2 Korinterbrev 8:12
For om villigheten er der, er det velkomment etter hva en har, ikke etter hva en ikke har.
For om villigheten er der, er det velkomment etter hva en har, ikke etter hva en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velsett etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For er viljen der, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det først er et villig sinn, så er det akseptert etter hva en har, ikke etter hva han ikke har.
For hvis viljen er til stede, er det passende i forhold til hva dere har; det er ikke ut fra hva dere ikke har.
For hvis det først finnes et villig hjerte, blir det akseptert etter hva en har, og ikke etter hva en ikke har.
For hvis viljen er til stede, er enhver velbehagelig etter det han har, ikke etter det han ikke har.
For hvis det først er en villighet, blir det godtatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.
For dersom villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For hvis det er et villig sinn, er det akseptabelt i henhold til det en person har, ikke hva han ikke har.
For dersom det først finnes en villig sjel, blir den tatt imot etter det man har, og ikke etter det man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
For hvis villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
For if the willingness is there, the gift is acceptable according to what one has, not according to what one does not have.
For hvis viljen er til stede, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
Thi dersom Redebonheden er forhaanden, da er Enhver velbehagelig i Forhold til det, han haver, ikke i Forhold til det, han ikke haver.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For hvis villigheten er tilstede, er det akseptabelt i henhold til hva man har, ikke hva man ikke har.
For if there is first a willing mind, it is accepted according to what one has, not according to what one does not have.
For if there be first a willing mind, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For om viljen er der, er det velkomment ut fra det man har, ikke fra det man ikke har.
For hvis den gode viljen er til stede, blir den godtatt etter det man har, ikke etter det man ikke har.
For dersom det er et villig sinn, vil en mann ha Guds godkjenning i forhold til det han har, og ikke i forhold til det han ikke har.
For{G1063} if{G1487} the readiness{G4288} is there,{G4295} [it is] acceptable{G2144} according as{G2526} [a man]{G5100} hath,{G1437} not{G3756} according as{G2526} [he] hath{G2192} not.{G3756}
For{G1063} if there{G1487} be first{G4295}{(G5736)} a willing mind{G4288}, it is accepted{G2144} according to{G2526} that{G1437} a man{G5100} hath{G2192}{(G5725)}, and not{G3756} according to that{G2526} he hath{G2192}{(G5719)} not{G3756}.
For if ther be fyrst a willynge mynde it is accepted accordynge to that a man hath and not accordinge to that he hath not.
For yf there be a wyllinge mynde, it is accepted acordinge to that a man hath, not acordinge to that he hath not.
For if there be first a willing minde, it is accepted according to that a man hath, and not according to that he hath not.
For if there be first a wyllyng mynde, it is accepted accordyng to that a man hath, and not accordyng to that he hath not.
For if there be first a willing mind, [it is] accepted according to that a man hath, [and] not according to that he hath not.
for if the willing mind is present, according to that which any one may have it is well-accepted, not according to that which he hath not;
For if the readiness is there, `it is' acceptable according as `a man' hath, not according as `he' hath not.
For if the readiness is there, [it is] acceptable according as [a man] hath, not according as [he] hath not.
For if there is a ready mind, a man will have God's approval in the measure of what he has, and not of what he has not.
For if the readiness is there, it is acceptable according to what you have, not according to what you don't have.
For if the eagerness is present, the gift itself is acceptable according to whatever one has, not according to what he does not have.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Jeg taler ikke som en befaling, men for å prøve gjennom andres iver, alvorligheten i deres kjærlighet.
9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han, som var rik, for deres skyld ble fattig, slik at dere ved hans fattigdom kunne bli rike.
10 Jeg gir et råd i dette: Det er til nytte for dere, som var de første til å begynne for et år siden, ikke bare til å gjøre, men også til å ville.
11 Men nå fullfør også gjerningen, slik at som det var villighet i å ville, det også kan bli fullført etter evne.
13 Dette er ikke for at andre skal lettes og dere tynges,
14 men for likhet. Deres overflod i denne tiden dekker deres mangel, slik at deres overflod også kan dekke deres mangel, så det kan være likhet.
15 Som det er skrevet: "Den som samlet mye, hadde intet til overs, og den som samlet lite, manglet ikke."
5 Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene om å dra foran til dere og ordne på forhånd den gavmilde gaven dere tidligere lovte, slik at den kan være klar som en gavmildhet, og ikke som grådighet.
6 Husk dette: Den som sår sparsomt, vil også høste sparsomt. Den som sår rikelig, vil også høste rikelig.
7 Hver og en må gi slik han har bestemt i sitt hjerte, ikke med ulyst eller under tvang; for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er i stand til å la all nåde flomme over til dere, slik at dere alltid har alt dere trenger og kan gjøre all god gjerning i overflod.
17 For om jeg gjør dette villig, har jeg en lønn; men om jeg gjør det uvillig, er det en forvaltning som er betrodd meg.
17 Hver mann skal gi etter evne, i henhold til den velsignelsen Herren din Gud har gitt deg.
1 Dessuten, brødre, gjør vi Guds nåde kjent for dere som har blitt gitt blant menighetene i Makedonia.
2 For i stor prøvelse i trengsel flommet over fra deres glede og deres dype fattigdom til rikdommen av deres gavmildhet.
3 For jeg vitner at de ga etter evne, og ja, over evne, av egen vilje.
4 De ba oss innstendig om å få del i denne nåden og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5 Dette var ikke som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og til oss etter Guds vilje.
6 Derfor oppfordret vi Titus til, at som han hadde begynt tidligere, han også skulle fullføre denne nåden hos dere.
14 Men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at din godhet ikke skulle være som en plikt, men av fri vilje.
18 Den som tjener Kristus i disse tingene, er velbehagelig for Gud og godkjent av mennesker.
19 Ikke bare det, men han ble også utpekt av menighetene til å reise med oss i denne nåden, som tjenes for Herrens ære og for å vise vår villighet.
20 Vi unngår dette at noen skal klandre oss for denne rikelighet som administreres av oss.
21 Med hensikt å ha omsorg for det som er hederlig, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
7 med god vilje gjør tjeneste, som for Herren, og ikke for mennesker;
8 i visshet om at hva enn godt hver enkelt gjør, skal han få igjen fra Herren, enten han er slave eller fri.
18 at de gjør godt, at de er rike på gode gjerninger, at de er gavmilde, villige til å dele;
27 Ja, de har besluttet det, og de står også i gjeld til dem. For hvis hedningene har fått del i deres åndelige goder, er de skyldige å tjene dem i materielle ting.
6 Han «skal gi enhver etter hans gjerninger».
25 For den som har, til ham skal det gis mer, og den som ikke har, fra ham skal det også tas bort det han har."
17 Ikke det at jeg søker gaven, men jeg søker den frukt som vokser til deres beste.
2 Bli ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan forstå hva som er Guds gode, velbehagelige og fullkomne vilje.
3 For ved den nåde som ble gitt meg, sier jeg til hver enkelt av dere at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn han bør, men tenke med fornuft, i samsvar med den mål av tro som Gud har gitt hver enkelt.
12 For den som har, han skal få, og han skal ha overflod, men den som ikke har, fra ham skal også det han har bli tatt.
22 Har du tro? Ha den for deg selv innfor Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han godkjenner.
13 Når de ser beviset på denne tjenesten, ærer de Gud for lydigheten i deres bekjennelse til Kristi evangelium og for gavmildheten i deres bidrag til dem og til alle på samme måte.
10 Du skal gi ham, og ditt hjerte skal ikke sørge når du gir til ham; for på grunn av dette vil HERREN din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid, og i alt du setter din hånd til.
13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.
38 Gi, så skal det bli gitt dere: godt mål, trykket, ristet og overflytende, skal bli gitt dere. For med det målet dere måler med, skal det måles tilbake til dere."
8 den som formaner, til sin formaning; den som gir, la ham gjøre det med gavmildhet; den som styrer, med iver; den som viser barmhjertighet, med glede.
11 Hvis vi har sådd åndelige goder blant dere, er det da for mye å høste jordiske goder fra dere?
29 For den som har, vil få mer, og han skal ha i overflod, men den som ikke har, skal bli tatt fra selv det han har.
12 Dersom dere ikke har vært tro over det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
17 For han tok imot vår oppfordring, men var selv svært ivrig og dro til dere av egen vilje.
13 Hva er det hvor dere ble gjort underlegne de andre menighetene, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
18 Men hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, før det opp på min regning.
9 Derfor har vi som vårt mål, enten hjemme eller borte, å være ham til behag.
23 Og hva dere enn gjør, gjør det av hjerte, som for Herren og ikke for mennesker,
4 Den som arbeider får ikke lønnen som en nåde, men som fortjent.
6 Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.