Ruts bok 1:7
Hun dro bort fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
Hun dro bort fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.
Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre med henne. De gikk på veien for å vende tilbake til Juda.
Hun dro ut fra stedet der hun hadde vært, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De la i vei på veien tilbake til Juda.
Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre ble med henne. De tok veien tilbake til Juda.
Så dro hun ut fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne, og de begynte på veien tilbake til Juda land.
Derfor gikk hun ut fra det stedet der hun var, og hennes to svigerdøtre med henne; og de gikk vei for å vende tilbake til Juda.
Hun forlot stedet der hun hadde bodd, med sine to svigerdøtre med seg, og de begynte på reisen tilbake til Juda-landet.
Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.
Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.
Derfor dro hun ut fra stedet hun oppholdt seg, sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Juda.
Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.
Hun dro ut fra stedet hvor hun hadde vært, sammen med sine to svigerdøtre, og de gikk på veien for å vende tilbake til Judas land.
She left the place where she had been living, along with her two daughters-in-law, and they began to travel on the road back to the land of Judah.
Så dro hun bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De var på vei tilbake til Juda-landet.
Og hun gik ud fra det Sted, hvor hun havde været, og begge hendes Sønners Hustruer med hende; og de gik paa Veien, for at komme tilbage til Judæ Land.
Wherefore she went forth out of the place where she was, and her two daughters in law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
Hun dro fra det stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De satte kursen mot Juda-landet.
Therefore she went out from where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return to the land of Judah.
Wherefore she went forth out of the place where she was, and her two daughters in law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.
Så dro hun ut fra stedet der hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne på veien for å vende tilbake til Juda land.
Hun dro fra stedet der hun hadde oppholdt seg, og begge hennes svigerdøtre fulgte henne på veien tilbake til Juda.
And she went forth{H3318} out of the place{H4725} where she was, and her two{H8147} daughters-in-law{H3618} with her; and they went{H3212} on the way{H1870} to return{H7725} unto the land{H776} of Judah.{H3063}
Wherefore she went forth{H3318}{(H8799)} out of the place{H4725} where she was, and her two{H8147} daughters in law{H3618} with her; and they went{H3212}{(H8799)} on the way{H1870} to return{H7725}{(H8800)} unto the land{H776} of Judah{H3063}.
& so she departed from ye place where she was, & both hir sonnes wyues wt her. And as they wete by the waye to come agayne into the londe of Iuda,
Wherefore shee departed out of the place where she was, and her two daughters in law with her, and they went on their way to returne vnto the land of Iudah.
Wherfore she departed out of the place where she was, and her two daughters in lawe with her: And they went on their way to returne vnto the lande of Iuda.
Wherefore she went forth out of the place where she was, and her two daughters in law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
She went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return to the land of Judah.
And she goeth out from the place where she hath been, and her two daughters-in-law with her, and they go in the way to turn back unto the land of Judah.
And she went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
And she went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return unto the land of Judah.
She went forth out of the place where she was, and her two daughters-in-law with her; and they went on the way to return to the land of Judah.
Ruth Returns with Naomi Now as she and her two daughters-in-law began to leave the place where she had been living to return to the land of Judah,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det skjedde i dommernes tid at det ble hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro med sin kone og sine to sønner for å bo som fremmede i Moabs land.
2 Mannens navn var Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der en tid.
3 Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
4 De tok seg moabittiske kvinner til koner. Den ene het Orpa, og den andre het Rut. De ble boende der i omtrent ti år.
5 Så døde både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
8 Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Vend tilbake, hver til sin mors hus! Må Herren være god mot dere, slik dere har vært mot de døde og mot meg.
9 Må Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem farvel, og de gråt høyt.
10 Men de sa til henne: «Nei, vi vil bli med deg tilbake til ditt folk.»
11 Men Noomi sa: «Vend om, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
12 Vend om, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å få meg ektemann igjen. Om jeg enn sa: Jeg har håp, og fant en mann i natt og også fødte sønner,
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere holde dere tilbake for deres skyld og ikke få menn? Nei, mine døtre; Herrens hånd har rammet meg hardere enn dere.»
14 Da gråt de igjen høyt. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut ble hos henne.
15 Da sa Noomi: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også, etter din svigerinne.»
16 Men Rut sa: «Tving meg ikke til å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
18 Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, talte hun ikke mer til henne om det.
19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble det oppstyr i hele byen over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20 Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21 Jeg dro ut full, men Herren har latt meg vende tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22 Slik kom Noomi tilbake fra Moabs land, sammen med sin svigerdatter, moabittkvinnen Rut. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
17 Så hun plukket aks på åkeren inntil kvelden, og da hun tresket kornet, fikk hun en efa med bygg.
18 Hun bar det med seg til byen, og viste sin svigermor det hun hadde samlet. Hun ga også sin svigermor av det hun hadde til overs.
19 Hennes svigermor spurte henne: Hvor plukket du aks i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som har lagt merke til deg. Ruth fortalte svigermoren hvor hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20 Naomi sa til svigerdatteren: Måtte Herren velsigne ham, for han har vist sin godhet mot de levende og de døde. Naomi la til: Mannen er i slekt med oss, en av våre nære slektninger.
21 Ruth moabittinnen sa: Ja, han sa til meg: Hold deg tett inntil mine unge menn inntil de har skåret alt kornet.
22 Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er best, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så du ikke blir utsatt for overlast på en annen mark.
23 Så Ruth holdt seg nær Boas' tjenestepiker og plukket aks til både tidlig og sent kornskuring var avsluttet, og hun fortsatte å bo sammen med sin svigermor.
15 Og han sa: Ta din kappe og hold den utstrakt. Og hun gjorde det, og han la seks mål korn i den og ga det til henne å bære med seg, og hun dro tilbake til byen.
16 Da hun kom tilbake, sa svigermoren til henne: Hvordan gikk det, min datter? Og hun fortalte henne om alt mannen hadde gjort for henne.
17 Og hun sa: Han ga meg disse seks mål korn og sa: Gå ikke tomhendt tilbake til din svigermor.
18 Deretter sa hun: Ikke gjør noe nå, min datter, før du ser hva som vil skje; for mannen vil ikke hvile før han har brakt saken til ende.
5 Da sa Boas til sin tjener, som hadde oppsyn med skjærerne: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren som hadde oppsyn over skjærerne svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moab.
7 Hun sa til meg: La meg få plukke aks etter skjærerne. Så kom hun og har holdt på fra tidlig morgen til nå, uten å hvile.
8 Da sa Boas til Ruth: Hør på meg, min datter. Gå ikke til en annen mark for å plukke aks, men bli her hos mine tjenestepiker.
1 Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, burde jeg ikke finne et hvilested for deg hvor du kan ha det godt?
2 Og nå, er det ikke Boas, vår slektning, som du var sammen med de unge kvinnene hans? Se, i natt skiller han kornet fra avfallet på treskeplassen.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en velstående mann fra slekten til Elimelek, og han het Boas.
2 Ruth moabittinnen sa til Naomi: La meg få gå ut på marken og plukke aks etter den som lar meg finne nåde for sine øyne. Naomi svarte henne: Gå, min datter.
3 Så gikk hun av sted og plukket aks på åkeren etter skjærerne. Det hendte seg slik at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av slekten til Elimelek.
11 Boas svarte henne: Jeg har hørt om alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og kom til et folk du ikke kjente.
14 Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag, og måtte hans navn bli stort i Israel.
15 Han vil gi deg nytt liv og være din trøster når du er gammel, for din svigerdatter, som i sin kjærlighet til deg er bedre enn syv sønner, har født ham.
16 Og Naomi tok barnet og holdt det i sine armer, og hun tok seg av det.
5 Og hun sa: Jeg vil gjøre alt du sier.
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt slik hennes svigermor hadde sagt til henne.
3 Så sa han til den nærmeste slektningen: Naomi, som har kommet tilbake fra landet Moab, tilbyr for betaling det jordstykket som tilhørte vår bror Elimelek.
3 Da de sju årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk til kongen for å be om sitt hus og sin jord.
10 Og han sa: Måtte Herren velsigne deg, min datter; enda bedre enn ved det første er denne siste kjærlighetshandlingen du har gjort, ved ikke å gå etter unge menn, enten de er rike eller fattige.
15 Da hun reiste seg for å plukke aks igjen, ga Boas sine unge menn ordre: La henne plukke blant de kuttede aksene, og si ingenting til henne.