1 Samuelsbok 16:6
Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: «Sannelig, her står Herrens salvede for Herrens ansikt.»
Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: «Sannelig, her for Herrens ansikt står hans salvede.»
Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: 'Det må være ham; Herrens salvede er her rett foran oss.'
Og da de kom, så han Eliab og tenkte: Sannelig, Herrens salvede står her foran ham.
Og da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede foran ham.
Da de kom, så han Eliab og tenkte: «Sannelig, her står Herrens salvede foran ham.»
Da de kom, så Samuel på Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
Da de kom, la han øye på Eliab og sa: «Sannelig, Herrens salvede er ved ham.»
Da de kom, så Samuel på Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
Da de kom inn, så han Eliab og sa: "Sannelig, Herrens salvede står foran Herren."
When they arrived, Samuel saw Eliab and thought, "Surely the LORD's anointed stands here before him."
Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: "Sannelig, Herrens salvede står her foran ham."
Og det skede, der de kom, da saae han Eliab, og han tænkte: Visseligen er han for Herren hans Salvede.
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely the LORD'S anointed is before him.
Da de kom, så han på Eliab og sa: «Sannelig, Herrens salvede står foran ham.»
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely the LORD'S anointed is before him.
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely the LORD'S anointed is before him.
Da de kom, så han Eliab og tenkte: «Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.»
Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
Da de kom, så Samuel på Eliab og sa: Sannelig, Herrens utvalgte står her for ham.
And it came to pass, when they were come,{H935} that he looked{H7200} on Eliab,{H446} and said,{H559} Surely Jehovah's{H3068} anointed{H4899} is before him.
And it came to pass, when they were come{H935}{(H8800)}, that he looked{H7200}{(H8799)} on Eliab{H446}, and said{H559}{(H8799)}, Surely the LORD'S{H3068} anointed{H4899} is before him.
Now wha they came in, he behelde Eliab, & thoughte, whether he shulde be his anoynted before the LORDE.
And when they were come, hee looked on Eliab, and saide, Surely the Lordes Anointed is before him.
And when they were come, he loked on Eliab, & saide: Surelye the Lordes annoynted is before him.
¶ And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely the LORD'S anointed [is] before him.
And it cometh to pass, in their coming in, that he seeth Eliab, and saith, `Surely, before Jehovah `is' His anointed.'
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely Jehovah's anointed is before him.
And it came to pass, when they were come, that he looked on Eliab, and said, Surely Jehovah's anointed is before him.
Now when they came, looking at Eliab, he said, Clearly the man of the Lord's selection is before him.
It happened, when they had come, that he looked at Eliab, and said, "Surely Yahweh's anointed is before him."
When they arrived, Samuel noticed Eliab and said to himself,“Surely, here before the LORD stands his chosen king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans ansikt eller på høyden av hans vekst, for jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke som mennesker ser, mennesker ser det ytre, men Herren ser hjertet.
8 Da kalte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Han sa: Herren har heller ikke utvalgt denne.
9 Da lot Isai Shamma gå forbi. Han sa: Herren har heller ikke utvalgt denne.
10 Isai lot sju av sine sønner gå forbi Samuel. Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
11 Samuel sa til Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, og se, han gjeter sauene. Samuel sa til Isai: Send etter ham, for vi skal ikke sette oss før han kommer hit.
12 Han sendte bud og hentet ham. Han var rødmosset, med vakre øyne og han så godt ut. Herren sa: Stå opp, salv ham, for han er det.
13 Så tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant hans brødre. Og Herrens Ånd kom mektig over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg og dro til Rama.
1 Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utvalgt meg en konge blant hans sønner.
2 Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige, og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3 Innby Isai til offeret, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier til deg.
4 Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende for å møte ham og sa: Kommer du med fred?
5 Han sa: Med fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Helliggjør dere og kom med meg til offeret. Han helliget Isai og hans sønner, og kalte dem til offeret.
1 Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du lytte til Herrens ord.
13 Så snart dere kommer inn i byen, skal dere straks finne ham før han drar opp til det høye stedet for å spise; for folket vil ikke spise før han kommer, fordi han velsigner offeret; etterpå spiser de som er invitert. Gå opp nå, for i dag finner dere ham.
14 De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til det høye stedet.
15 Herren hadde åpenbart dette til Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
16 I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk fordi deres rop har nådd meg.
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, her er mannen jeg talte om! Han skal styre over mitt folk.
1 Da tok Samuel en flaske med olje, helte den over hodet hans, kysset ham, og sa: "Er det ikke Herren som har salvet deg til fyrste over sin arv?"
18 Da tok en av de unge mennene til orde og sa: Se, jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en tapper mann, en kriger, kyndig i tale, en vakker person; og Herren er med ham.
19 Så sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg David, din sønn, som er med sauene.
16 Da sa Samuel til Saul: Bli her, så skal jeg fortelle deg hva Herren har sagt til meg i natt. Han sa: Tal.
17 Samuel sa: "Selv om du var liten i egne øyne, ble du ikke lederen over Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel;
23 De løp og hentet ham der; og da han sto blant folket, var han høyere enn alle fra skuldrene og opp.
24 Samuel sa til folket: "Ser dere ham som Herren har utvalgt? Det er ingen som han blant hele folket." Og alt folket ropte: "Leve kongen!"
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, etter Herrens ord ved Samuel.
6 Jehu reiste seg, gikk inn i huset, og den unge mannen hellte oljen over hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, ja, over Israel.
21 David kom til Saul og stod frem for ham, og han elsket ham meget; og han ble hans våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å rekke ut din hånd og drepe Herrens salvede?
9 Da han snudde seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene hendte den dagen.
10 Da de kom til høyden, møtte en flokk profeter ham der; og Guds Ånd kom mektig over ham, og han profeterte blant dem.
10 Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød:
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.
10 Så snart han hadde ofret brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og velsigne ham.
12 Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen, og det ble fortalt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist et monument for seg selv, og snudd og dro videre til Gilgal.
13 Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet er du av Herren; jeg har utført Herrens befaling.
28 Hans eldste bror Eliab hørte når han talte til mennene, og Eliab ble sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Og hos hvem har du forlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se på slaget.
1 Samuel sa til hele Israel: «Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.
14 Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det er en gammel mann som stiger opp, kledd i en kåpe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og tilba.
15 Samuel reiste seg og dro opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte folket som var med ham, omkring seks hundre menn.
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
3 Ta så flaska med olje, og hell den over hodet hans mens du sier: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. Åpne deretter døren, og flykt uten å vente.
5 Da kom Saul, som kom etter oksene fra marken; og Saul sa: Hva lider folket siden de gråter? Og de fortalte ham ordene fra mennene i Jabesh.
12 David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai. Han hadde åtte sønner, og på Sauls tid var mannen allerede gammel.
6 Samuel sa til folket: «Det var Herren som utnevnte Moses og Aron, og som førte deres fedre opp fra Egyptens land.
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
35 Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sitte på min trone, for han skal være konge i mitt sted; og jeg har utnevnt ham til å være fyrste over Israel og Juda.
9 David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uten skyld?