spydde en elv av vann etter kvinnen for å feie henne bort med strømmen.
16 Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet munnen og svelget elven som dragen spydde ut av munnen.
17 Og dragen ble harm på kvinnen og gikk for å føre krig mot resten av hennes ætt, de som holder Guds bud og Jesu vitnesbyrd.
7 Før hun fikk rier, fødte hun; før riene kom, fødte hun et guttebarn.
8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kan et land fødes på én dag? Blir en nasjon født på et øyeblikk? For når Sions rier kom, fødte hun straks sine barn.
17 Som en kvinne med barn, hvis tid er nær, er i nød og skriker i sin smerte; slik har vi vært foran deg, Herre.
18 Vi har vært med barn, vi har hatt smerte, vi har født vind; ingen frelse har kommet til jorden gjennom oss, og ingen barn har kommet til verden.
21 Når en kvinne skal føde, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, glemmer hun smerten for gleden over at et menneske er født til verden.
19 Ve de som er med barn, og de som gir die i de dager!
17 Ve de som er gravide, og de som ammer i de dager!
6 Skjelv og smerte grep dem, som en kvinne i fødselsveer.
5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som ventet barn.
6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
7 Hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham i lintøy og la ham i en krybbe, for det var ikke plass for dem i herberget.
9 Hvorfor roper du så høyt nå? Har du ingen konge, har din rådgiver gått til grunne, så smertene tar deg som en fødende kvinne?
10 Vri deg i smerte, datter av Sion, lik en fødende kvinne, for nå må du dra ut av byen og bo i åkrene, og du skal komme helt til Babylon. Der vil du bli frelst, der vil Herren fri deg fra dine fienders hånd.
24 Da tiden kom for hennes fødsel, viste det seg at hun hadde tvillinger i kroppen.
13 Fødselssmerter kommer over ham: han er en uforstandig sønn, for nå er det ikke rett tidspunktet for ham å bli værende når barn skal fødes.
8 Deres hjerter vil fylles av frykt; smerter og sorger vil overmanne dem; de vil lide som en kvinne i fødsel; de vil stå målløse overfor hverandre; deres ansikter vil flamme.
23 Det skal være vanskelig for dem som er gravide, og dem som ammer på de dagene. For stor nød skal komme over landet og vrede over dette folket.
3 Av denne grunn er jeg full av bitter sorg; smerter som fødselssmerter har kommet over meg: Jeg er bøyd ned av sorgen over det jeg hører; jeg er sjokkert over det jeg ser.
6 Spør og se om det er mulig for en mann å ha fødselsveer: hvorfor ser jeg hver mann holde sine hender om livet som en kvinne i fødselsveer, og alle ansikter er blitt bleke?
3 I Ånden førte han meg bort til en ødemark. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av bespottelige navn, med sju hoder og ti horn.
4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og glitret av gull, edelstener og perler. Hun hadde en gullkopp i hånden, fylt med avskyeligheter og hennes skammelige utukt.
5 På hennes panne var det skrevet et navn, en hemmelighet: Det store Babylon, mor til skjøgene og til jordens avskyeligheter.
6 Og jeg så at kvinnen var druknet av blodet fra de hellige og de som var drept for Jesu skyld. Da jeg så henne, ble jeg fylt av stor undring.
7 Engelen sa til meg: Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg mysteriet med kvinnen og dyret som bærer henne, som har de sju hoder og ti horn.
12 Og dette skal dere ha som tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel, som betyr: Gud med oss.
31 En røst har kommet til mine ører som stemmen til en kvinne med fødselssmerter, smerten til en som gir liv til sitt første barn, stemmen til Sions datter, som kjemper for å puste, som rekker ut hendene og sier: Nå er sorgen min! for styrken har forlatt meg for dem som tar liv.
2 Si til Israels barn: Hvis en kvinne er med barn og føder en sønn, skal hun være uren i sju dager, som når hun har sin menstruasjon.
22 Se, jeg kaster henne på sykeseng, og de som driver hor med henne, i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger.
24 Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
27 Da tiden kom for henne å føde, var det tvillinger i magen.
42 og sa med høy røst: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv.
22 For vi vet at hele skapningen stønner og lider sammen helt til nå.
27 For det står skrevet: Vær glad, du som aldri har født; rop av glede, du som ikke har kjent fødselsveer; for den ensomme har flere barn enn hun som har en mann.
5 Men hvis hun føder en datter, skal hun være uren i to uker, som når hun har sin menstruasjon; og hun vil ikke være helt ren før i sekstiseks dager.
57 Da tiden kom for Elisabet til å føde, fikk hun en sønn.
23 Å du som bor i Libanon, lager boligen din blant sedrene, hvor sterkt du skal bli barmhjertig når smerten kommer over deg, som på en kvinne i fødsel!