Ruts bok 1:11
Men Noomi sa: «Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: «Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: Vend om, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt morsliv som kan bli ektemennene deres?
Men No'omi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli menn for dere?
Men Noomi sa: Vend tilbake, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv som kan bli deres ektemenn?
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i mitt skjød som kan bli ektemenn for dere?»
Men Noomi sa: Vend om, mine døtre: hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
Men Naomi sa: Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere følge meg? Er det noen sønner i magen min som kan bli deres ektemenn?
Noomi svarte: «Vend tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere bli med meg? Har jeg enda sønner i magen, som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i magen som kan bli deres menn?»
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?»
Naomi svarte: 'Vend tilbake, mine døtre; hvorfor vil dere følge meg? Er det fortsatt noen sønner i mitt liv som kan bli deres ektemenn?'
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?»
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt morsliv, som kunne bli deres menn?
But Naomi replied, "Return home, my daughters. Why would you come with me? Do I still have sons in my womb who could become your husbands?
Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?»
Da sagde Noomi: Vender tilbage, mine Døttre, hvorfor ville I gaae med mig? mon jeg har Børn ydermere i mit Liv, som kunde blive eders Mænd?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? are there yet any more sons in my womb, that they may be your husbands?
Men Noomi sa: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
And Naomi said, Turn back, my daughters: why will you go with me? Are there still sons in my womb, that they may be your husbands?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? are there yet any more sons in my womb, that they may be your husbands?
Noemi sa, Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: «Snu tilbake, mine døtre; hvorfor skulle dere følge meg? Har jeg ennå sønner som kan bli deres menn?
Men Noomi sa: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
And Naomi{H5281} said,{H559} Turn again,{H7725} my daughters:{H1323} why will ye go{H3212} with me? have I yet sons{H1121} in my womb,{H4578} that they may be your husbands?{H582}
And Naomi{H5281} said{H559}{(H8799)}, Turn again{H7725}{(H8798)}, my daughters{H1323}: why will ye go{H3212}{(H8799)} with me? are there yet any more sons{H1121} in my womb{H4578}, that they may be your husbands{H582}?
But Naemi sayde: Turne agayne my doughters, why wolde ye go with me? How can I haue children eny more in my body, to be youre husbandes?
But Naomi saide, Turne againe, my daughters: for what cause will you go with me? are there any mo sonnes in my wombe, that they may bee your husbands?
And Naomi sayde, Turne againe my daughters: for what cause will you go with me? Are there any moe children in my wombe, to be your husbandes?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? [are] there yet [any more] sons in my womb, that they may be your husbands?
Naomi said, Turn again, my daughters: why will you go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
And Naomi saith, `Turn back, my daughters; why do ye go with me? are there yet to me sons in my bowels that they have been to you for husbands?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
And Naomi said, Turn again, my daughters: why will ye go with me? have I yet sons in my womb, that they may be your husbands?
Naomi said, "Go back, my daughters. Why do you want to go with me? Do I still have sons in my womb, that they may be your husbands?
But Naomi replied,“Go back home, my daughters! There is no reason for you to return to Judah with me! I am no longer capable of giving birth to sons who might become your husbands!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Vend om, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å få meg ektemann igjen. Om jeg enn sa: Jeg har håp, og fant en mann i natt og også fødte sønner,
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»
14 Da gråt de igjen høyt. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut ble hos henne.
15 Da sa Noomi: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»
16 Men Rut sa: «Tving meg ikke til å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Må Herren la det skje meg mye og mer enn det om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
18 Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, talte hun ikke mer til henne om det.
19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble det oppstyr i hele byen over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20 Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21 Jeg dro ut full, men Herren har latt meg vende tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22 Slik kom Noomi tilbake fra Moabs land, sammen med sin svigerdatter, moabittkvinnen Rut. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
1 Det skjedde i dommernes tid at det ble hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro med sin kone og sine to sønner for å bo som fremmede i Moabs land.
2 Mannens navn var Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der en tid.
3 Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
4 De tok seg moabittiske kvinner til koner. Den ene het Orpa, og den andre het Rut. De ble boende der i omtrent ti år.
5 Så døde både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
7 Hun dro bort fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
8 Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Vend tilbake, hver til sin mors hus! Må Herren være god mot dere, slik dere har vært mot de døde og mot meg.
9 Må Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem farvel, og de gråt høyt.
10 Men de sa til henne: «Nei, vi vil bli med deg tilbake til ditt folk.»
1 Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, burde jeg ikke finne et hvilested for deg hvor du kan ha det godt?
2 Og nå, er det ikke Boas, vår slektning, som du var sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt skiller han kornet fra avfallet på treskeplassen.
19 Hennes svigermor spurte henne: Hvor plukket du aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som har lagt merke til deg. Ruth fortalte svigermoren hvor hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20 Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.
21 Ruth moabittinnen sa: Ja, han sa til meg: Hold deg tett inntil mine unge menn inntil de har skåret alt kornet.
22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er best, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så du ikke blir utsatt for overlast på en annen mark.
23 Så Ruth holdt seg nær Boas' tjenestepiker og plukket aks til både tidlig og sent kornskuring var avsluttet, og hun fortsatte å bo sammen med sin svigermor.
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; og han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14 Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag, og måtte hans navn bli stort i Israel.
15 Han vil gi deg nytt liv og være din trøster når du er gammel, for din svigerdatter, som i sin kjærlighet til deg er bedre enn syv sønner, har født ham.
16 Og Naomi tok barnet og holdt det i sine armer, og hun tok seg av det.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en velstående mann fra slekten til Elimelek, og han het Boas.
2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: La meg få gå ut på marken og plukke aks etter den som lar meg finne nåde for sine øyne. Naomi svarte henne: Gå, min datter.
5 Da sa Boas til sin tjener, som hadde oppsyn med skjærerne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren som hadde oppsyn over skjærerne svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moab.
7 Hun sa til meg: La meg få plukke aks etter skjærerne. Så kom hun og har holdt på fra tidlig morgen til nå, uten å hvile.
8 Da sa Boas til Ruth: Hør på meg, min datter. Gå ikke til en annen mark for å plukke aks, men bli her hos mine tjenestepiker.
16 Da hun kom tilbake, sa svigermoren til henne: Hvordan gikk det, min datter? Og hun fortalte henne om alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og hun sa: Han ga meg disse seks mål korn og sa: Gå ikke tomhendt tilbake til din svigermor.
18 Deretter sa hun: Ikke gjør noe nå, min datter, før du ser hva som vil skje; for mannen vil ikke hvile før han har brakt saken til ende.
11 Boas svarte henne: Jeg har hørt om alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og kom til et folk du ikke kjente.
5 Da sa Boas: Den dagen du tar dette jordstykket, må du også ta med deg Rut, moabittkvinnen, den avdødes kone, slik at du kan holde navnet til den døde levende i hans arv.
12 Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en som er nærmere enn meg.
9 Og han sa: Hvem er du? Og hun svarte: Jeg er din tjenerinne Rut. Ta din tjenerinne til hustru, for du er en nær slektning.
10 Og han sa: Måtte Herren velsigne deg, min datter; enda bedre enn ved det første er denne siste kjærlighetshandlingen du har gjort, ved ikke å gå etter unge menn, enten de er rike eller fattige.
38 Men gå til min fars hus og til min slekt for å finne en kone til min sønn.
3 Så sa han til den nærmeste slektningen: Naomi, som har kommet tilbake fra landet Moab, tilbyr for betaling det jordstykket som tilhørte vår bror Elimelek.
10 Og videre har jeg tatt Rut, moabittkvinnen, som var Mahlons kone, til min kone, for å holde navnet til den avdøde mannen levende i hans arv, så hans navn ikke blir utryddet fra blant hans slektninger og fra minnet om hans by. Dere er vitner i dag.
11 Alt folket på den offentlige plassen og de ansvarlige mennene sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre denne kvinnen, som nå kommer inn i ditt hus, lik Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus. Måtte du ha rikdom i Efrata, og være stor i Betlehem.