Ruts bok 1:16

Norsk oversettelse av BBE

Men Rut sa: «Tving meg ikke til å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Men Rut sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra å følge etter deg. For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og der du overnatter, vil jeg overnatte. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men Rut svarte: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men Rut sa: Bøy meg ikke fra å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg; for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud min Gud.

  • Norsk King James

    Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg, eller vende tilbake fra å følge deg: for dit du går, vil jeg gå; og hvor du blir, vil jeg bli: ditt folk skal være mitt folk, og din Gud min Gud:

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og dra bort fra deg; for dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • o3-mini KJV Norsk

    Ruth svarte: 'Oppfordre meg ikke til å forlate deg eller snu om. For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk skal bli mitt folk, og din Gud min Gud.'

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men Rut sa: «Ikke tving meg til å forlate deg eller vende tilbake fra deg, for dit du går vil jeg gå, og der du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But Ruth replied, "Do not urge me to leave you or to turn back from following you. For wherever you go, I will go, and wherever you lodge, I will lodge. Your people will be my people, and your God will be my God.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men Rut svarte: «Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Ruth sagde: Vær mig ikke imod, at jeg skulde forlade dig og vende tilbage fra dig; thi hvor du gaaer hen, der vil jeg gaae hen, og hvor du bliver om Natten, der vil jeg blive om Natten; dit Folk er mit Folk, og din Gud er min Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And th said, Intreat me not to leave thee, or to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people shall be my people, and thy God my God:

  • KJV 1769 norsk

    Men Rut svarte: Søk ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • KJV1611 – Modern English

    And Ruth said, Do not urge me to leave you, or to turn back from following you: for where you go, I will go; and where you stay, I will stay: your people shall be my people, and your God my God:

  • King James Version 1611 (Original)

    And Ruth said, Intreat me not to leave thee, or to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people shall be my people, and thy God my God:

  • Norsk oversettelse av Webster

    Rut sa, "Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men Ruth svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg. For hvor du går vil jeg gå, og hvor du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men Rut sa: Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra å følge deg. Hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And Ruth{H7327} said,{H559} Entreat{H6293} me not to leave{H5800} thee, and to return{H7725} from following after{H310} thee, for whither thou goest,{H3212} I will go;{H3212} and where thou lodgest,{H3885} I will lodge;{H3885} thy people{H5971} shall be my people,{H5971} and thy God{H430} my God;{H430}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And Ruth{H7327} said{H559}{(H8799)}, Intreat{H6293}{(H8799)} me not to leave{H5800}{(H8800)} thee, or to return{H7725}{(H8800)} from following after{H310} thee: for whither thou goest{H3212}{(H8799)}, I will go{H3212}{(H8799)}; and where thou lodgest{H3885}{(H8799)}, I will lodge{H3885}{(H8799)}: thy people{H5971} shall be my people{H5971}, and thy God{H430} my God{H430}:

  • Coverdale Bible (1535)

    Ruth answered: Speake not to me therof, that I shulde forsake the, and turne backe from the: whithersoeuer thou goest, thither wil I go also: and loke where thou abydest, there wil I abide also: Thy people is my people, & thy God is my God.

  • Geneva Bible (1560)

    And Ruth answered, Intreate mee not to leaue thee, nor to depart from thee: for whither thou goest, I will goe: and where thou dwellest, I will dwell: thy people shall be my people, and thy God my God.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Ruth aunswered: Entreat me not to leaue thee, and to returne from after thee: for whyther thou goest, I will go also, & where thou dwellest, there I wil dwell: Thy people shalbe my people, and thy god my god:

  • Authorized King James Version (1611)

    And Ruth said, Intreat me not to leave thee, [or] to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people [shall be] my people, and thy God my God:

  • Webster's Bible (1833)

    Ruth said, "Don't entreat me to leave you, and to return from following after you, for where you go, I will go; and where you lodge, I will lodge; your people shall be my people, and your God my God;

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And Ruth saith, `Urge me not to leave thee -- to turn back from after thee; for whither thou goest I go, and where thou lodgest I lodge; thy people `is' my people, and thy God my God.

  • American Standard Version (1901)

    And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;

  • American Standard Version (1901)

    And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;

  • World English Bible (2000)

    Ruth said, "Don't entreat me to leave you, and to return from following after you, for where you go, I will go; and where you lodge, I will lodge; your people shall be my people, and your God my God;

  • NET Bible® (New English Translation)

    But Ruth replied,“Stop urging me to abandon you! For wherever you go, I will go. Wherever you live, I will live. Your people will become my people, and your God will become my God.

Henviste vers

  • Rut 2:11-12 : 11 Boas svarte henne: Jeg har hørt om alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og kom til et folk du ikke kjente. 12 Herren belønne deg for det du har gjort, og gi deg full lønn, Herren, Israels Gud, under hvis vinger du har søkt ly.
  • Jes 14:1 : 1 For Herren vil ha medfølelse med Jakob og igjen gjøre Israel til sitt spesielle folk. Han vil føre dem til deres land, og innvandreren vil bli en del av dem og bli med i Jakobs familie.
  • 2 Kor 6:16-18 : 16 Og hvilken enighet finnes det mellom Guds tempel og avguder? For vi er en levende Guds tempel; som Gud har sagt: "Jeg vil bo blant dem og vandre blant dem; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk." 17 Derfor, gå ut fra dem og vær adskilt, sier Herren, og rør ikke noe urent; og jeg vil ta dere til meg, 18 Og vil være en Far for dere; dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.
  • 1 Tess 1:9 : 9 For de selv forteller hvordan vi kom til dere, og hvordan dere vendte dere fra avgudene til å tjene den levende og sanne Gud,
  • Jos 24:18 : 18 Og Herren drev bort for oss alle folkeslagene, amorittene som bodde i landet; så vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.
  • Matt 8:19 : 19 Da kom en skriftlærd og sa til ham: Mester, jeg vil følge deg hvor du enn går.
  • Joh 13:37 : 37 Peter sa: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg er villig til å gi livet mitt for deg.
  • 2 Sam 15:21 : 21 Men Ittai fra Gat svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant livet til min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten for liv eller død, der vil din tjener være.
  • 2 Kong 2:2-6 : 2 Elia sa til Elisja: Bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel. 3 I Betel kom profetenes disipler ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag vil ta bort mesteren din fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille. 4 Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko. 5 I Jeriko kom profetenes disipler til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag vil ta bort mesteren din fra deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille. 6 Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
  • Sal 45:10 : 10 Hør, datter, gi akt og lytt; glem ditt folk og din fars hus.
  • Dan 2:47 : 47 Og kongen sa til Daniel: Sannelig, din Gud er gudenes Gud og kongers Herre, og en avslører av hemmeligheter, for du har vært i stand til å gjøre dette kjent.
  • Dan 3:29 : 29 Derfor gir jeg denne ordren: Hvert folk, nasjon eller tunge som taler ondt om Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og husene deres skal gjøres til ruinhauger. Ingen annen gud kan redde på denne måten.
  • Dan 4:37 : 37 Nå, jeg, Nebukadnesar, gir tilbedelse og pris og ære til himlenes konge; for alle hans verk er sanne og hans veier er rette: og de som går i stolthet kan han gjøre lave.
  • Hos 13:4 : 4 Men jeg er Herren din Gud, fra Egypts land; du kjenner ingen annen Gud og det finnes ingen frelser foruten meg.
  • Apg 21:13 : 13 Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
  • Luk 24:28-29 : 28 Og de nærmet seg byen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre. 29 Men de holdt ham tilbake og sa: Bli hos oss, for det blir kveld, og dagen heller mot slutten. Og han gikk inn og ble hos dem.
  • Åp 14:4 : 4 Dette er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor det enn går. Disse er blitt kjøpt fra blant menneskene som førstegrøden til Gud og Lammet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 1:17-19
    3 vers
    88%

    17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Må Herren la det skje meg mye og mer enn det om noe annet enn døden skiller meg fra deg.»

    18 Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, talte hun ikke mer til henne om det.

    19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble det oppstyr i hele byen over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»

  • Rut 1:4-15
    12 vers
    84%

    4 De tok seg moabittiske kvinner til koner. Den ene het Orpa, og den andre het Rut. De ble boende der i omtrent ti år.

    5 Så døde både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.

    6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.

    7 Hun dro bort fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De la ut på veien for å vende tilbake til Juda.

    8 Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Vend tilbake, hver til sin mors hus! Må Herren være god mot dere, slik dere har vært mot de døde og mot meg.

    9 Må Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem farvel, og de gråt høyt.

    10 Men de sa til henne: «Nei, vi vil bli med deg tilbake til ditt folk.»

    11 Men Noomi sa: «Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv som kan bli deres menn?

    12 Vend om, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å få meg ektemann igjen. Om jeg enn sa: Jeg har håp, og fant en mann i natt og også fødte sønner,

    13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»

    14 Da gråt de igjen høyt. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut ble hos henne.

    15 Da sa Noomi: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»

  • Rut 2:19-23
    5 vers
    78%

    19 Hennes svigermor spurte henne: Hvor plukket du aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som har lagt merke til deg. Ruth fortalte svigermoren hvor hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.

    20 Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.

    21 Ruth moabittinnen sa: Ja, han sa til meg: Hold deg tett inntil mine unge menn inntil de har skåret alt kornet.

    22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er best, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så du ikke blir utsatt for overlast på en annen mark.

    23 Så Ruth holdt seg nær Boas' tjenestepiker og plukket aks til både tidlig og sent kornskuring var avsluttet, og hun fortsatte å bo sammen med sin svigermor.

  • Rut 2:7-11
    5 vers
    78%

    7 Hun sa til meg: La meg få plukke aks etter skjærerne. Så kom hun og har holdt på fra tidlig morgen til nå, uten å hvile.

    8 Da sa Boas til Ruth: Hør på meg, min datter. Gå ikke til en annen mark for å plukke aks, men bli her hos mine tjenestepiker.

    9 Hold øye med åkeren de skjærer og følg etter dem. Jeg har sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg. Og når du blir tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.

    10 Da bøyde hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden jeg er en fremmed?

    11 Boas svarte henne: Jeg har hørt om alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og kom til et folk du ikke kjente.

  • Rut 2:2-3
    2 vers
    75%

    2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: La meg få gå ut på marken og plukke aks etter den som lar meg finne nåde for sine øyne. Naomi svarte henne: Gå, min datter.

    3 Så gikk hun av sted og plukket aks på åkeren etter skjærerne. Det hendte seg slik at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av slekten til Elimelek.

  • Rut 3:9-10
    2 vers
    74%

    9 Og han sa: Hvem er du? Og hun svarte: Jeg er din tjenerinne Rut. Ta din tjenerinne til hustru, for du er en nær slektning.

    10 Og han sa: Måtte Herren velsigne deg, min datter; enda bedre enn ved det første er denne siste kjærlighetshandlingen du har gjort, ved ikke å gå etter unge menn, enten de er rike eller fattige.

  • Rut 3:5
    71%

    5 Og hun sa: Jeg vil gjøre alt du sier.

  • Rut 4:10-11
    2 vers
    71%

    10 Og videre har jeg tatt Rut, moabittkvinnen, som var Mahlons kone, til min kone, for å holde navnet til den avdøde mannen levende i hans arv, så hans navn ikke blir utryddet fra blant hans slektninger og fra minnet om hans by. Dere er vitner i dag.

    11 Alt folket på den offentlige plassen og de ansvarlige mennene sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre denne kvinnen, som nå kommer inn i ditt hus, lik Rakel og Lea, som begge bygget opp Israels hus. Måtte du ha rikdom i Efrata, og være stor i Betlehem.

  • Rut 3:1
    70%

    1 Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, burde jeg ikke finne et hvilested for deg hvor du kan ha det godt?

  • Rut 1:22
    70%

    22 Slik kom Noomi tilbake fra Moabs land, sammen med sin svigerdatter, moabittkvinnen Rut. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.

  • Rut 3:16
    70%

    16 Da hun kom tilbake, sa svigermoren til henne: Hvordan gikk det, min datter? Og hun fortalte henne om alt mannen hadde gjort for henne.

  • Rut 4:13-14
    2 vers
    70%

    13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone; og han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.

    14 Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag, og måtte hans navn bli stort i Israel.

  • 1 Mos 24:38-39
    2 vers
    69%

    38 Men gå til min fars hus og til min slekt for å finne en kone til min sønn.

    39 Og jeg sa til min herre: Hva om kvinnen ikke vil komme med meg?

  • 5 Mos 15:16
    69%

    16 Men hvis han sier til dere: Jeg vil ikke forlate deg; fordi han elsker deg og din familie, og han er lykkelig hos dere;

  • 4 Mos 10:30-32
    3 vers
    69%

    30 Men han sa: Jeg vil ikke gå med dere, jeg vil dra tilbake til landet hvor jeg ble født og til mine slektninger.

    31 Og han sa: Ikke la oss være; for du vil være våre øyne, som leder oss til de rette stedene i ørkenen for å sette opp teltene våre.

    32 Og hvis du kommer med oss, vil vi gi deg en del i alt det gode som Herren gjør for oss.

  • 2 Sam 15:20
    68%

    20 Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.

  • Rut 2:5
    68%

    5 Da sa Boas til sin tjener, som hadde oppsyn med skjærerne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?

  • 1 Mos 28:15
    68%

    15 Og se, jeg vil være med deg, og beskytte deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet; jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har sagt til deg.

  • Rut 2:13
    68%

    13 Hun sa: Må jeg finne nåde for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.

  • Rut 4:5
    68%

    5 Da sa Boas: Den dagen du tar dette jordstykket, må du også ta med deg Rut, moabittkvinnen, den avdødes kone, slik at du kan holde navnet til den døde levende i hans arv.

  • Luk 9:57
    68%

    57 Mens de var på veien, sa en mann til ham: Jeg vil følge deg hvor du enn går.

  • 2 Kong 4:30
    68%

    30 Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.