2 Samuelsbok 20:12
Amasa lå veltende i sitt blod midt på veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa ut av veien inn i en åker og kastet et klede over ham, siden han så at alle som kom forbi stoppet opp.
Amasa lå veltende i sitt blod midt på veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa ut av veien inn i en åker og kastet et klede over ham, siden han så at alle som kom forbi stoppet opp.
Amasa lå og vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alle som kom forbi, stanset, dro han Amasa bort fra veien og ut på marken og la et klede over ham.
Amasa lå og vred seg i blod midt i veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa bort fra veien og ut på marken og kastet et klede over ham. For hver den som kom forbi og så ham, stanset.
Amasa vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, dro han Amasa bort fra veien ut på marken og kastet et klede over ham; for hver den som kom fram til ham, stanset.
Amasa lå og blødde i veien, og mannen så at alle stanset ved ham. Han dro Amasa av veien til et jorde og kastet en kappe over ham, for folkene som kom forbi, stanset opp og viste sympati for den døende mannen.
Amasa rullet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alt folket sto stille, flyttet han Amasa fra veien ut i marken og kastet en kledning over ham, da han så at hver den som kom forbi, stoppet opp.
Og Amasa lå der og blødde midt i veien. Da mannen så at folket stod stille, tok han Amasa ut av veien og inn på marken, og kastet et teppe over ham da han så at alle som kom forbi, stod stille.
Amasa lå dekket av blod midt på veien, og da mannen så at folk stanset opp, dro han Amasa bort fra veien og kastet et klede over ham, fordi alle som kom dit ble stående.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alle stanset, tok han Amasa og flyttet ham fra veien til marken og dekket ham med et klær, fordi han så at alle som kom der, stanset.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå og blødde midt på veien. Da en mann så at alle stod stille, fjernet han Amasa fra veien og over til marken, og kastet et klede over ham, for han merket at alle som passerte, stoppet opp.
Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
Amasa lå midt i veien, blødende. Da mannen så at alle stanset, flyttet han Amasa fra veien til et åpent jorde og kastet en kledning over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road. When the man saw that all the troops stopped, he dragged Amasa from the road into a field and threw a garment over him because everyone who came by stopped.
Amasa lå i blodet midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset der, trakk han Amasa bort fra veien til marken og kastet et klede over ham, for han så at alle som kom forbi, stanset.
Og Amasa laae væltet i Blodet midt paa den høie Vei, og der Manden saae, at alt Folket blev staaende, da vendte han Amasa fra den høie Vei hen paa Ageren og kastede Klæder over ham, efterdi han saae, at hvo, som kom til ham, blev staaende.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lå og vrei seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra veien ut på marken og dekket et klede over ham, for han så at enhver som kom forbi stanset.
Amasa lay wallowing in his blood in the middle of the road, and when the man saw that all the people stopped, he moved Amasa from the road into the field and threw a cloth over him, because everyone who came by stopped.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
Amasa lå og veltet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alle folk stanset, trakk han Amasa bort fra veien til en mark og kastet et klede over ham, da han så at alle som kom forbi, stanset.
Amasa lå i sitt blod midt i veien. Da mannen så at alle stanset opp der, dro han Amasa bort fra veien og inn i åkeren og kastet et klede over ham, siden alle som kom forbi stoppet.
Amasa lå i sitt blod i midten av veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa til siden av veien, dekket ham til med en kappe, da han så at alle som gikk forbi stanset.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
As for Amasa, he laye rolled in the bloude in ye myddes of the strete. But wha one sawe that all the people stode there still, he remoued Amasa from the strete vnto the felde, and cast a clothe vpon him, for so moch as he sawe, that who so euer came by him, stode styll.
And Amasa wallowed in blood in the mids of the way: and when the man sawe that all the people stood still, he remooued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him, stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the middes of the way: And when the man sawe that all the people stoode still, he remoued Amasa out of the way into the fielde, and cast a cloth vpon him, because he saw that euery one that came by him stoode still.
And Amasa wallowed in blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he removed Amasa out of the highway into the field, and cast a cloth upon him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa is rolling himself in blood, in the midst of the highway, and the man seeth that all the people have stood still, and he bringeth round Amasa out of the highway to the field, and casteth over him a garment, when he hath seen that every one who hath come by him -- hath stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. And when the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that every one that came by him stood still.
And Amasa was stretched out in a pool of blood in the middle of the highway. And when the man saw that all the people were stopping, he took Amasa out of the highway and put him in a field, with a cloth over him, when he saw that everyone who went by came to a stop.
Amasa lay wallowing in his blood in the midst of the highway. When the man saw that all the people stood still, he carried Amasa out of the highway into the field, and cast a garment over him, when he saw that everyone who came by him stood still.
Amasa was squirming in his own blood in the middle of the path, and this man had noticed that all the soldiers stopped. Having noticed that everyone who came across Amasa stopped, the man pulled him away from the path and into the field and threw a garment over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da de kom til den store steinen som er i Gibeon, møtte Amasa dem. Joab var kledd i sin krigsmundering, og i beltet han hadde på seg, satt et sverd festet. Da han gikk fram, falt det ut.
9Joab sa til Amasa: Hvordan går det med deg, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
10Men Amasa merket ikke sverdet i Joabs hånd, så han stakk ham med det i magen, så innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke en gang til, og han døde. Joab og hans bror Abisjai fortsatte etter Sjeba, sønnen av Bikri.
11En av Joabs unge menn sto ved siden av Amasa og sa: Enhver som er for Joab og for David, skal følge Joab!
13Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Sjeba, sønnen av Bikri.
14Han dro gjennom alle Israels stammer til Abel og Bet-Ma'akah og hele Berim-området, som også samlet seg og fulgte etter ham.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma'akah. De bygget en voll mot byen som nådde opp til festningsmuren, og alle folkene som var med Joab, forsøkte å rive ned muren.
4Deretter sa kongen til Amasa: Kall sammen mennene fra Juda til meg innen tre dager, og kom hit med dem.
5Amasa gikk for å kalle sammen Juda, men han lot vente på seg utover den tiden kongen hadde satt.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
32Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode fordi han drepte to menn som var mer rettskafne og bedre enn han; og min far David visste det ikke: nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
5Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
13Si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Gud så gjør mot meg, og enda mer, hvis du ikke forblir hærens øverste framfor meg i stedet for Joab.
14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.
15Ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet og slo Absalom og drepte ham.
29Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.
30Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
10En mann så det, og sa fra til Joab og sa: Se, jeg så Absalom hengende i eiketreet.
11Joab sa til mannen som fortalte det: Du så det, hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville ha gitt deg ti sølvpenger og et belte.
24Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
25Absalom satte Amasa over hæren i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som hette Jitra, en israelitt, som hadde til Abigail, Nahasjs datter, søster til Seruja, Joabs mor.
30Så drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
31David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.
28Absalom befalte sine tjenere og sa: Merk dere når Amnons hjerte er fornøyd med vin; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær modige og besluttsomme.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.
30Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.
21Abner sa til ham: Drei til høyre eller venstre og grip tak i en av de unge mennene og ta hans rustning. Men Asael ville ikke vike fra å følge ham.
22Abner sa igjen til Asael: Drei vekk fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
23Men han nektet å vike. Da stakk Abner ham i magen med bakenden av spydet, så det kom ut på andre siden. Han falt der og døde på stedet, og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stanset opp.
24Men Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til Ammas høyde, som ligger foran Giah, ved veien til Gibeons ørken.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til siden innenfor porten for å tale med ham i stillhet, og stakk ham der i magen, så han døde, på grunn av sin bror Asahels blod.
8Herren har latt all Sauls blodsutgytelse komme over deg, du som har overtatt hans rike; Herren har gitt riket til din sønn Absalom, og se, nå er du fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
17De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og reiste over ham en veldig haug med steiner; og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
9Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, var dratt opp for å begrave de falne, og hadde slått alle menn i Edom.
1Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
7Israels folk ble slått der foran Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall, tjue tusen menn.
8Kampen spredte seg over hele landet; og skogen fortærte flere mennesker den dagen enn sverdet gjorde.
24Da Juda kom til vaktstårnet i ødemarken, og så ut mot mengden, se, der lå døde kropper på jorden, og ingen hadde unnsluppet.
12David befalte sine unge menn, og de drepte dem, og kuttet av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok hodet til Isjbosjet, og begravde det i Abners grav i Hebron.
29Abner og hans menn gikk hele natten gjennom Arabah, og de krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanajim.
30Joab vendte tilbake fra forfølgelsen av Abner, og da han hadde samlet alle folkene, manglet det nitten av Davids tjenere og Asael.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
21For Josakar, Sjinats sønn, og Jehozabad, Sjomers sønn, hans tjenere, slo ham, og han døde. De gravla ham med hans fedre i Davids by; og Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
3Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfull går stille bort når de flykter i kamp.
34Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.