Apostlenes gjerninger 5:26
Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
Da gikk kapteinen med betjentene, og førte dem på fredelig vis: for de fryktet folket, så de ikke skulle bli steinet.
Tempelvaktsjefen gikk med tjenerne og hentet dem uten makt, for de fryktet folket, så de ikke skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med tjenerne og hentet dem uten vold: for de fryktet folket, for at de ikke skulle bli steinet.
Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.
Da dro kapteinen med vaktene for å hente dem, og de førte dem ut uten anstrengelser, fordi de fryktet folket, som kunne kaste stein på dem.
Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med offiserene og hentet dem, men uten vold, for de var redde for at folket kunne steine dem.
At that, the captain went with his officers and brought the apostles, but without force, because they feared the people might stone them.
Da gikk kommandanten med tjenerne sine og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
Da gik Høvedsmanden hen med Tjenerne og bragte dem, dog ikke med Magt; thi de frygtede for Folket, at de skulde blive stenede.
Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Da gikk tempelvakten med tjenestemennene, og førte dem uten vold, for de fryktet folket, for å unngå å bli steinet.
Then the captain went with the officers and brought them without violence, for they feared the people, lest they should be stoned.
Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Da gikk offiseren med sine menn bort og førte dem uten vold, for de fryktet folket, at de kunne bli steinet.
Da gikk høvedsmannen med betjentene og hentet dem, men uten vold, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da gikk tempelsjefen med vaktene og hentet dem, men uten å bruke vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
Then{G5119} went{G565} the captain{G4755} with{G4862} the officers,{G5257} and{G5119} brought{G71} them,{G846} [but] without{G3326} {G3756} violence;{G970} for{G1063} they feared{G5399} the people,{G2443} lest{G3361} they should be stoned.{G3034}
Then{G5119} went{G565}{(G5631)} the captain{G4755} with{G4862} the officers{G5257}, and brought{G71}{(G5627)} them{G846} without{G3756}{G3326} violence{G970}: for{G1063} they feared{G5399}{(G5711)} the people{G2992}, lest{G3363} they should have been stoned{G3034}{(G5686)}.
Then went the ruler of the teple with ministers and brought the with out violence. For they feared the people lest they shuld have bene stoned.
Then wete ye rulers with their mynisters, and fetched them without violence: for they feared the people, lest they shulde haue bene stoned.
Then went the captaine with the officers, and brought them without violence (for they feared the people, lest they should haue bene stoned)
Then went the ruler of the temple, with the officers, and brought them without violence: (For they feared the people, lest they should haue ben stoned)
¶ Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
then the magistrate having gone away with officers, brought them without violence, for they were fearing the people, lest they should be stoned;
Then went the captain with the officers, and brought them, `but' without violence; for they feared the people, lest they should be stoned.
Then went the captain with the officers, and brought them, [but] without violence; for they feared the people, lest they should be stoned.
Then the captain and some of the police went and took them, but not violently, for fear that they might be stoned by the people.
Then the captain went with the officers, and brought them without violence, for they were afraid that the people might stone them.
Then the commander of the temple guard went with the officers and brought the apostles without the use of force(for they were afraid of being stoned by the people).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Da de hadde ført dem, stilte de dem foran rådet. Ypperstepresten spurte dem,
28 "Påla vi dere ikke strengt å ikke lære i dette navnet? Se, dere har fylt Jerusalem med deres undervisning og tenker å føre dette menneskes blod over oss."
29 Men Peter og apostlene svarte: "Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
21 Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og lærer. Men ypperstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele Israels eldsteråd og sendte til fengselet for å få dem ført fram.
22 Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
23 "Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
24 Da ypperstepresten, tempelkapteinen og yppersteprestene hørte disse ordene, ble de veldig forundret over dem og hva som skulle bli utfallet av dette.
25 En kom og fortalte dem: "Se, de menn dere satte i fengselet står i templet og lærer folket."
12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep ham og førte ham for rådet.
37 Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
38 Offiserene meldte dette videre til magistratene, og de ble forskrekket da de hørte at de var romerske borgere.
39 De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
4 Men mengden i byen ble delt. Noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5 Da noen av både hedningene og jødene, sammen med deres ledere, planla å mishandle dem og steine dem,
1 Mens de talte til folket, kom prestene, tempelvakten og saddukeerne bort til dem,
2 for de var opprørt over at de lærte folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus.
3 De la hendene på dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var nå kveld.
10 Da det ble stor strid, fryktet hærføreren at Paulus ville bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham bort med makt fra deres midte, og føre ham inn i kasernen.
40 De var enige med ham. De kalte inn apostlene, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
7 Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.
18 De la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fengsel.
19 Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
21 Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
45 Betjentene kom da til yppersteprestene og fariseerne, og de sa til dem: "Hvorfor har dere ikke ført ham hit?"
22 Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og påla fangevokteren å holde dem godt sikret.
35 Han sa til dem: "Menn av Israel, vær forsiktig med hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.
33 Men da de hørte dette, var de såret i sine hjerter og bestemte seg for å drepe dem.
15 Men etter at de hadde befalt dem å gå ut av rådet, diskuterte de seg imellom,
16 og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For en kjent undergjerning har skjedd gjennom dem, det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
17 Men for at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem slik at de ikke lenger taler til noen i dette navnet."
18 De kalte dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.
54 De grep ham og førte ham bort, og førte ham til yppersteprestens hus. Peter fulgte på avstand.
31 Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.
32 Straks tok han med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
52 Jesus sa til overprestene, templets høvedsmenn og de eldste, som var kommet mot ham: "Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og stokker?
34 Noen ropte én ting og noen en annen blant folkemengden. Da han ikke kunne finne ut sannheten på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
35 Da han kom til trappen, ble han båret av soldatene på grunn av volden fra mengden,
23 Da de ble løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
20 De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,
5 Men de sa: "Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket."
24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i brakka, og beordret at han skulle forhøres ved pisking, slik at han kunne få vite for hvilken forbrytelse de ropte mot ham slik.
7 Da de hadde stilt dem midt iblant dem, spurte de: "Ved hvilken kraft, eller i hvilket navn, har dere gjort dette?"
35 Da det ble dag, sendte magistratene ut bud om at de skulle løslates.
2 Overprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne få ham drept, for de fryktet folket.
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
12 Så grep avdelingen, kommandanten og jødenes tjenere Jesus og bandt ham.
5 Det hendte neste dag at deres ledere, eldste og skriftlærde var samlet i Jerusalem.
19 Men noen jøder fra Antiokia og Iconium kom dit, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
29 Straks trakk de som skulle forhøre ham seg unna, og kommandanten ble også redd da han innså at han var romer, fordi han hadde bundet ham.