Apostlenes gjerninger 24:4
Men for å ikke oppta for mye av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss.
Men for å ikke oppta for mye av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss.
Men for ikke å være mer langtekkelig, ber jeg deg i din velvilje høre noen få ord fra oss.
Men for at jeg ikke skal oppta mer av tiden din, ber jeg deg, i din velvilje, å høre oss kort.
Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
Men for ikke å være for kjedelig for deg, ber jeg deg om å høre oss et øyeblikk med din velvillighet.
For ikke å ta opp mer av tiden din, ber jeg deg om å lytte til vår sak kort og presist, hvis du kan være så vennlig.
Ikke desto mindre, for ikke å ta mer av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss for din velvilje.
For ikke å holde deg opp lenge, ber jeg om at du i din godhet vil høre på oss kort.
Men, for at jeg ikke skal holde deg for lenge, ber jeg deg om å lytte til oss i din godhet et kort øyeblikk.
For ikke å distrahere deg for mye, ber jeg deg om å høre oss kort med din vennlighet.
Men for ikke å trette deg for mye, ber jeg om at du i din nåde vil lytte til oss kort.
Men for ikke å være til ytterligere bryderi for deg, ber jeg deg om at du, i din nåde, vil høre oss noen ord.
Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg om at du vil høre oss kort med din velvilje.
But so as not to take more of your time, I beg you to listen to us briefly in your kindness.
For å ikke oppta deg lenger, ber jeg deg om å høre oss kortfattet med din velvilje.
Men paa det jeg ikke skal opholde dig længe, beder jeg, at du vil formedelst din Mildhed høre os korteligen.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
Men for å ikke trette deg mer, ber jeg deg høre på oss i din nåde med noen få ord.
However, that I may not be further tedious to you, I beg you to hear us briefly in your kindness.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
For ikke å kjede deg unødig, ber jeg deg høre oss kort og med velvilje.
For å ikke kjede deg mer enn nødvendig, ber jeg deg om i din nåde å høre noen få ord fra oss.
For ikke å gjøre deg trett, ber jeg deg vise nåde og høre en kort uttalelse.
But,{G1161} that{G2443} I be{G1465} not{G3361} further{G4119} tedious{G1465} unto{G1909} thee,{G4571} I entreat{G3870} thee{G4571} to hear{G191} us{G2257} of thy{G4674} clemency{G1932} a few words.{G4935}
Notwithstanding{G1161}, that{G3363} I be{G4119} not{G3363}{G1909} further{G4119} tedious{G1465}{(G5725)} unto thee{G4571}, I pray{G3870}{(G5719)} thee{G4571} that thou wouldest hear{G191}{(G5658)} us{G2257} of thy{G4674} clemency{G1932} a few words{G4935}.
Notwithstondinge that I be not tedeous vnto the I praye the that thou woldest heare vs of thy curtesy a feawe wordes.
Notwithstondinge yt I be nomore tedious vnto the, I praye the, that of thy curtesy thou woldest heare vs a few wordes.
But that I be not tedious vnto thee, I pray thee, that thou wouldest heare vs of thy courtesie a fewe wordes.
Notwithstandyng, that I be not tedious vnto thee, I pray thee, that thou wouldest heare vs of thy curtesie a fewe wordes.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
and that I may not be further tedious to thee, I pray thee to hear us concisely in thy gentleness;
But, that I be not further tedious unto thee, I entreat thee to hear us of thy clemency a few words.
But, that I be not further tedious unto thee, I entreat thee to hear us of thy clemency a few words.
But, so that I may not make you tired, I make a request to you of your mercy, to give hearing to a short statement.
But, that I don't delay you, I entreat you to bear with us and hear a few words.
But so that I may not delay you any further, I beg you to hear us briefly with your customary graciousness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Vi nyter stor fred takket være deg, og det er kommet gode ordninger til dette folket ved deg,
3 og vi tar imot det på alle måter og alle steder, høyt ærede Felix, med stor takk.
3 særlig fordi du er ekspert på alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg innstendig om å høre meg med tålmodighet.
19 De burde være her foran deg for å anklage meg hvis de hadde noe mot meg.
20 Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen da jeg ropte midt iblant dem: 'Det er på grunn av oppstandelsen av de døde at jeg står som anklaget for dere i dag!'"
22 Men Felix, som hadde en mer nøyaktig kunnskap om veien, utsatte saken og sa: «Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.»
23 Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.
24 Etter noen dager kom Felix med Drusilla, sin hustru som var jøde, og han sendte bud på Paulus og hørte ham angående troen på Kristus Jesus.
25 Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.»
26 Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt til ham av Paulus, for at han kunne løslate ham. Derfor sendte han ofte bud på ham og snakket med ham.
27 Men da to år var gått, ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi han ville gjøre jødene en tjeneste, lot Felix Paulus være fengslet.
10 Da guvernøren gav tegn til at Paulus skulle tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, forsvarer jeg meg gladelig,
11 siden du kan bekrefte at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.
25 Han skrev et brev med følgende ord:
26 "Claudius Lysias til den mest utmerkede guvernør Felix: Hilsen.
20 Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle spørre om disse tingene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.
21 Men da Paulus hadde appellerte om å bli holdt før keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle bli holdt til jeg kunne sende ham til keiseren."
22 Agrippa sa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv." "I morgen," sa han, "skal du få høre ham."
23 Så neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt, gikk de inn i høringshallen med kommandantene og byens ledende menn, og ved Festus’ befaling ble Paulus ført inn.
24 Festus sa: "Kong Agrippa, og alle som er til stede hos oss, ser dere denne mannen, om hvem all mengden av jødene har bedt meg, både i Jerusalem og her, med rop om at han ikke burde leve lenger.
25 Men når jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff, og siden han selv har appellerte til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.
26 Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.
27 For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
11 For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"
12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Du har appellerte til keiseren. Til keiseren skal du dra."
13 Noen dager senere kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea og hilste på Festus.
14 Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram Paulus’ sak for kongen, og sa: "Det er en mann som er blitt etterlatt som fange av Felix;
15 om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
16 Til dem svarte jeg at det ikke er romernes skikk å gi noen mann over til undergang før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot det han anklages for.
17 Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
8 Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt."
9 Men Festus, som ønsket å vinne jødenes gunst, svarte Paulus og sa: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i disse sakene?"
5 For vi har funnet at denne mannen er en pest, en oppvigler blant alle jødene over hele verden, og leder av sekten nasareerne.
3 De ba om en tjeneste mot Paulus, at han skulle kalle ham til Jerusalem, mens de planla å drepe ham på veien.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra tilbake dit.
18 (Må Herren la ham finne Herrens barmhjertighet på den dagen); og hvor mange ting han utførte i Efesus, vet du godt.
22 Men jeg oppmuntrer dere, brødre, til å tåle formaningens ord, for jeg har skrevet til dere med få ord.
29 Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.
30 Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
19 Men da jødene talte imot det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
7 Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.
8 Ved å undersøke det selv, kan du få visshet om alt vi anklager ham for."
39 Men Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger i en betydningsfull by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket."
32 Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til Cæsar."
21 De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.
22 Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener. For når det gjelder denne sekten, vet vi at den overalt blir motsagt.»
35 "Jeg vil høre deg fullt ut når også dine anklagere kommer." Han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.
1 "Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
29 Og nå, Herre, se på deres trusler og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,