Apostlenes gjerninger 23:32
Men neste dag lot de rytterene dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.
Men neste dag lot de rytterene dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, og selv vendte de tilbake til festningen.
Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, mens de andre vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de rytterne dra med ham, og de returnerte til festningen.
Neste dag lot de rytterne reise med ham, men de selv vendte tilbake til leiren.
Neste dag lot de rytterne gå med ham, og vendte tilbake til festningen:
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de rytterne gå videre med ham, mens de selv vendte tilbake til kasernen.
Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de hestmennene følge med ham, og de vendte tilbake til borgen.
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
The next day, they allowed the horsemen to proceed with him, while they returned to the barracks.
Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
Men anden Dagen lode de Rytterne drage med ham og vendte tilbage til Fæstningen.
On the morrow they left the horsemen to go with him, and returned to the castle:
Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
On the next day they left the horsemen to go with him and returned to the barracks.
On the morrow they left the horsemen to go with him, and returned to the castle:
Dagen etter lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
Dagen etter lot de rytterne fortsette med ham og vendte tilbake til borgen.
Men neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen:
But on{G1161} the morrow{G1887} they left{G1439} the horsemen{G2460} to go{G4198} with{G4862} him,{G846} and returned{G5290} to{G1519} the castle:{G3925}
{G1161} On the morrow{G1887} they left{G1439}{(G5660)} the horsemen{G2460} to go{G4198}{(G5738)} with{G4862} him{G846}, and returned{G5290}{(G5656)} to{G1519} the castle{G3925}:
On the morowe they lefte horsmen to goo with him and returned vnto the castle.
But on the nexte daye, they lefte ye horse men to go with him, and turned agayne to the castell.
And the next day, they left the horsemen to goe with him, and returned vnto the Castel.
On the morowe, they left the horsmen to go with hym, and returned vnto the castle.
On the morrow they left the horsemen to go with him, and returned to the castle:
and on the morrow, having suffered the horsemen to go on with him, they returned to the castle;
But on the morrow they left the horsemen to go with him, and returned to the castle:
But on the morrow they left the horsemen to go with him, and returned to the castle:
But on the day after, they sent the horsemen on with him, and went back to their place:
But on the next day they left the horsemen to go with him, and returned to the barracks.
The next day they let the horsemen go on with him, and they returned to the barracks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
31 Så tok soldatene Paulus og førte ham om natten til Antipatris, som de hadde fått befaling om.
22 Så lot hærføreren den unge mannen gå og befalte ham: "Fortell ingen at du har avslørt dette for meg."
23 Han kalte til seg to av centurionene og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å dra så langt som til Cæsarea, med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten {omtrent klokken 21:00}."
24 Han ba dem skaffe dyr til å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
25 Han skrev et brev med følgende ord:
33 Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og fremstilte Paulus for ham.
29 Straks trakk de som skulle forhøre ham seg unna, og kommandanten ble også redd da han innså at han var romer, fordi han hadde bundet ham.
30 Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.
23 Så neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt, gikk de inn i høringshallen med kommandantene og byens ledende menn, og ved Festus’ befaling ble Paulus ført inn.
6 Da han hadde vært blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle bli fremført.
31 Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.
32 Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
10 Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
16 Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra tilbake dit.
35 Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
36 Fangevokteren meldte dette til Paulus: "Magistratene har sendt beskjed om at dere skal frigjøres. Så kom nå ut og dra med fred."
23 Han ba dem inn og lot dem bo der. Neste dag sto Peter opp og dro med dem, sammen med noen brødre fra Joppa.
18 Så tok han han med seg til hærføreren og sa: "Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, da han har noe å si deg."
19 Hærføreren tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte privat: "Hva er det du har å si meg?"
20 Han sa: "Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil undersøke noe mer nøyaktig om ham.
15 Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."
16 Men Paulus' søstersønn hørte om dette bakholdsangrepet, og gikk inn i kasernen og fortalte det til Paulus.
17 Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
13 Noen dager senere kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea og hilste på Festus.
14 Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram Paulus’ sak for kongen, og sa: "Det er en mann som er blitt etterlatt som fange av Felix;
1 Festus kom til provinsen og dro etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.
30 Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
20 Men mens disiplene sto rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han ut med Barnabas til Derbe.
22 Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i brakka, og beordret at han skulle forhøres ved pisking, slik at han kunne få vite for hvilken forbrytelse de ropte mot ham slik.
36 for mengden av mennesker fulgte etter og ropte: "Bort med ham!"
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
6 Etter å ha tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7 Da vi hadde avsluttet reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais. Vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.
39 De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
15 Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
3 Dagen etter nådde vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å besøke vennene sine og hente seg inn.
34 Noen ropte én ting og noen en annen blant folkemengden. Da han ikke kunne finne ut sannheten på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
13 Paulus og hans følge seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
23 Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.
27 Men da to år var gått, ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi han ville gjøre jødene en tjeneste, lot Felix Paulus være fengslet.
33 Så Paulus gikk ut fra dem.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohort.
29 For de hadde sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
9 De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
2 De bandt ham, førte ham bort og overga ham til guvernøren Pontius Pilatus.