Romerbrevet 7:11
For jeg ble forført og drept av synden, som brukte budet til å få makt.
For jeg ble forført og drept av synden, som brukte budet til å få makt.
For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
For synden tok anledning ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden, som fikk anledning ved budet, bedrog meg, og ved det drepte meg.
For synden, som fikk anledning ved budet, lurte meg til død via budet.
For synd, som utnytter budet, ledet til min død og bedrager meg.
Synden brukte budet til å forføre meg og drepte meg gjennom det.
For synden, som tok anledning ved budet, bedro meg og ved det drepte meg.
For synden, som grep anledningen gjennom budet, bedro meg og drepte meg ved det.
For synden tok anledning gjennom budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.
For synden, som benyttet budet, lurte meg og drepte meg ved det.
For synden grep anledningen ved budet, forførte meg og drepte meg ved det.
For synden grep anledningen ved budet, forførte meg og drepte meg ved det.
For synden grep en mulighet gjennom budet, bedrager meg og drepte meg ved det.
For sin, seizing the opportunity provided by the commandment, deceived me and through the commandment put me to death.
For synden, som tok anledning av budet, bedro meg og drepte meg ved det.
thi Synden, som tog Anledning af Budet, forførte mig og dræbte mig formedelst det samme.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew me.
For synden, ved å gripe anledningen gjennom budet, bedro meg og drepte meg med det.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it killed me.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew me.
For synden, som fikk anledning gjennom budet, bedro meg, og gjennom det drepte den meg.
For synden, som fikk en anledning gjennom budet, lurte meg og drepte meg ved det.
For synden, som fant anledning ved budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.
for{G1063} sin,{G266} finding{G2983} occasion,{G874} through{G1223} the commandment{G1785} beguiled{G1818} me,{G3165} and{G2532} through{G1223} it{G846} slew{G615} me.
For{G1063} sin{G266}, taking{G2983}{(G5631)} occasion{G874} by{G1223} the commandment{G1785}, deceived{G1818}{(G5656)} me{G3165}, and{G2532} by{G1223} it{G846} slew{G615}{(G5656)} me.
For synne toke occasion by the meanes of the comaundement and so disceaved me and by the selfe commaundement slewe we.
For synne toke occasion at the comaundement, and disceaued me, and slewe me by the same commaundement.
For sinne tooke occasion by the commandement, and deceiued me, and thereby slewe me.
For sinne, takyng occasion by the commaundement, hath deceaued me, and by the same slewe me.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew [me].
for sin, finding occasion through the commandment, deceived me, and through it killed me.
for the sin, having received an opportunity, through the command, did deceive me, and through it did slay `me';
for sin, finding occasion, through the commandment beguiled me, and through it slew me.
for sin, finding occasion, through the commandment beguiled me, and through it slew me.
for sin, finding occasion through the commandment, deceived me, and through it killed me.
For sin, seizing the opportunity through the commandment, deceived me and through it I died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For da vi levde etter vår natur, virket de syndige lidenskapene oppbrakt av loven i kroppene våre, slik at vi bar dødens frukt.
6 Men nå er vi frigjort fra loven, ved å ha dødd for det som holdt oss fanget; så vi tjener i Åndens nye liv, ikke etter bokstavens gamle vei.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte. Men jeg ville ikke kjent synden uten loven: for jeg ville ikke ha visst om begjær hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8 Men synden, som grep anledning gjennom budet, vekket i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
9 Det var en tid da jeg levde uten loven: men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
10 Og jeg oppdaget at budet som skulle gi liv, faktisk førte til død for meg.
12 Men loven er hellig, og budene er hellige, rette og gode.
13 Var det da det gode som førte til død for meg? På ingen måte. Men synden som skulle bli synlig som synd, arbeidet død i meg gjennom det gode; for at synden ved budet skulle fremstå som langt mer ond.
14 For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt til synden.
15 Jeg forstår ikke mine egne handlinger; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17 Det er altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt: jeg har viljen, men ikke evnen til å gjøre det gode.
19 For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21 Så jeg ser en lov som sier at når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede i meg.
22 I mitt indre gleder jeg meg over Guds lov,
23 Men jeg ser en annen lov i lemmene mine som kjemper mot loven i mitt sinn, og holder meg fanget under syndens lov som er i lemmene mine.
24 Jeg er ulykkelig! Hvem skal fri meg fra denne dødelige kroppen?
25 Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg altså med mitt sinn Guds lov, men med mitt kjød syndens lov.
2 For loven om Åndens liv i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3 Det som loven ikke kunne gjøre fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds skikkelse, som et offer for synd; han dømte synden i kjødet.
14 Men hver og en blir fristet når han blir dratt bort og lokket av sin egen lyst.
15 Når lysten blir unnfanget, føder den synd; og synden, når den er moden, føder død.
17 Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, blir funnet som syndere, er da Kristus en syk tjener? Slett ikke!
18 For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19 For ved loven har jeg dødd for loven, for at jeg skal leve for Gud.
56 Dødens smerte er synd; og syndens makt er loven:
7 Men hvis, fordi jeg er usann, Gud blir sett som sann og får mer ære, hvorfor skal jeg da dømmes som synder?
11 Se på dere selv som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
12 La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere adlyder dens lyster.
11 Han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, er også den som sa: Du skal ikke slå i hjel. Hvis du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, er du blitt en lovbryter.
7 For den som er død, er frigjort fra synden.
20 Men loven kom til for at overtredelsen skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda større.
21 Slik at, som synden hersket i døden, slik skal nåden herske ved rettferdighet til evig liv gjennom Jesus Kristus, vår Herre.
12 Derfor, slik som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, slik har døden nådd alle mennesker, fordi alle har syndet.
13 For fram til loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
20 For ved lovens gjerninger blir intet menneske rettferdig for ham, for gjennom loven kommer erkjennelse av synd.
4 Den som synder, bryter loven, for synd er lovbrudd.
14 For synden skal ikke ha makt over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15 Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt ifra!
16 Vet dere ikke at når dere byr dere fram som tjenere til lydighet, så er dere tjenere for den dere adlyder, enten til død, hvis dere adlyder synden, eller til rettferdighet, hvis dere adlyder Gud?
23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
12 Alle som har syndet uten loven, vil bli ødelagt uten loven, og de som har syndet med loven, vil bli dømt etter loven;
1 Hva skal vi si da? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større?
2 På ingen måte. Hvordan kan vi som er døde fra synden fortsette å leve i den?
21 Hvilken frukt hadde dere da i de tingene dere nå skammer dere over? For slutten på slike ting er døden.
18 Dermed er den tidligere loven satt til side fordi den var svak og uten nytte.
11 Israel har syndet og brutt pakten jeg inngikk med dem, de har tatt av det forbannede, handlet som tyver og lagt det blant sine eiendeler.
9 og skjønner at loven ikke er for dem som lever rettskaffent, men for lovløse og opprørske, ugudelige og syndere, uhelige og vanhellige, dem som slår ihjel sin far eller mor, mordere,