2 Krønikebok 36:15
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbærere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbærere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine sendebud, tidlig og igjen og igjen, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte gang på gang bud gjennom sine sendebud, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte til dem ved sine sendebud gang på gang, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Men Herren, deres fedres Gud, sendte budskap til dem stadig vekk gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine budbærere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres fars Gud, sendte budbringere til dem, og steg opp tidlig og sendte; fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem igjen og igjen, fordi han sparte sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem igjen og igjen, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sitt bosted.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
Og Herren, deres forfedres Gud, sendte sine budbringere til dem, og han reiste seg tidlig for å sende dem, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt boligsted.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
Herren, deres fedres Gud, advarte dem på nytt og på nytt gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
The LORD, the God of their ancestors, sent word to them repeatedly through His messengers, because He had compassion on His people and His dwelling place.
Herren, deres fedres Gud, sendte dem budskap gjennom sine sendebud, gang på gang, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres Fædres Gud, sendte til dem formedelst sine Bud tidligen og ideligen; thi han sparede sit Folk og sin Bolig.
And the LORD God of their fathers sent to them by his messengers, rising up betimes, and sending; because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
Herren, deres fedres Gud, sendte stadig sine budbærere til dem, for han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
And the LORD God of their fathers sent warnings to them by his messengers, rising up early and sending them, because he had compassion on his people and on his dwelling place.
And the LORD God of their fathers sent to them by his messengers, rising up betimes, and sending; because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi Han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
Og Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem gjennom sine tjenere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig;
And Jehovah,{H3068} the God{H430} of their fathers,{H1} sent{H7971} to them by{H3027} his messengers,{H4397} rising up early{H7925} and sending,{H7971} because he had compassion{H2550} on his people,{H5971} and on his dwelling-place:{H4583}
And the LORD{H3068} God{H430} of their fathers{H1} sent{H7971}{(H8799)} to them by{H3027} his messengers{H4397}, rising up betimes{H7925}{(H8687)}, and sending{H7971}{(H8800)}; because he had compassion{H2550}{(H8804)} on his people{H5971}, and on his dwelling place{H4583}:
And the LORDE God of their fathers sent vnto them early by his messaungers (for he spared his people and his habitacion)
Therefore the Lorde God of their fathers sent to them by his messengers, rising earely and sending: for he had compassion on his people, and on his habitation.
And the Lorde God of their fathers sent to them by his messengers, rising vp betimes, and sending: for he had compassion on his people, and on his dwelling place.
And the LORD God of their fathers sent to them by his messengers, rising up betimes, and sending; because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
And Jehovah, God of their fathers, sendeth unto them by the hand of His messengers -- rising early and sending -- for He hath had pity on His people, and on His habitation,
And Jehovah, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling-place:
And Jehovah, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling-place:
And the Lord, the God of their fathers, sent word to them by his servants, sending early and frequently, because he had pity on his people and on his living-place;
Yahweh, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
The Babylonians Destroy Jerusalem The LORD God of their ancestors continually warned them through his messengers, for he felt compassion for his people and his dwelling place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede steg mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
17 Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; han gav dem alle i hans hånd.
4 Herren har sendt til dere alle sine tjenere profetene, stått tidlig opp og sendt dem, men dere har ikke lyttet eller vendt øret til for å høre.
15 Og jeg har sendt alle mine tjenere profetene til dere, tidlig om morgenen og sendt dem, og sagt, Vend om hver mann fra sin onde vei, og rett deres gjerninger, og gå ikke etter andre guder for å tjene dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre; men dere har ikke vendt øret til eller lyttet til meg.
25 Fra den dagen deres fedre kom ut av Egypts land til denne dag, har jeg sendt til dere mine tjenere, profetene, daglig, tidlig og ofte sendte jeg dem:
5 og høre på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere, selv om jeg står tidlig opp og sender dem, men dere har ikke lyttet;
19 fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom tjenerne mine, profetene, gang på gang; men dere ville ikke høre, sier Herren.
9 og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å presentere deres bønn for ham:
18 De forlot Herrens, deres fedres Guds hus, og tjente asjera-stolpene og avgudene, og vrede kom over Juda og Jerusalem på grunn av denne synden.
19 Likevel sendte han profeter til dem for å få dem tilbake til Herren; og de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
27 Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
28 Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet.
3 på grunn av deres ondskap som de har gjort for å vekke min vrede ved å brenne røkelse og tjene andre guder som de ikke kjente, verken de, dere eller fedrene deres.
4 Likevel sendte jeg til dere alle mine tjenere profetene, tidlig om morgenen, for å si: Å, gjør ikke denne avskyelige gjerningen som jeg hater.
14 Dessuten forbrøt alle prestesjefene og folket seg meget grovt etter alle folkeslagenes vederstyggeligheter; og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem.
2 "Herren var svært misfornøyd med deres fedre.
30 I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk.
31 Likevel, i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem helt, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg.
10 Herren talte gjennom sine tjenere profetene og sa:
38 Men han, som er full av barmhjertighet, tilga synd og ødela dem ikke. Ja, mange ganger vendte han sin vrede bort og tente ikke hele sin vrede.
2 Folket fra Betel sendte Sareser og Regem-Melek, sammen med deres menn, for å søke Herrens velvilje,
38 Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel i det landet hvor de er tatt til fange, og ber mot sitt land, som du gav deres fedre, og byen som du har valgt, og huset som jeg har bygd for ditt navn,
39 da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres anmodninger, og støtt deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"
18 Så ble Herren nidkjær for sitt land, og han syntes synd på sitt folk.
18 Når Herren oppreiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager, for Herren syntes synd på dem på grunn av deres klager over dem som undertrykte dem og plaget dem.
13 Likevel vitnet Herren mot Israel og Juda ved alle profetene og alle seerne, og sa: Vend om fra deres onde veier, og hold mine bud og lover i henhold til hele den loven jeg befalte deres fedre, og som jeg sendte dere ved mine tjenere profetene.
7 For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, inntil i dag, tidlig og advarende, og sa: Lyd min røst.
23 Men Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og hadde respekt for dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, heller ikke kastet han dem fra sitt ansikt ennå.
4 Men i sin nød vendte de seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, og han lot seg finne av dem.
44 Likevel så han til deres nød da han hørte deres rop.
45 Han husket sin pakt for deres skyld, og viste medlidenhet i sin store kjærlighet.
46 Han lot dem også finne barmhjertighet hos alle som tok dem til fange.
6 Brevbudene gikk ut fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere, Israels barn, vend tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så han kan vende seg til restene som er igjen av dere, som har unnsluppet kongene i Assyriakongenes hånd.
7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, slik at han overga dem til ødeleggelse, som dere ser.
5 Da reiste lederne for familiene av Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle de hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
2 Herren sendte mot ham flokker av kaldeere, syrere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt ved sine profeter.
50 og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har syndet mot deg; og gi dem medfølelse overfor dem som har bortført dem, så de viser medfølelse med dem
7 Måtte de framføre sine bønner for Herren, og vende om fra sin onde vei, for stor er vreden og harmen som Herren har uttalt mot dette folket.
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
16 Da oppreiste Herren dommere, som frelste dem fra hendene på dem som herjet dem.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt seg bort.
32 på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, og mennene i Juda, og innbyggerne i Jerusalem.
15 Da ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham som sa: Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke klarte å redde sitt eget folk fra din hånd?
25 da hør fra himmelen, og tilgi folkets, Israels synd, og bring dem igjen til landet som du ga til dem og deres fedre.
20 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,
9 For hvis dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som tok dem til fange, og komme tilbake til dette landet, for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere, hvis dere vender tilbake til ham.
5 Jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud: