2 Samuelsbok 10:2
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom inn i Ammons barns land.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom inn i Ammons barns land.
Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Så sendte David menn for å trøste ham i sorgen etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, på samme måte som hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til landet til Ammonittene.
Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen av Nahash, slik hans far var vennlig mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter hans far. Davids tjenere kom inn i ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham over farens død, og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, som hans far viste mot meg." Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
Da sa David: »Jeg skal vise Hanun, Nahash sin sønn, samme godhet som hans far viste meg.« David sendte sine tjenere for å trøste ham på vegne av hans far, og hans tjenere drog inn i Ammons land.
Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
Da sa David: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahas' sønn, som hans far viste vennlighet mot meg.» Så sendte David sine tjenere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til landet ammonittenes land.
Then David said, 'I will show kindness to Hanun, the son of Nahash, just as his father showed kindness to me.' So David sent his servants to console Hanun about his father. But when David’s servants arrived in the land of the Ammonites,
Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
Da sagde David: Jeg vil gjøre Miskundhed imod Hanon, Nahas Søn, saasom hans Fader gjorde Miskundhed imod mig; og David sendte hen at lade trøste ham formedelst sine Tjenere over hans Fader, og Davids Tjenere kom i Ammons Børns Land.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham etter farens død. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land.
Then David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness to me. So David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
Og David sa: 'Jeg vil vise Hanun, Nahasjs sønn, velvilje, slik hans far viste meg velvilje.' Og David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Og David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj sin sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
And David{H1732} said,{H559} I will show{H6213} kindness{H2617} unto Hanun{H2586} the son{H1121} of Nahash,{H5176} as his father{H1} showed{H6213} kindness{H2617} unto me. So David{H1732} sent{H7971} by{H3027} his servants{H5650} to comfort{H5162} him concerning his father.{H1} And David's{H1732} servants{H5650} came{H935} into the land{H776} of the children{H1121} of Ammon.{H5983}
Then said{H559}{(H8799)} David{H1732}, I will shew{H6213}{(H8799)} kindness{H2617} unto Hanun{H2586} the son{H1121} of Nahash{H5176}, as his father{H1} shewed{H6213}{(H8804)} kindness{H2617} unto me. And David{H1732} sent{H7971}{(H8799)} to comfort{H5162}{(H8763)} him by the hand{H3027} of his servants{H5650} for his father{H1}. And David's{H1732} servants{H5650} came{H935}{(H8799)} into the land{H776} of the children{H1121} of Ammon{H5983}.
Then sayde Dauid: I wyll do mercy vpon Hanun the sonne of Nahas, as his father dyd mercy vpon me. And so he sent, and comforted him by his seruautes ouer his fathers death. Now whan Dauids seruautes came into the londe of the children of Ammon,
Then sayde Dauid, I will shewe kindnesse vnto Hanun the sonne of Nahash, as his father shewed kindnesse vnto me; Dauid sent his seruantes to comfort him for his father. So Dauids seruants came into the lande of the children of Ammon.
Then saide Dauid: I will shewe kindnesse vnto Hanon the sonne of Nahas, as his father shewed kindnesse vnto me. And Dauid sent to comfort him by the hand of his seruauntes, ouer his father: And Dauids seruauntes came in to the land of the children of Ammon.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
and David saith, `I do kindness with Hanun son of Nahash, as his father did with me kindness;' and David sendeth to comfort him by the hand of his servants concerning his father, and the servants of David come in to the land of the Bene-Ammon.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness unto me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness unto me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
And David said, I will be a friend to Hanun, the son of Nahash, as his father was a friend to me. So David sent his servants, to give him words of comfort on account of his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said, "I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness to me." So David sent by his servants to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said,“I will express my loyalty to Hanun son of Nahash just as his father was loyal to me.” So David sent his servants with a message expressing sympathy over his father’s death. When David’s servants entered the land of the Ammonites,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det skjedde etter dette at Nahasj, kongen over ammonittene, døde, og hans sønn regjerte i hans sted.
2 David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste meg godhet. Så David sendte sendebud for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
3 Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David virkelig ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å utforske, ødelegge og spionere på landet?
4 Da tok Hanun Davids tjenere, barberte dem og kuttet av klærne deres midt på, helt til baken, og sendte dem bort.
5 Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært flau. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6 Da ammonittene innså at de hadde blitt avskyelige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Ma'aka, og fra Soba.
1 Det skjedde etter dette at kongen av Ammons barn døde, og Hanun, hans sønn, ble konge i hans sted.
3 Men Ammonittenes fyrster sa til deres herre Hanun: Tror du at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere den ut og for å ødelegge den?
4 Så tok Hanun Davids tjenere og barberte av dem halve skjegget og klippet av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort.
5 Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og så kan dere komme tilbake.
6 Da Ammons barn så at de hadde blitt motbydelige for David, sendte de og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob med tolv tusen mann.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av sterke krigere.
10 Resten av folket overlot han i Abisajs, sin brors, hånd; han stilte dem opp mot Ammons barn.
11 Han sa: Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis Ammons barn er for sterke for deg, skal jeg komme og hjelpe deg.
5 David sendte bud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre, Saul, ved å gravlegge ham.
6 Må Herren vise dere kjærlighet og troskap, og jeg vil også gjengjelde dere denne godheten, fordi dere har gjort dette.
1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
19 Da Hadaresers tjenere så at de hadde tapt mot Israel, sluttet de fred med David og tjente ham; og arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
12 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
7 Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
19 Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
12 Sverg nå til meg ved Herren, siden jeg har handlet vennlig mot dere, at dere også vil vise vennlighet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadezer,
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, hva enn du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i henhold til alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
27 Det skjedde, da David kom til Mahanaim, at Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba av Ammons barn, og Makir, sønn av Ammil fra Lodebar, og Barsilla'i, gileaditten fra Rogelim,
9 Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadarezer, kongen av Zoba,
10 sendte han Hadoram, sin sønn, til kong David for å hilse på ham og velsigne ham fordi han hadde kjempet mot Hadarezer og slått ham; (for Hadarezer hadde vært i krig med Tou;) og han hadde med seg alle slags gaver av gull, sølv og bronse.
2 Han slo Moab, og moabittene ble tjenere for David og brakte ham tributt.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg vennlighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, og du skal alltid spise ved mitt bord.
12 fra Syria, Moab, Ammons barn, filisterne, Amalek og byttet fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zoba.
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
39 [sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
21 David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
24 Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
13 Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
14 Jeg ber om at du mens jeg lever viser meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør;
15 men at du heller ikke kutter av din vennlighet fra mitt hus for alltid; selv ikke når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate."
5 David sendte ti unge menn, og David sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham fra meg.
10 å overføre kongeriket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beer-Seba.»
14 Da Ammons barn så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abisaj og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra Ammons barn og kom til Jerusalem.
1 Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesh i Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
13 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
24 Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
32 Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død; for etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
10 David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
12 Så snudde Davids unge menn seg, gikk tilbake, og kom og fortalte ham alle disse ordene.
6 Så satte David garnisoner i Damaskus i Syria; og syrerne ble Davids tjenere og brakte ham tributt. Herren gav David seier hvor enn han gikk.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.