Romerbrevet 4:20
Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
Han vaklet ikke i Guds løfte på grunn av vantro, men var sterk i tro, og ga ære til Gud.
Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
Han tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i tro, og ga ære til Gud;
I forhold til Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble styrket i troen og gav Gud ære.
Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;
Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.
He did not waver in unbelief concerning the promise of God, but he was strengthened in faith, giving glory to God,
Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
men han tvivlede ikke med Vantro paa Guds Forjættelse, men blev styrket i Troen og gav Gud Ære,
He staggered not at the pmise of God thugh unbelief; but was stng in faith, giving glory to God;
Han tvilte ikke på Guds løfte av vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære,
He did not waver at the promise of God through unbelief, but was strong in faith, giving glory to God.
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
yet, looking unto{G1519} the promise{G1860} of God,{G2316} he wavered{G1252} not{G3756} through unbelief,{G570} but{G235} waxed strong{G1743} through faith,{G4102} giving{G1325} glory{G1391} to God,{G2316}
{G1161} He staggered{G1252}{(G5681)} not{G3756} at{G1519} the promise{G1860} of God{G2316} through unbelief{G570}; but{G235} was strong{G1743}{(G5681)} in faith{G4102}, giving{G1325}{(G5631)} glory{G1391} to God{G2316};
He stackered not at the promes of God thorow vnbelefe: but was made stronge in the fayth and gave honour to God
For he douted not in the promes of God thorow vnbeleue, but was stroge in faith, and gaue God the prayse:
Neither did he doubt of the promise of God through vnbeliefe, but was strengthened in the faith, and gaue glorie to God,
He stackered not at the promise of God through vnbeliefe: but was strong in fayth, geuyng glorie to God:
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
He did not waver in unbelief about the promise of God but was strengthened in faith, giving glory to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem av loven, men også for dem av Abrahams tro, som er far for oss alle.
17 (Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag) for Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
18 Som, uten grunn til håp, i tro holdt fast ved håpet, for at han skulle bli far til mange folkeslag, som det var sagt: Så skal din ætt være.
19 Og uten å bli svak i tro tross at hans kropp nesten var som død (han var omkring hundre år gammel) og Saras morsliv ikke lenger kunne bære barn.
21 Og han var fullt overbevist om at Gud var i stand til å holde sitt løfte.
22 Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
23 Nå ble dette ikke skrevet for hans skyld alene,
24 Men også for vår, som det skal bli tilregnet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår herre, fra de døde,
8 Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom.
9 Ved tro bodde han som fremmed i det landet Gud hadde lovt ham, som i et fremmed land, bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10 For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av.
11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor, til tross for sin høye alder, fordi hun stolte på ham som hadde gitt løftet.
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
3 Hva sier Skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4 Nå, den som arbeider, blir ikke lønnen gitt som nåde, men som en skyld.
5 Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, regnes troen hans som rettferdighet.
6 Som David sier at det er en velsignelse over den mannen som Gud tilskriver rettferdighet uten gjerninger, og sier,
17 Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble satt på prøve. Han som hadde fått løftet, ga sin eneste sønn som offer.
18 Han som det var sagt om: Det er fra Isak dine etterkommere skal nevnes.
19 For han tenkte at Gud også kunne oppreise fra de døde; og i et bildespråk fikk han ham tilbake derfra.
9 Er denne velsignelsen da for de omskårne alene, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abrahams tro ble tilregnet ham som rettferdighet.
10 Hvordan ble det da regnet? Da han var omskåret, eller da han ikke var omskåret? Ikke da han var omskåret, men da han ikke var omskåret.
11 Og han fikk omskjærelsens tegn som et vitnesbyrd på den tro han hadde før omskjæringen, for at han skulle være far til alle som tror, uten å være omskåret, så rettferdigheten kan tilregnes dem.
12 Og far til omskjærelsen for dem som ikke bare er omskåret, men som også følger den tro Abraham hadde før omskjæringen.
13 For løftet til Abraham om at han skulle være arving til verden ble ikke gitt gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
6 Slik Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
23 La oss holde vitnesbyrdet om vårt håp sterkt og urokkelig, for han er trofast som har gitt sitt ord:
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
39 Alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke løftet,
15 Og etter at Abraham med tålmodighet hadde ventet, fikk han løftet oppfylt.
3 Og hvis noen ikke har tro, vil det gjøre Guds tro uten virkning?
12 Slik at dere ikke blir dovne, men følger eksempelet til dem som gjennom tro og utholdenhet arver løftene.
13 For da Gud ga Abraham løftet sitt, siden han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
1 Troen er det vi håper på, det som gir visshet om ting vi ikke ser.
2 For ved tro fikk våre forfedre Guds velbehag.
3 Ved tro forstår vi at universet ble skapt ved Guds ord, så det synlige ikke ble til av det som kan ses.
21 Som gjennom ham tror på Gud som reiste ham opp fra de døde og gav ham herlighet; slik at deres tro og håp kan være i Gud.
17 Da Gud ønsket å gjøre sitt formål klart for løftets arvinger, befestet han det med en ed,
18 så vi, som har flyktet til håpet som ligger foran oss, kan finne sterk trøst i to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve.
21 Ble ikke Abrahams, vår fars, rettferdighet bedømt ved hans gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Du ser hvordan hans tro hjalp hans gjerninger og ble fullendt ved dem.
23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
36 For, når du har gjort hva som er rett i Guds øyne, trenger du å vente før hans ord har effekt for deg.
20 For så mange løfter som Gud har gitt, i ham har de sitt ja, og derfor sier vi også amen ved ham, til Guds ære.
5 Ved tro ble Enok tatt opp til himmelen uten å se døden; han ble ikke funnet, for Gud tok ham bort. Før han ble tatt bort, fikk han vitnesbyrd om å være til glede for Gud.
6 Uten tro er det umulig å være til glede for ham, for den som kommer til Gud, må tro at han finnes og lønner dem som søker ham oppriktig.
2 Gjennom ham har vi også ved tro fått adgang til den nåde vi står i, og vi gleder oss i håpet om Guds herlighet.
17 I det åpenbares Guds rettferdighet fra tro til tro: slik det står skrevet, Den rettferdige skal leve ved tro.
13 Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som var lovt, men de så det langt borte og hilste det, og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
9 Så blir da de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.