2 Korinterbrev 3:7
Men om tjenesten som førte til død, skrevet med inngraveringer på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt, som ble borte,
Men om tjenesten som førte til død, skrevet med inngraveringer på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt, som ble borte,
Men om dødens tjeneste, skrevet og inngravert på steintavler, kom med herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans – den glansen som skulle forsvinne:
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver inngravert på steintavler, kom i herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt – en glans som ble borte –
Men hvis tjenesten for døden, skrevet og gravert på steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mooses' ansikt på grunn av den herlighet som ble borte,
Men dersom tjenesten med døden, skrevet med bokstaver på steiner, hadde ære, slik at Israels barn ikke kunne se på Mozes' ansikt på grunn av den æren som strålte fra hans ansikt; som ble tatt bort.
Men hvis døds-tjenesten, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se på Moses' ansikt på grunn av den kortvarige herligheten, som skulle bli borte,
Hvis bokstavens tjeneste, som resulterer i død og var inngravert på steiner, skjedde i herlighet slik at Israels barn ikke kunne se på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som likevel skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var inngravert i steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på Moses sitt ansikt for herligheten i hans ansikt, hvilken herlighet som skulle forsvinne:
Hvis dødens tjeneste inngravert i stein kom i herlighet, så mye at Israels barn ikke kunne se inn i ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som går bort,
Men hvis dødens tjeneste, inngravert i stein, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som skulle opphøre,
Men om tjenesten under dødens pakt, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne stirre uavbrutt på Moses’ ansikt på grunn av den praktfullheten i hans utstråling, en herlighet som likevel skulle bortfalle:
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,
If the ministry of death, carved in letters on stone, came with such glory that the Israelites could not look intently at Moses’ face because of its glory, which was passing away,
Hvis tjenesten som førte til død, med bokstaver skrevet på steintavler, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt, som ble borte,
Men dersom den dødbringende Bogstavs Tjeneste, som var indgraven i Stene, skede i Herlighed, saa at Israels Børn ikke kunde betragte Mose Ansigt formedelst hans Ansigts Herlighed, som dog skulde forsvinde,
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Hvis tjenesten som fører til død, ved bokstaver gravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se ufravendt på ansiktet til Moses på grunn av glansen, som nå forsvinner,
But if the ministry of death, written and engraved on stones, was glorious, so that the children of Israel could not steadily behold the face of Moses because of the glory of his countenance; which glory was to be done away:
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Hvis dødens tjeneste, som ble hogget i steinbokstaver, kom i herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av glansen som snart skulle bort,
Men hvis dødens tjeneste, innskrevet og risset på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt som var på vei bort,
For hvis tjenesten av loven, som gir død, innskrevet på steintavler, kom med herlighet, slik at Israels barn måtte vende øynene bort fra Moses' ansikt på grunn av stråleglansen, en herlighet som bare var i en tid:
But{G1161} if{G1487} the ministration{G1248} of death,{G1722} written,{G1121} [and] engraven{G1795} on{G1722} stones,{G3037} came{G1096} with{G1722} glory,{G1391} so that{G5620} the children{G5207} of Israel{G2474} could{G1410} not{G3361} look{G816} stedfastly upon{G1519} the face{G4383} of Moses{G3475} for{G1223} the glory{G1391} of his{G846} face;{G4383} which{G3588} [glory] was passing away:{G2673}
But{G1161} if{G1487} the ministration{G1248} of death{G2288}, written{G1722}{G1121} and engraven{G1795}{(G5772)} in{G1722} stones{G3037}, was{G1096}{(G5675)} glorious{G1722}{G1391}, so{G5620} that the children{G5207} of Israel{G2474} could{G1410}{(G5738)} not{G3361} stedfastly behold{G816}{(G5658)} the face{G1519}{G4383} of Moses{G3475} for{G1223} the glory{G1391} of his{G846} countenance{G4383}; which{G3588} glory was to be done away{G2673}{(G5746)}:
Yf the ministracion of deeth thorow the letters figured in stones was glorious so yt the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moses for the glory of his countenauce (which glory neverthelesse is done awaye)
But yf the mynistracion yt kylleth thorow the letter, and was figured in stones, was glorious, so that the childre of Israel mighte not beholde the face of Moses, for ye clearnesse of his countenauce, (which glory neuertheles is done awaye)
If then the ministration of death written with letters and ingrauen in stones, was glorious, so that the children of Israel coulde not beholde the face of Moses, for the glorie of his countenance (which glorie is done away.)
Yf the ministration of death, through the letters figured in stones, was in glorie, so that the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moyses, for the glorie of his countenaunce, whiche glorie is done away:
But if the ministration of death, written [and] engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which [glory] was to be done away:
and if the ministration of the death, in letters, engraved in stones, came in glory, so that the sons of Israel were not able to look stedfastly to the face of Moses, because of the glory of his face -- which was being made useless,
But if the ministration of death, written, `and' engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which `glory' was passing away:
But if the ministration of death, written, [and] engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which [glory] was passing away:
For if the operation of the law, giving death, recorded in letters on stone, came with glory, so that the eyes of the children of Israel had to be turned away from the face of Moses because of its glory, a glory which was only for a time:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
The Greater Glory of the Spirit’s Ministry But if the ministry that produced death– carved in letters on stone tablets– came with glory, so that the Israelites could not keep their eyes fixed on the face of Moses because of the glory of his face(a glory which was made ineffective),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 hvordan skal da ikke Åndens tjeneste ha enda mer herlighet?
9 For om tjenesten som førte til fordømmelse hadde herlighet, har tjenesten som fører til rettferdighet en langt større herlighet.
10 Og det som var herlig, har faktisk ingen herlighet i denne sammenhengen, på grunn av den herlighet som overgår.
11 For om det som ble borte hadde herlighet, har det som blir værende mye mer herlighet.
12 Siden vi altså har et slikt håp, taler vi med stor frimodighet,
13 ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet for at Israels barn ikke skulle se det som tok slutt.
14 Men deres sinn ble forherdet, for helt til denne dag ligger det samme slør over ved lesningen av den gamle pakten, siden det blir fjernet i Kristus.
15 Ja, helt til denne dag ligger det et slør over deres hjerter når Moses leses.
16 Men når noen vender seg til Herren, da blir sløret tatt bort.
6 han gjorde oss også dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gir liv.
2 Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker;
3 det er tydelig at dere er et brev fra Kristus, delt ut av oss, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på kjøtts tavler, nemlig hjertene.
33 Når Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34 Men når Moses gikk inn for Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han kom ut; og når han kom ut, talte han til Israels barn det han var pålagt.
35 Israels barn så at ansiktet til Moses skinte; og Moses la sløret tilbake på ansiktet sitt til han igjen gikk inn for å tale med Herren.
18 Men vi alle ser, med utildekket ansikt, som i et speil, Herrens herlighet, og vi blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, slik det skjer fra Herren, Ånden.
6 Men nå er vi løst fra loven, da vi er døde fra det som holdt oss fanget, slik at vi tjener i Åndens nyhet og ikke i bokstavens gamlehet.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg ville ikke ha kjent synden uten loven. For jeg ville ikke ha kjent begjær, hvis ikke loven hadde sagt: "Du skal ikke begjære."
29 Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at ansiktet hans skinte etter å ha talt med Herren.
30 Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, ansiktshuden hans skinte, og de var redde for å nærme seg ham.
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
6 For Gud, som sa: «Lys skal skinne fram fra mørket,» har latt det skinne i våre hjerter til å gi lys av kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
7 Men vi har denne skatten i leirkar, slik at den overveldende kraften skal være av Gud, og ikke fra oss selv.
5 De tjener som en kopi og en skygge av de himmelske ting, slik som Moses ble advart av Gud da han skulle lage tabernaklet. For han sa: "Se til at du lager alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet."
6 Men nå har han fått en så mye mer fremragende tjeneste, som han også er mellommann for en bedre pakt, som er stadfestet på bedre løfter.
7 For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for den andre.
13 Ble da det gode til død for meg? På ingen måte! Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden gjennom budet kunne vise seg å være overmåte syndig.
16 Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses fra skyens midte.
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre, som mottok livets ord å gi oss.
10 Budet som var til liv, fant jeg altså til død.
12 Så døden er virksom i oss, men livet i dere.
6 Moses sa: "Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet vil åpenbare seg for dere."
13 Ved å si "en ny pakt", har han gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er i ferd med å forsvinne.
17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
1 Derfor, siden vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått nåde, mister vi ikke motet.
2 Han ble forvandlet foran dem. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
3 Se, Moses og Elias viste seg for dem og snakket med ham.
18 Han ga Moses, da han var ferdig med å tale til ham på Sinai-fjellet, de to vitnesbyrdsplatene, steintavler, skrevet med Guds finger.
20 for de maktet ikke å tåle det som ble befalt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines";
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: «Jeg er slått av redsel og skjelver.»
3 Selv om vårt evangelium er tildekket, er det tildekket for dem som går fortapt;
18 For en tidligere befaling blir annullert på grunn av dens svakhet og unyttighet,
3 Vi gir ingen anledning til anstøt i noe, så vår tjeneste ikke blir klandret.
21 Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! Hvis det hadde blitt gitt en lov som kunne gi liv, så ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
28 En mann som forakter Moseloven, dør uten nåde etter to eller tre vitners ord.
3 For han er verdt mer ære enn Moses, i den grad den som bygger huset har mer heder enn huset.
1 Loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve tingene, og kan aldri med de samme ofrene som stadig blir frembåret år for år gjøre dem fullkomne som kommer frem.
17 For vår lette trengsel, som bare er for en stund, virker for oss en evig herlighet i overstrøm.
12 Vi roser oss ikke selv for dere igjen, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.