Apostlenes gjerninger 5:13
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
None of the others dared to join them, but the people held them in high esteem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
Men Ingen af de Andre turde holde sig til dem, men Folket gjorde meget af dem; —
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
And of the rest no man dared join them, but the people esteemed them highly.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
But{G1161} of the rest{G3062} durst{G5111} no man{G3762} join himself{G2853} to them:{G846} howbeit{G235} the people{G2992} magnified{G3170} them;{G846}
And{G1161} of the rest{G3062} durst{G5111}{(G5707)} no man{G3762} join himself{G2853}{(G5745)} to them{G846}: but{G235} the people{G2992} magnified{G3170}{(G5707)} them{G846}.
And of other durst no man ioyne him selfe to them: neverthelater the people magnyfied them.
but of other there durst no man ioyne him self vnto the, neuertheles the people helde moch of them.
And of the other durst no man ioyne him selfe to them: neuerthelesse the people magnified them.
And of other durst no man ioyne hym selfe to them, neuerthelesse, the people magnified them.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
and of the rest no one was daring to join himself to them, but the people were magnifying them,
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
The others, in fear, kept back from joining them: but the people made much of them;
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
None of the rest dared to join them, but the people held them in high honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Stor frykt kom over hele forsamlingen og over alle som hørte om disse tingene.
12 Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket. De var alle samlet med én vilje på Salomos søylehall.
14 Flere troende ble lagt til Herren, både menn og kvinner i store mengder.
15 De brakte til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, slik at når Peter kom forbi, kunne i det minste skyggen hans falle over noen av dem.
16 Også mange kom sammen fra byene rundt Jerusalem, med syke mennesker og de som var plaget av urene ånder, og de ble alle helbredet.
42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene.
43 Frykt kom over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort gjennom apostlene.
44 Alle som trodde var sammen og hadde alt felles.
3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådesord og ga dem mulighet til å utføre tegn og under.
4 Men mengden i byen ble delt. Noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5 Da noen av både hedningene og jødene, sammen med deres ledere, planla å mishandle dem og steine dem,
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forsto at de var ulærde og uvitende menn, undret de seg. De innså at de hadde vært med Jesus.
14 Da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Men etter at de hadde befalt dem å gå ut av rådet, diskuterte de seg imellom,
16 og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For en kjent undergjerning har skjedd gjennom dem, det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
17 Men for at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem slik at de ikke lenger taler til noen i dette navnet."
10 De kjente ham igjen som den som pleide å sitte og be om almisse ved Den vakre tempelporten, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
11 Mens den lamme som var helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, løp alt folket sammen til dem i den søylegangen som kalles Salomos, full av undring.
21 Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
32 Mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Ingen av dem sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.
33 Med stor kraft ga apostlene sitt vitnesbyrd om oppstandelsen til Herren Jesus. Stor nåde var over dem alle.
6 Folkemengdene lyttet enstemmig til det Filips sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.
7 Guds ord spredte seg, og tallet på disiplene i Jerusalem økte sterkt. Mange av prestene ble også lydige mot troen.
8 Stefanus, full av tro og kraft, utførte store undere og tegn blant folket.
18 Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
46 Daglig holdt de trofast sammen i templet, og brøt brød i husene og spiste med glede og oppriktig hjerte.
47 De lovet Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la daglig til menigheten de som ble frelst.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
10 Alle lyttet til ham, både små og store, og sa: "Denne mannen er Guds store kraft."
11 De lyttet til ham fordi han i lang tid hadde forbløffet dem med sine trolldomskunster.
4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, trodde, og antallet av menn ble omkring fem tusen.
31 Så hadde menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria fred, og ble bygget opp. De vokste i antall, vandrende i Herrens frykt og Den Hellige Ånds trøst.
14 Da reiste Peter seg med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn, og alle som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytte til mine ord.
21 Av de menn som har vært sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15 I de dager stod Peter opp blant disiplene (og tallet på navnene var omkring hundreogtjue), og sa:
17 Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Frykt falt over dem alle, og Herrens Jesu navn ble opphøyet.
44 Den neste sabbaten samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
40 De var enige med ham. De kalte inn apostlene, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41 De dro bort fra rådet, glade over at de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de fremstående kvinnene.
21 Herrens hånd var med dem, og mange kom til troen og vendte seg til Herren.
12 De var alle forundret og forvirret og sa til hverandre: «Hva betyr dette?»
46 For de hørte dem tale med andre språk og prise Gud. Peter svarte da:
26 Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
15 Likevel spredte ryktet om ham seg enda mer, og store folkemengder kom sammen for å høre ham og bli helbredet for sine plager.
24 For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro, og mange ble lagt til Herren.
31 Folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli friske, de lamme gå, og de blinde se, og de priste Israels Gud.
20 Så Guds ord vokste og fikk kraft.
26 Alle ble fylt av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: "Vi har sett utrolig ting i dag."