1 Samuelsbok 28:5
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han svært redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv veldig.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans ble fylt av frykt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv av frykt.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.
Da Saul så den filistinske hær, ble han redd, og hjertet hans skalv voldsomt.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.
Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
When Saul saw the Philistine camp, he was terrified, and his heart trembled greatly.
Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
Der Saul saae Philisternes Leir, da frygtede han, og hans Hjerte var saare forfærdet.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
When Saul saw the army of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet skalv voldsomt.
Når Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv sterkt.
Da Saul så filisternes hær, ble han urolig, og hjertet hans ble fylt av frykt.
And when Saul{H7586} saw{H7200} the host{H4264} of the Philistines,{H6430} he was afraid,{H3372} and his heart{H3820} trembled{H2729} greatly.{H3966}
And when Saul{H7586} saw{H7200}{(H8799)} the host{H4264} of the Philistines{H6430}, he was afraid{H3372}{(H8799)}, and his heart{H3820} greatly{H3966} trembled{H2729}{(H8799)}.
But whan Saul sawe the hoost of the Philistynes, he was afrayed, and his hert was discoraged,
And when Saul saw the hoste of the Philistims, he was afraid, & his heart was sore astonied.
And when Saul sawe the hoast of the Philistines, he was afrayde, & his heart was sore astonied.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
and Saul seeth the camp of the Philistines, and feareth, and his heart trembleth greatly,
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
And when Saul saw the Philistine army he was troubled, and his heart was moved with fear.
When Saul saw the army of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
When Saul saw the camp of the Philistines, he was absolutely terrified.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skrekkslagne og meget redde.
4 Filisterne samlet seg og slo leir i Shunem, mens Saul samlet hele Israel og slo leir på Gilboa.
15 Da Saul så at han oppførte seg veldig klokt, ble han redd for ham.
12 Saul var redd for David, fordi Herren var med ham og hadde gått fra Saul.
15 Det ble en skjelving i leiren, på marken og blant hele folket; forlegningen og røverne skalv også, og jorden rystet; så det ble en veldig stor skjelving.
16 Vaktmennene til Saul i Gibea i Benjamin så opp, og se, mengden smeltet bort og flyttet seg hit og dit.
19 Videre vil Herren også overgi Israel med deg i filisternes hånd, og i morgen skal du og dine sønner være hos meg. Herren vil også overgi hele Israels hær i filisternes hånd.
20 Da falt Saul straks langflat på jorden og ble fylt av frykt over Samuels ord. Han hadde nemlig ikke spist noe hele dagen og natten, så han hadde ingen styrke igjen.
21 Kvinnen kom til Saul, og da hun så at han var sterkt urolig, sa hun: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, jeg har satt mitt liv på spill og hørt på de ordene du talte til meg.
24 Da alle Israels menn så mannen, flyktet de for ham og var meget redde.
6 Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var i nød), gjemte de seg i huler, i busker, mellom klipper, i huler og i groper.
7 Noen av hebreerne hadde krysset Jordan til Gad- og Gileadlandet, men Saul var ennå i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.
4 Hele Israel hørte at Saul hadde slått den filistiske vaktposten, og også at Filisterne avskydde Israel. Folket samlet seg hos Saul i Gilgal.
31 Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
33 Saul svarte David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra ungdommen av.
52 Det var hard krig mot filisterne alle Sauls dager, og når Saul så en mektig mann eller en tapper mann, tok han ham til seg.
10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.
7 Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da Israels barn hørte om det, ble de redde for filisterne.
7 Filisterne ble redde, for de sa: Gud er kommet inn i leiren. De sa, Ve oss! For noe slikt har ikke hendt før.
19 Det skjedde mens Saul snakket med presten, at bulderet i filisternes leir økte. Saul sa til presten: Trekk din hånd tilbake.
20 Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og dro til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en meget stor forvirring.
1 Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
2 Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Ela-dalen, der de stilte opp til kamp mot filisterne.
37 Saul spurte råd fra Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
13 Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guds-skikkelse stige opp fra jorden.
14 Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det er en gammel mann som stiger opp, kledd i en kåpe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og tilba.
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
6 Guds ånd kom mektig over Saul da han hørte disse ordene, og hans vrede ble sterkt opptent.
7 Han tok et åk med okser, hogg dem i stykker, og sendte dem ut over hele Israels grenser ved budbringernes hånd og sa: Den som ikke følger etter Saul og Samuel, slik skal det bli gjort med hans okser. Frykten for Herren falt over folket, og de dro ut som én mann.
29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.
1 David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
3 Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hær?
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt drepte på Gilboa-fjellet.
12 David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
46 Da vendte Saul tilbake fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
7 Da alle israelsmennene i dalen så at de hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet. Og filisterne kom og bosatte seg i dem.
8 Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner som hadde falt på Gilboa-fjellet.
4 Da sa Saul til våpensveinen sin: Trekk ditt sverd og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg gjennom og mishandler meg. Men våpensveinen hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
8 Neste dag skjedde det da filisterne kom for å plyndre de døde, at de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
11 Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen de fastsatte dagene, og at filisterne samlet seg i Mikmasj,
12 så tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke formildet Herrens velvilje. Jeg tvang meg derfor og ofret brennofferet.
9 David ble redd for Herren den dagen, og han sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
26 Saul befant seg på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden; og David skyndte seg for å komme unna på grunn av frykt for Saul, for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
27 Men en budbringer kom til Saul og sa: Skynd deg og kom, for filisterne har gjort et angrep på landet.
5 David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir, og David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå innenfor vognringen, og folket var leiret rundt ham.
6 Da Saul spurte Herren, svarte ikke Herren ham, verken gjennom drømmer, eller Urim, eller profetene.
24 Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
19 Saul og de andre og alle Israels menn var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
14 Kom frykt over meg og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.