2 Samuelsbok 9:13
Så bodde Mephiboshet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Så bodde Mephiboshet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Slik bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han hadde alltid plass ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, selv om han var lam i begge ben.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i begge føtter.
Så Mephibosheth bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge bena.
Mephiboset bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge føttene.
Slik bodde Mephibosheth i Jerusalem, for han spiste stadig ved kongens bord, og han var halt på begge beina.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge føttene.
Mefiboshet ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
And Mephibosheth lived in Jerusalem, because he always ate at the king’s table; he was lame in both feet.
Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
Og Mephiboseth boede i Jerusalem, thi han aad stedse ved Kongens Bord; og han var lam paa begge sine Fødder.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem: for he did eat continually at the king's table; and was lame on both his feet.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem, for he continually ate at the king's table; and he was lame in both his feet.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem: for he did eat continually at the king's table; and was lame on both his feet.
Mephiboshet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i begge føttene.
Mephiboshet bodde i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føtter.
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i føttene.
So Mephibosheth{H4648} dwelt{H3427} in Jerusalem;{H3389} for he did eat{H398} continually{H8548} at the king's{H4428} table.{H7979} And he was lame{H6455} in both{H8147} his feet.{H7272}
So Mephibosheth{H4648} dwelt{H3427}{(H8802)} in Jerusalem{H3389}: for he did eat{H398}{(H8802)} continually{H8548} at the king's{H4428} table{H7979}; and was lame{H6455} on both{H8147} his feet{H7272}.
As for Mephiboseth him selfe, he dwelt at Ierusalem: for he ate daylie at the kynges table and was lame on both his fete.
And Mephibosheth dwelt in Ierusalem: for he did eate continually at the Kings table, & was lame on both his feete.
And Miphiboseth dwelt in Hierusalem, for he dyd eate continually at the kinges table, and was lame on both his feete.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem: for he did eat continually at the king's table; and was lame on both his feet.
And Mephibosheth is dwelling in Jerusalem, for at the table of the king he is eating continually, and he `is' lame of his two feet.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem; for he did eat continually at the king's table. And he was lame in both his feet.
So Mephibosheth dwelt in Jerusalem; for he did eat continually at the king's table. And he was lame in both his feet.
So Mephibosheth went on living in Jerusalem; for he took all his meals at the king's table; and he had not the use of his feet.
So Mephibosheth lived in Jerusalem; for he ate continually at the king's table. He was lame in both his feet.
Mephibosheth was living in Jerusalem, for he was a regular guest at the king’s table. But both his feet were crippled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
2 Det var en tjener av Sauls hus som hette Siba, og de kalte ham til David. Kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.
3 Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonathan har enda en sønn, som er lam i begge føttene.
4 Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
5 Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel i Lo Debar.
6 Mephiboshet, sønnen til Jonathan, sønn av Saul, kom til David og falt på sitt ansikt og bøyde seg i ærbødighet. David sa: Mephiboshet. Han svarte: Se, din tjener!
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg vennlighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du ser på en slik død hund som meg?
9 Deretter kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.
10 Du skal dyrke jorda for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og du skal bringe inn avlingen slik at din herres sønn har brød å spise. Men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler sin tjener, skal jeg gjøre. Kongen sa: Mephiboshet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Mephiboshet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i huset til Siba var tjenere for Mephiboshet.
3 og beotterne flyktet til Gittaim, og har bodd som utlendinger der til denne dag).
4 Nå hadde Jonatan, Sauls sønn, en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da nyheten om Saul og Jonatan kom fra Jisre'el; og hans amme tok ham opp, og flyktet: og mens hun hastet for å flykte, falt han, og ble lam. Hans navn var Mefibosjet.
24 Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; og han hadde hverken stelt føttene sine, trimmet skjegget sitt eller vasket klærne sine, fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
25 Det skjedde, da han kom til Jerusalem for å møte kongen, at kongen sa til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
26 Han svarte: Min herre, konge, min tjener lurte meg: for din tjener sa: Jeg skal sale meg et esel, så jeg kan ri på det og gå med kongen, for din tjener er halt.
28 For hele min fars hus var bare døde menn foran min herre kongen; og likevel satte du din tjener blant de som fikk spise ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å rope mer til kongen?
29 Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om din sak? Jeg sier: Du og Siba skal dele landet.
30 Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, for min herre kongen er kommet i fred til sitt eget hus.
1 Da David var litt forbi toppen av oppstigningen, kom Siba, tjeneren til Mefibosjet, imot ham med et par esler sale, og på dem var to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
2 Kongen sa til Siba: Hva skal du med disse? Siba svarte: Eslene er for kongens husstand å ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene å spise, og vinen er til å slukke tørsten for dem som besvimer i ørkenen.
3 Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Siba svarte: Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
4 Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg for deg; la meg finne nåde for dine øyne, min herre, konge.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonathan, Sauls sønn, på grunn av Yahwehs ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
8 Men kongen tok de to sønnene til Rispa, Ajas datter, som hun hadde født til Saul, Armoni og Mefibosjet; og de fem sønnene til Mikael, Sauls datter, som hun hadde født til Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten;
33 Kongen sa til Barsillai: Kom du med meg, så vil jeg forsørge deg hos meg i Jerusalem.
7 Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
22 Samuel tok Saul og hans tjener med seg, og førte dem inn i gjesterommet, og satte dem på den beste plassen blant de som var innbudt, omkring tretti personer.
23 Samuel sa til kokken: Bring hit det stykke jeg ga deg, det som jeg sa du skulle sette til side.
24 Kokken tok opp låret og det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: Se, dette er blitt holdt tilbake for deg, sett det foran deg og spis; for det er bevart for deg til den bestemte tiden, for jeg har invitert folket. Så Saul spiste med Samuel den dagen.
24 Så gjemte David seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
25 Kongen satt på sitt sete, slik som ved andre ganger, på setet ved veggen; Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side; men Davids plass var tom.
37 og Gedor, og Ahio, og Sakarja, og Miklot.
38 Miklot ble far til Sjimaam. De bodde også med sine brødre i Jerusalem, like i nærheten av sine brødre.
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
8 I Lystra satt en mann som var lammet i føttene, ufør fra fødselen, som aldri hadde gått.
16 Saul og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, holdt til i Geba i Benjamin, men filisterne slo leir i Mikmasj.
32 Mikloth ble far til Sjime’ah. Også de bodde med sine brødre i Jerusalem rett overfor deres brødre.
3 I Jerusalem bodde noen av Judas barn, og Benjamins barn, og Efraims og Manasses barn:
33 og forandret fengselsklærne hans. Jehoyakin spiste brød foran ham bestandig alle hans livsdager:
13 Men når du lager en fest, be de fattige, de skadde, de halte og de blinde,
40 Jonatans sønn var Meribba'al; og Meribba'al ble far til Mika.
29 Han skiftet hans fangedrakter, og Jojakin åt brød for hans ansikt alltid, alle dagene av sitt liv.
19 Så vendte han tilbake med ham og spiste brød i hans hus og drakk vann.
20 Det skjedde mens de satt ved bordet at Herrens ord kom til profeten som hadde brakt ham tilbake.
38 Sjimi sa til kongen: Ordet er godt: som min herre kongen har sagt, så vil din tjener gjøre. Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.
7 Adoni-Bezek sa: Sytti konger med avkuttede tomler og store tær samlet mat under mitt bord. Som jeg har gjort, har Gud gjort mot meg. De førte ham til Jerusalem, og der døde han.
17 Det var tusen menn av Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjenersønn, og hans femten sønner og hans tjue tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
18 og Jahas, og Kedemot, og Mefaat,