2 Krønikebok 35:25
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangere og sangerinner talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag. De gjorde det til en orden i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangere og sangerinner talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag. De gjorde det til en orden i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia stemte i en klagesang over Josjia. Alle sangerne, menn og kvinner, har siden omtalt Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene taler om Josjia i sine klagesanger den dag i dag; de gjorde det til en forskrift i Israel. De er skrevet i Klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia. Alle sangerne, både menn og kvinner, synger om Josjia i sine klagesanger den dag i dag. De gjorde dem til en forskrift i Israel. Se, de står skrevet i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josia, og alle sangerne og sangerinnene laget klagesanger om Josia den dag i dag. De gjorde dette til et forskrift i Israel. Se, de er skrevet i Klagesangenes bok.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i deres klagesanger til denne dag, og de ble gjort til en forordning i Israel. Se, de er skrevet i klagesangene.
Og Jeremias sørget over Josiah, og alle sangerne, både menn og kvinner, talte om ham i sine klager helt til denne dag, og gjorde dem til en lov i Israel; de er skrevet i klagene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangerne og sangerinnene omtaler Josia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned blant klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i deres klagesanger til denne dag. De gjorde dem til en ordning i Israel. Se, de står skrevet i Klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josia, og alle de syngende menn og kvinner fremførte klagesanger om Josia til denne dag, og de innførte det som en sedvane i Israel. Se, de er nedtegnet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene har siden den tiden sunget klagesanger om Josjia, og det ble en sedvane i Israel. De står skrevet i klagesangene.
Jeremiah composed laments for Josiah, and all the male and female singers have sung about Josiah in their laments to this day. These became a tradition in Israel and are written in the Laments.
Jeremia sang en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag; og de laget en forskrift for Israel, og de er skrevet ned i klagesangene.
Og Jeremias klagede en (klagelig Sang) over Josias, iligemaade talede alle Sangerne og Sangerskerne i deres klagelige Sange om Josias indtil denne Dag, og de gjorde en Skik deraf i Israel; og see, de ere skrevne iblandt de klagelige Sange.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Jeremia klaget over Josiah, og alle sangerne og sangerskene sang klagesanger om Josiah til denne dag, og gjorde dem til en skikk i Israel. De er skrevet opp blant klagesangene.
And Jeremiah lamented for Josiah, and all the singing men and the singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day and made them an ordinance in Israel. And behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Og Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene uttalte klagesanger over Josjia til denne dag, og de satte det som en ordning i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i sine klagesanger til denne dag; de gjorde dem til en forskrift i Israel, og se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia skrev en klagesang om Josjia; og til denne dag nevnes Josjia av alle melodimakerne, menn og kvinner, i deres klagesanger; de gjorde det til en regel i Israel, og sangene er nedskrevet blant klagesangene.
And Jeremiah{H3414} lamented{H6969} for Josiah:{H2977} and all the singing men{H7891} and singing women{H7891} spake{H559} of Josiah{H2977} in their lamentations{H7015} unto this day;{H3117} and they made{H5414} them an ordinance{H2706} in Israel:{H3478} and, behold, they are written{H3789} in the lamentations.{H7015}
And Jeremiah{H3414} lamented{H6969}{(H8787)} for Josiah{H2977}: and all the singing men{H7891}{(H8802)} and the singing women{H7891}{(H8802)} spake{H559}{(H8799)} of Josiah{H2977} in their lamentations{H7015} to this day{H3117}, and made{H5414}{(H8799)} them an ordinance{H2706} in Israel{H3478}: and, behold, they are written{H3789}{(H8803)} in the lamentations{H7015}.
and Ieremy bewayled Iosias, and all the synginge men and wemen, spake their lametacions ouer Iosias vnto this daye, and made a custome therof vnto this daye. Beholde, it is wrytten also amonge the Lamentacions.
And Ieremiah lamented Iosiah, and al singing men and singing women mourned for Iosiah in their lamentations to this day, and made the same for an ordinance vnto Israel: and beholde, they be written in the lamentations.
And Ieremia lamented Iosia, and all singing men and singing women mourned for Iosias in their lamentations to this day, and made the same lamentations an ordinaunce in Israel: and beholde they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they [are] written in the lamentations.
and Jeremiah lamenteth for Josiah, and all the singers and the songstresses speak in their lamentations of Josiah unto this day, and set them for a statute on Israel, and lo, they are written beside the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah made a song of grief for Josiah; and to this day Josiah is named by all the makers of melody, men and women, in their songs of grief; they made it a rule in Israel; and the songs are recorded among the songs of grief.
Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day; and they made them an ordinance in Israel: and behold, they are written in the lamentations.
Jeremiah composed laments for Josiah which all the male and female singers use to mourn Josiah to this very day. It has become customary in Israel to sing these; they are recorded in the Book of Laments.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Resten av Josjias gjerninger og hans gode gjerninger, slik de er skrevet i Herrens lov,
27 og hans handlinger, først og sist, se, de er skrevet i Israels og Judas kongers bok.
23 Bueskytterne skjøt mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret.
24 Så tok hans tjenere ham ut av vognen og satte ham i hans andre vogn, og brakte ham til Jerusalem. Der døde han og ble begravet i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget for Josjia.
28 Resten av Josjias gjerninger, alt han gjorde, er de ikke nedtegnet i boken om Judas konger?
18 Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josiah, kongen av Juda: Man skal ikke klage over ham og si: Å, min bror! eller Å, søster! Man skal ikke klage over ham og si: Å, herre! eller Å, hans herlighet!
16 Så hele Herrens tjeneste ble forberedt samme dag for å holde påske og ofre brennoffer på Herrens alter i henhold til kong Josjias befaling.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: «Det skal være klage i alle brede gater; Og de skal si på alle gatene, 'Ve! Ve!' Og de skal kalle bonden til sorg, Og de som kan klagesang til klage.
18 Hele Israel begravde ham og sørget over ham, i samsvar med Herrens ord som han talte ved sin tjener Ahija, profeten.
17 David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
18 Det hadde aldri vært en påske som den som ble holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke holdt noen av Israels konger en slik påske som Josjia holdt, med prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere.
5 For slik sier Yahweh: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å sørge eller beklage dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Yahweh, og også min kjærlighet og nåde.
6 Både store og små skal dø i dette landet; de skal ikke begraves, og ingen skal sørge over dem, eller rispe seg selv, eller barbere sitt hode for dem;
5 Hva som ellers er å fortelle om Jojakim, og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i Juda-kongenes krønikebok?
2 Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.
1 Ta også opp en klagesang for Israels fyrster,
5 du skal dø i fred; og som man tenner ild for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal man også tenne ild for deg, og de skal sørge over deg, si: Å, herre! For jeg har talt ordet, sier Herren.
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
1 Det skjedde i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, at dette ordet kom til Jeremias fra Herren, og sa:
2 Ta en bokrull, og skriv der alle ordene jeg har talt til deg mot Israel, mot Juda og mot alle nasjonene, fra den dagen jeg talte til deg, fra Josjias dager, og til denne dag.
30 Hans tjenere førte ham død i vogn fra Megiddo, og brakte ham til Jerusalem og begravde ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas og salvet ham til konge i hans fars sted.
17 Så sier hærskarenes Gud, Tenk over dette og kall på klagekvinnene, at de må komme; og send bud etter de dyktige kvinnene, at de må komme:
18 og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
2 Som Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
8 Resten av Jojakims gjerninger, og hans vederstyggeligheter som han gjorde, og det som ble funnet hos ham, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger; og Jojakin, hans sønn, regjerte i hans sted.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, Josias sønn, var konge i Juda, sa:
32 Han fikk alle som ble funnet i Jerusalem og Benjamin til å gå med på det. Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med Guds pakt, Gud av deres fedre.
33 Josjia fjernet alle vederstyggeligheter ut av alle landene som tilhørte Israels barn, og fikk alle som ble funnet i Israel til å tjene Herren deres Gud. Alle hans dager vek de ikke fra å følge Herren, deres fedres Gud.
20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta hans munns ord; lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo sørge.
23 De andre hendelsene i Jorams liv, alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikene til kongene i Juda?
16 Da Josjia snudde seg, så han gravene der på fjellet. Han sendte folk til å ta ut benene fra gravene og brente dem på alteret, og gjorde det urent, slik Herrens ord som Guds mann hadde forkynt, ble oppfylt.
17 Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til Guds mann, som kom fra Juda og forkynte det du har gjort med alteret i Betel.
10 Ikke gråt for den døde, ei heller sørg over ham; men gråt bittert for den som drar bort, for han skal ikke komme tilbake mer og ikke se sitt hjemland.
24 Jeremia sa ytterligere til hele folket, og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt:
26 Han ble begravet i sin grav i Ussas hage, og hans sønn Josjia ble konge i hans sted.
16 Dette er klagesangen som de skal klage; nasjonenes døtre skal klage over Egypt og over hele hennes mengde, sier Herren Gud.
13 Da skal jomfruen glede seg i dansen, og de unge mennene og de gamle sammen; for jeg vil vende deres sorg til glede, og vil trøste dem, og få dem til å glede seg fra deres sorg.
1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte trettien år i Jerusalem.
8 Sørg som en jomfru i sekkestrie over hennes ungdoms mann!
1 Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til skallet hodet og til å binde seg med sekkesekk.
25 Men landets folk drepte alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon; og landets folk gjorde Josjia, hans sønn, til konge i hans sted.
9 Nå skjedde det i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at hele folket i Jerusalem og hele folket som kom fra Juda-byene til Jerusalem, utropte en faste for Herren.
36 Resten av Jotams gjerninger, og alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikeboken til kongene av Juda?
11 På den dagen skal det være en stor sørg i Jerusalem, som sørgen ved Hadadrimmon i Megiddons dal.
17 Etter Jojadas død kom Judas fyrster og bøyer seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.