2 Krønikebok 28:23
For han ofret til Damaskus' guder som hadde slått ham, og han sa: "Fordi syrernes kongers guder hjalp dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg," men de ble hans og hele Israels undergang.
For han ofret til Damaskus' guder som hadde slått ham, og han sa: "Fordi syrernes kongers guder hjalp dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg," men de ble hans og hele Israels undergang.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og han sa: Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans og hele Israels fall.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så vil de hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som slo ham. Han sa: Siden gudene til arameerkongene hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg! Men disse ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham, og sa: «Ettersom Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de hjelper meg.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syrerkongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus; han sa: Fordi gudene til kongene i Syria hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans undergang, og brakte ruin for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus som hadde slått ham, og sa: 'Ettersom syriernes kongers guder har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, slik at de hjelper meg. Men de førte ham til fall og hele Israel med ham.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til Damaskos guder, de som hadde slått ham, og sa: Fordi de syriske kongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de førte til hans undergang og til hele Israels undergang.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, så de hjelper meg.' Men de ble hans Fall og hele Israels.
He sacrificed to the gods of Damascus, who had defeated him, for he said, 'Because the gods of the kings of Aram help them, I will sacrifice to them so they may help me.' But they were the downfall of him and all of Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham; for han sa: 'Kongen av Arams guder hjelper dem, så jeg skal ofre til dem, slik at de vil hjelpe meg.' Men de var årsak til hans nederlag og for hele Israel.
Thi han offrede til Guderne i Damascus, som havde slaget ham, og sagde: Efterdi de Konger af Syriens Guder have hjulpet dem, da vil jeg offre til dem, at de og maae hjælpe mig; men de vare ham og al Israel til Fald.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: «Fordi Syrernes kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans og hele Israels fall.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, who had struck him, and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore I will sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
Han ofret til guden i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham. Han sa: «Fordi guden til syrernes konger har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans fall og hele Israels fall.
For han ofret til gudene i Damaskus, som angrep ham, og sa: Fordi guden til Arams konger gir dem hjelp, vil jeg også ofre til dem for at de skal gi meg hjelp. Men de ble årsaken til hans fall, og for hele Israel.
For he sacrificed{H2076} unto the gods{H430} of Damascus,{H1834} which smote{H5221} him; and he said,{H559} Because the gods{H430} of the kings{H4428} of Syria{H758} helped{H5826} them, therefore will I sacrifice{H2076} to them, that they may help{H5826} me. But they were the ruin{H3782} of him, and of all Israel.{H3478}
For he sacrificed{H2076}{(H8799)} unto the gods{H430} of Damascus{H1834}, which smote{H5221}{(H8688)} him: and he said{H559}{(H8799)}, Because the gods{H430} of the kings{H4428} of Syria{H758} help{H5826}{(H8688)} them, therefore will I sacrifice{H2076}{(H8762)} to them, that they may help{H5826}{(H8799)} me. But they were the ruin{H3782}{(H8687)} of him, and of all Israel{H3478}.
and dyd sacrifyce vnto the goddes of them of Damascon, which had smitten him, & sayde: The goddes of the kynges of Syria helpe them, therfore wil I offre vnto them, that they maye helpe me also, where as the same yet were a fall vnto him and to all Israel.
For he sacrificed vnto the gods of Damascus, which plagued him, and he sayd, Because the gods of the Kings of Aram helped them, I wil sacrifice vnto them, and they will helpe me: yet they were his ruine, and of all Israel.
For he offered vnto the gods of them of Damascon, which beat him: and he sayd, Because the gods of the kinges of Syria helpe them, therefore wyll I offer to them, that they may helpe me also: But they were his destruction, and the destruction of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
and he sacrificeth to the gods of Damascus -- those smiting him, and saith, `Because the gods of the kings of Aram are helping them, to them I sacrifice, and they help me,' and they have been to him to cause him to stumble, and to all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, `therefore' will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he made offerings to the gods of Damascus, who were attacking him, and said, Because the gods of the kings of Aram are giving them help, I will make offerings to them so that they may give me help. But they were the cause of his downfall, and of that of all Israel.
For he sacrificed to the gods of Damascus, which struck him; and he said, "Because the gods of the kings of Syria helped them, so I will sacrifice to them, that they may help me." But they were the ruin of him, and of all Israel.
He offered sacrifices to the gods of Damascus whom he thought had defeated him. He reasoned,“Since the gods of the kings of Syria helped them, I will sacrifice to them so they will help me.” But they caused him and all Israel to stumble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 For Herren hadde brakt Juda lavt på grunn av Ahas, Israels konge, for han hadde handlet frekt i Juda og syndet grovt mot Herren.
20 Tilgath-Pilneser, Assyrias konge, kom til ham, og plaget ham, men styrket ham ikke.
21 For Ahas tok noe fra Herrens hus, fra kongens hus og fra fyrstene, og ga det til Assyrias konge, men det hjalp ham ikke.
22 Under hans nød syndet han enda mer mot Herren, denne samme kong Ahas.
4 Han ofret og brente røkelse på haugene og på høydene og under hvert grønt tre.
5 Derfor overgav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria, som slo ham og tok en stor mengde fanger og brakte dem til Damaskus. Han ble også overkalt til kongen av Israel, som slo ham med stort tap.
24 Ahas samlet sammen objektene fra Guds hus, og hogg i stykker de hellige gjenstandene fra Guds hus, og stengte dørene til Herrens hus, og laget seg altere på hvert hjørne i Jerusalem.
25 I hver by av Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder og vekket Herrens, sine fedres Guds, vrede.
26 Nå, resten av hans gjerninger og alle hans veier, først og sist, se, de er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
27 Ahas sov med sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem; for de førte ham ikke inn i Israels kongers graver, og Hiskia, hans sønn, regjerte i hans sted.
16 På den tiden sendte kong Ahas bud til kongene av Assyria for å be om hjelp.
1 Ahas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, som David, hans far.
2 Men han fulgte kongene i Israels veier og laget også støpte bilder for Baalene.
7 Da sendte Akas budbringere til Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Kom opp og redd meg fra kongen av Syria og kongen av Israel, som har reist seg mot meg.
8 Akas tok sølvet og gullet som ble funnet i Herrens hus og fra skattkamrene i kongens hus, og sendte det som gave til kongen av Assyria.
9 Kongen av Assyria lyttet til ham. Kongen av Assyria dro opp mot Damaskus, tok det og førte innbyggerne som fanger til Kir og drepte Rezin.
10 Kongen Akas dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og så alteret som var i Damaskus. Kongen Akas sendte deretter til presten Uria et bilde av alteret, med dets utforming og hele den detaljene.
11 Presten Uria bygde alteret, helt etter de instruksjoner kong Akas hadde sendt fra Damaskus. På den måten gjorde presten Uria det før kong Akas kom tilbake fra Damaskus.
12 Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret, nærmet seg det og ofret på det.
3 Han fulgte derimot i Israels kongers fotspor, ja, han lot også sin sønn gå gjennom ilden, etter de avskyelige skikkene til de folkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
4 Han ofret og brente røkelse på offerhaugene og på høydene og under hvert grønt tre.
5 Så dro Rezin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, opp til Jerusalem for å føre krig. De omringet Akas, men klarte ikke å overvinne ham.
23 Det skjedde ved årets slutt at syrernes hær kom opp imot ham, og de dro til Juda og Jerusalem og ødela alle folkets fyrster fra folket og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24 For syrernes hær kom med en liten flokk menn, men Herren ga en svært stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
3 For han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde ødelagt. Han reiste altere for Ba’al og laget en Asjera-støtte, som Akab, kongen av Israel, hadde gjort, og han tilba hele himmelens hær og tjente dem.
18 Den dekkede gangveien som de hadde bygget i tempelet til bruk under sabbaten, og den ytre kongens inngang, fjernet han fra Herrens hus på grunn av kongen av Assyria.
15 Kong Akas befalte presten Uria og sa: Bruk det store alteret til å brenne morgenens brennoffer, kveldens matoffer, kongens brennoffer og hans matoffer, sammen med hele folkets brennoffer og deres matoffer og deres drikkoffer. Stenk på det alt blodet fra brennofferet og alt blodet fra slaktofferet. Men kobberalteret skal være for meg å søke råd ved.
1 Det skjedde i de dager da Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, at Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, dro opp til Jerusalem for å kjempe mot det, men de klarte ikke å beseire det.
18 Joasj, kongen av Juda, tok alle de hellige ting som Josjafat, Joram og Ahasja, hans fedre, kongene av Juda, hadde viet, og sine egne hellige ting, og alt gullet som ble funnet i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Hazael, kongen av Syria. Da dro han bort fra Jerusalem.
16 Men da han ble sterk, ble hans hjerte hovmodig så han handlet urett, og han syndet mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Syrierne såret Joram.
6 Han vendte tilbake til Jisre’el for å bli helbredet for sårene de hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, Syrias konge. Azarja, sønn av Jehoram, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre’el, fordi han var syk.
7 Ødeleggelsen av Ahaziah kom fra Gud, fordi han dro til Joram. Da han kom, dro han ut med Joram mot Jehu, Nimsjies sønn, som Herren hadde salvet til å utslette Akabs hus.
22 Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Jehoahaz' dager.
52 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte i sin fars, sin mors og Jeroboams, Nebats sønns, veier, han som fikk Israel til å synde.
53 Han dyrket Baal, og tilba ham, og vakte Herrens, Israels Guds, vrede, akkurat som hans far hadde gjort.
3 For han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned; og han reiste altere for Ba'alene, og laget Asjera-staver, og tilba hele himmelens hær, og tjente dem.
14 Etter at Amazja hadde kommet tilbake fra å ha slått edomittene, brakte han med seg Seirs barns guder, satte dem opp som sine egne guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.
28 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra de synder Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre.
23 Kongens tjenere sa til ham: Deres gud er en gud av åsene; derfor var de sterkere enn vi. La oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi sikkert være sterkere enn de.
3 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i Hazaels, kongen av Syria, hånd, og i Benhadad, Hazaels sønns hånd, kontinuerlig.
19 Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvaim? Har de frelst Samaria fra min hånd?
12 Han rev ned de altrene som var på taket av Ahas' øvre kammer, som Judas konger hadde laget, og altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene til Herrens hus. Han knuste dem der, og kastet støvet i bekken Kidron.
28 Han dro med Joram, sønn av Ahab, til krig mot Hasael, kongen i Syria, ved Ramot-Gilead, og syrerne såret Joram.
34 Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvajim, Hena og Ivva? Har de reddet Samaria ut av min hånd?
19 Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
7 På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har den syriske kongens hær sluppet unna deg.»
13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkeslagene i landene? Var noen av gudene til nasjonene i landene i stand til å redde sitt land fra min hånd?
21 Herren sendte en engel som ødela alle de modige menn, lederne og høvdingene i leiren til assyrerkongen. Så han vendte tilbake med skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte de som var av hans eget liv ham der med sverdet.
20 Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud, slik at han kunne overgi dem i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.