Apostlenes gjerninger 5:24
Da ypperstepresten, tempelkapteinen og yppersteprestene hørte disse ordene, ble de veldig forundret over dem og hva som skulle bli utfallet av dette.
Da ypperstepresten, tempelkapteinen og yppersteprestene hørte disse ordene, ble de veldig forundret over dem og hva som skulle bli utfallet av dette.
Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til.
Da høvedsmannen for tempelet og overprestene hørte disse ordene, ble de rådløse og undret seg over hva dette kunne bli til.
Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til.
Da øverstepresten og tempelvokteren og de øverste prestene hørte disse tingene, tvilte de på dem hva dette skulle føre til.
Da de hørte disse ordene, ble både presten, tempelvokteren og de eldste forvirret over hva som kunne ha skjedd med dem.
Nå når overpresten og tempelkapteinen og de øverste prestene hørte dette, tvilte de på hva dette ville føre til.
Da ypperstepresten, tempelvaktsjefen og de andre yppersteprestene hørte dette, undret de seg over hva som kunne ha skjedd.
Da ypperstepresten og tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bli til.
Da øverstepresten, tempelkommandanten og de andre prester hørte dette, ble de forvirret om hva dette kunne bety.
Da ypperstepresten og tempelhøvdingen og overprestene hørte dette, ble de usikre på hva dette skulle bety.
Da ypperstepresten, tempelkapteinen og de overordnede prestene hørte dette, ble de usikre på hva dette kunne utvikle seg til.
Da ypperstepresten, tempelkommandanten og overprestene hørte dette, ble de usikre på hvordan dette skulle ende.
Da ypperstepresten, tempelkommandanten og overprestene hørte dette, ble de usikre på hvordan dette skulle ende.
Da presten og templets vakt og yppersteprestene hørte disse ordene, ble de forvirret og lurte på hva dette kunne bety.
When the captain of the temple guard and the chief priests heard this, they wondered what this might lead to.
Da templvokteren og overprestene hørte dette, ble de forvirret og lurte på hva som kunne ha skjedd.
Men der baade den Ypperstepræst og Templets Høvedsmand og de (andre) Ypperstepræster hørte disse Ord, bleve de tvivlraadige om dem, hvad der vilde blive af dette.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they doubted of them whereunto this would grow.
Da øverstepresten, tempelvakten og yppersteprestene hørte dette, ble de rådvill over hva dette kunne føre til.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they were perplexed about them, wondering what this would lead to.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they doubted of them whereunto this would grow.
Da offiseren for templet og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bety.
Da høvedsmannen for templet og yppersteprestene hørte disse ordene, ble de meget forundret over dem og lurte på hva dette skulle føre til.
Da sjefen for tempelvakten og øversteprestene hørte disse ordene, ble de forvirret og undret seg over hva dette kunne bety.
Now{G1161} when{G5613} the captain{G4755} of the temple{G2411} {G5037} and{G2532} the chief priests{G2409} heard{G191} these{G5128} words,{G3056} they were much perplexed{G1280} concerning{G4012} them{G846} whereunto{G5101} {G302} this{G5124} would grow.{G1096}
Now{G1161} when{G5613}{G5037} the high priest{G2409} and{G2532} the captain{G4755} of the temple{G2411} and{G2532} the chief priests{G749} heard{G191}{(G5656)} these{G5128} things{G3056}, they doubted{G1280}{(G5707)} of{G4012} them{G846} whereunto{G5101}{G302} this{G5124} would grow{G1096}{(G5636)}.
When the chefe prest of all and the ruler of the temple and the hye prestes hearde these thinges they douted of them whervnto this wolde growe.
Whan the hye prest, and the rulers of the temple and the other hye prestes herde these wordes, they douted of them, whervnto this wolde growe.
Then when the chiefe Priest, and the captaine of the Temple, and the hie Priestes heard these things, they doubted of them, whereunto this would growe.
Then when the chiefe priest and the ruler of the temple, and the hye priestes hearde these thynges, they doubted of them, whervnto this woulde growe.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they doubted of them whereunto this would grow.
And as the priest, and the magistrate of the temple, and the chief priests, heard these words, they were doubting concerning them to what this would come;
Now when the captain of the temple and the chief priests heard these words, they were much perplexed concerning them whereunto this would grow.
Now when the captain of the temple and the chief priests heard these words, they were much perplexed concerning them whereunto this would grow.
Now, at these words, the captain of the Temple and the chief priests were greatly troubled about what might be the end of this business.
Now when the high priest, the captain of the temple, and the chief priests heard these words, they were very perplexed about them and what might become of this.
Now when the commander of the temple guard and the chief priests heard this report, they were greatly puzzled concerning it, wondering what this could be.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 En kom og fortalte dem: "Se, de menn dere satte i fengselet står i templet og lærer folket."
26 Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
27 Da de hadde ført dem, stilte de dem foran rådet. Ypperstepresten spurte dem,
28 "Påla vi dere ikke strengt å ikke lære i dette navnet? Se, dere har fylt Jerusalem med deres undervisning og tenker å føre dette menneskes blod over oss."
21 Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og lærer. Men ypperstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele Israels eldsteråd og sendte til fengselet for å få dem ført fram.
22 Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
23 "Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
1 Mens de talte til folket, kom prestene, tempelvakten og saddukeerne bort til dem,
2 for de var opprørt over at de lærte folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus.
11 Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn til byen og fortalte yppersteprestene alt som hadde skjedd.
5 Det hendte neste dag at deres ledere, eldste og skriftlærde var samlet i Jerusalem.
6 Annas, øverstepresten, var der med Kaifas, Johannes, Aleksander og så mange som var av øversteprestens slekt.
7 Da de hadde stilt dem midt iblant dem, spurte de: "Ved hvilken kraft, eller i hvilket navn, har dere gjort dette?"
27 De kom igjen til Jerusalem, og mens han gikk i tempelet, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham,
12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep ham og førte ham for rådet.
17 Men ypperstepresten reiste seg, sammen med alle som var med ham (som var sadduseernes sekt), og de ble fylt med misunnelse.
1 En dag mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom prestene og de skriftlærde sammen med de eldste til ham.
15 Men etter at de hadde befalt dem å gå ut av rådet, diskuterte de seg imellom,
16 og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For en kjent undergjerning har skjedd gjennom dem, det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
1 Øverstepresten spurte: "Er disse tingene sanne?"
8 Folkemengden og byens myndigheter ble opprørt da de hørte dette.
23 Da de ble løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
52 Jesus sa til overprestene, templets høvedsmenn og de eldste, som var kommet mot ham: "Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og stokker?
12 De var alle forundret og forvirret og sa til hverandre: «Hva betyr dette?»
14 Om dette skulle nå guvernørens ører, vil vi overbevise ham og gjøre dere bekymringsløse.»
23 Da han kom inn i tempelet, kom overprestene og folkets eldste til ham mens han underviste og spurte: «Hva handler du under denne autoriteten? Hvem har gitt deg denne autoriteten?»
57 Overprestene og fariseerne hadde gitt beskjed om at hvis noen visste hvor han var, skulle de melde fra, slik at de kunne arrestere ham.
53 De førte Jesus bort til øverstepresten. Alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen med ham.
35 Han sa til dem: "Menn av Israel, vær forsiktig med hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.
66 Da det ble dag, kom folkets eldste råd sammen, overprestene og de skriftlærde, og førte ham inn i rådet,
2 Overprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne få ham drept, for de fryktet folket.
18 Overprestene og de skriftlærde hørte det, og søkte hvordan de kunne ødelegge ham. For de fryktet ham, fordi hele folkemengden var forundret over hans lære.
12 I templet fant de meg ikke i disputt med noen eller i ferd med å lage oppstyr, verken i synagogene eller i byen.
57 De som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.
3 Da samlet overprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gårdsplassen til ypperstepresten, som het Kaifas.
62 Ypperstepresten reiste seg og sa til ham: "Svar meg, har du ingenting å si til det de vitner mot deg?"
19 Han sa til dem: "Hva da?" De sa til ham: "Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet mektig i gjerning og ord foran Gud og hele folket;
6 Han forsøkte til og med å vanhellige templet, og vi pågrep ham.
7 Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19 Overprestene og de skriftlærde ønsket å legge hånd på ham der og da, men de fryktet folket, for de forsto at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.
47 Da samlet overprestene og fariseerne et råd og sa: "Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn.
32 Fariseerne hørte folkemengden hviske om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte betjenter for å arrestere ham.
48 Men de fant ingen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og lyttet ivrig til hva han sa.
60 Da sto øverstepresten opp midt blant dem og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til dette? Hva er det disse vitner mot deg?"
40 For vi er virkelig i fare for å bli anklaget for dagens oppstyr, uten grunn. Om det, ville vi ikke kunne gi noe regnskap for denne uroen."
31 Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.
45 Betjentene kom da til yppersteprestene og fariseerne, og de sa til dem: "Hvorfor har dere ikke ført ham hit?"
24 Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas.
20 Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,