1 Kongebok 22:30
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og dra inn i kampen, men du kan gjerne ha på dine klær. Israels konge kledde seg ut og dro inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og dra inn i kampen, men du kan gjerne ha på dine klær. Israels konge kledde seg ut og dro inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: "Jeg skal kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på dine kongelige klær." Så kledde Israels konge seg ut og gikk i kamp.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.
Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil forkledde meg for å gå inn til striden; men du skal ta på deg kappe. Så kongen av Israel forkledde seg og gikk inn i striden."
Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ha på dine egne klær. Så kledde Israels konge seg ut og dro i krigen.
Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde kongen av Israel seg og gikk i kamp.
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'I will disguise myself and go into battle, but you wear your royal robes.' So the king of Israel disguised himself and went into battle.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.
Og Israels Konge sagde til Josaphat: Jeg vil forklæde mig og komme i Krigen, men tag du dine Klæder paa; og Israels Konge forklædte sig og kom i Krigen.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but you put on your robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
Kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil kle meg ut og gå inn i slaget, men du, ta på deg ditt kongelige klær." Kongen av Israel kledde seg ut og gikk inn i slaget.
Kongen av Israel sa til Josjafat: Jeg vil kle meg om, så jeg ikke blir gjenkjent som konge, og gå inn i kampen; men du kan ta på dine kongelige klær. Så kledde kongen av Israel seg om og gikk inn i kampen.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Jehoshaphat,{H3092} I will disguise{H2664} myself, and go{H935} into the battle;{H4421} but put thou on{H3847} thy robes.{H899} And the king{H4428} of Israel{H3478} disguised{H2664} himself, and went{H935} into the battle.{H4421}
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, I will disguise{H2664}{(H8692)} myself, and enter{H935}{(H8800)} into the battle{H4421}; but put thou on{H3847}{(H8798)} thy robes{H899}. And the king{H4428} of Israel{H3478} disguised{H2664}{(H8691)} himself, and went{H935}{(H8799)} into the battle{H4421}.
And the kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: Chaunge thy clothes, and come in to ye battayll in thine araie. The kinge of Israel chaunged his clothes also, and wete in to the battayll.
And the King of Israel sayde to Iehoshaphat, I will change mine apparell, and will enter into the battell, but put thou on thine apparell; the King of Israel changed himselfe, and went into the battel.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: I wil chaunge my apparell, and will enter into the battel, but put thou on thyne apparell. And the king of Israel chaunged him selfe, and went to battell.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat to disguise himself, and to go into battle, `And thou, put on thy garments.' And the king of Israel disguiseth himself, and goeth into battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will make a change in my clothing, so that I do not seem to be the king, and will go into the fight; but do you put on your robes. So the king of Israel made a change in his dress and went into the fight.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "I will disguise myself, and go into the battle; but you put on your robes." The king of Israel disguised himself, and went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat,“I will disguise myself and then enter into the battle, but you wear your royal robes.” So the king of Israel disguised himself and then entered into the battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kapper. Så kledde Israels konge seg ut, og de dro inn i kampen.
30 Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
31 Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.
32 Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
33 En mann skjøt en bue på måfå og traff Israels konge mellom leddene i rustningen. Han sa derfor til vognføreren: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.
34 Kampen ble intens den dagen; likevel holdt Israels konge seg oppe i vognen mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
29 Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
2 Så hendte det i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til kongen av Israel.
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Dere vet at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra kongen av Syria."
4 Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5 Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge.
32 Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
33 Da vognhøvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
34 Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Da sa kongen til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
2 Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet sauer og okser i stort antall for ham og folket som var med ham, og oppfordret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.
3 Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
9 Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.
10 Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på plassen ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
40 Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
41 Han skyndte seg, og tok bandasjen bort fra øynene; og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
38 Så dro profeten bort, og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med en bandasje over øynene.
9 Nå satt Israels konge og Josafat, Judas konge, hver på sin trone, iført sine kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
11 Israels konge svarte: Si til ham: La ikke den som tar på [rustningen] rose seg som den som legger den ned.
6 Til den tiden dro kong Jehoram ut fra Samaria og samlet hele Israel.
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Syrierne såret Joram.
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
18 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han sa: Dra opp og ha fremgang; de vil bli overgitt i din hånd.
44 Josjafat holdt fred med Israels konge.
15 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: Mika, skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp, og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
2 Jeroboam sa til sin kone: 'Vær så snill og reis deg opp, forkledd deg så folk ikke gjenkjenner deg som Jeroboams kone; og dra til Silo. Der er Ahija, profeten som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.
28 Han dro med Joram, sønn av Ahab, til krig mot Hasael, kongen i Syria, ved Ramot-Gilead, og syrerne såret Joram.
22 Josjia ville likevel ikke vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
31 Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
32 Så tok de på seg sekkestrie rundt lendene og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier, vær så snill å la meg leve. Han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
19 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.
20 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? En sa slik, en annen sa så.
17 Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
8 Syrias konge lå i krig med Israel og rådførte seg med sine tjenere, og sa: På det og det stedet skal min leir være.
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
22 Profeten gikk nær til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og bemerk, og se hva du gjør; for til neste år vil kongen av Syria angripe deg.
26 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joasj, kongens sønn.
11 Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
10 Israels konge sa: «Akk! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»