Apostlenes gjerninger 7:26
Dagen etter viste han seg for dem mens de sloss, og oppmuntret dem til å slutte fred, og sa: 'Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere hverandre urett?'
Dagen etter viste han seg for dem mens de sloss, og oppmuntret dem til å slutte fred, og sa: 'Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere hverandre urett?'
Dagen etter viste han seg for dem mens de sloss, og han ville få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag kom han over noen som sloss; han forsøkte å få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag kom han over dem mens de sloss, og han forsøkte å få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Og den neste dagen viste han seg for dem mens de stridte, og han ville sette dem sammen igjen, og sa: 'Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?'
Den neste dagen viste han seg for dem mens de stridte, og han forsøkte å skape fred og sa: "Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?"
Og neste dag viste han seg for dem mens de stred, og ønsket å forsonet dem, og sa: Mine herrer, dere er brødre; hvorfor gjør dere hverandre urett?
Dagen etter traff han noen som kranglet, og han prøvde å skape fred mellom dem og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Og neste dag viste han seg for dem mens de kjempet, og ville forsone dem igjen, og sa, Herrer, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag kom han over noen som sloss, og han ville ha dem til å slutte med det, og sa: 'Dere er brødre! Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?'.
Neste dag viste han seg for dem mens de kranglet, og ønsket å forsone dem, og sa: Sirs, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag viste han seg for dem mens de kjempet, og forsøkte å forene dem igjen med ordene: 'Mine herrer, dere er brødre – hvorfor behandler dere hverandre urett?'
Neste dag viste han seg for noen av dem som slåss, og forsøkte å forlike dem, idet han sa: «Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?»
Neste dag viste han seg for noen av dem som slåss, og forsøkte å forlike dem, idet han sa: «Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?»
Neste dag kom han til dem mens de sloss, og han prøvde å forlike dem ved å si: 'Menn, dere er brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett?'
The next day, he appeared to two of them as they were fighting and tried to reconcile them, saying, 'Men, you are brothers. Why are you hurting each other?'
Dagen etter viste han seg for dem da de sloss og ville forlike dem, idet han sa: 'Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere hverandre urett?'
Men den anden Dag traf han Nogle, som trættedes, og formanede dem til Fred, sigende: I Mænd! I ere Brødre; hvi gjøre I hverandre Uret?
And the next day he shewed himself unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
Dagen etter viste han seg for dem mens de kranglet, og ville få dem til å bli forlikte, og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
And the next day he showed himself to them as they were quarreling, and would have set them at peace, saying, Men, you are brothers; why do you wrong one another?
And the next day he shewed himself unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
Neste dag viste han seg for dem mens de kranglet, og prøvde å få fred mellom dem, sier han: ‘Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?’
Dagen etter viste han seg for dem mens de kranglet, og ville få dem til å forlike seg, og sa: Menn, dere er brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett?
Neste dag dukket han opp blant dem mens de kranglet, og han forsøkte å forsone dem, og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
And{G5037} the day{G2250} following{G1966} he appeared{G3700} unto them{G846} as they strove,{G3164} and{G2532} would have set{G4900} them{G846} at{G1519} one{G1515} again,{G4900} saying,{G2036} Sirs,{G435} ye{G5210} are{G2075} brethren;{G80} why{G2444} do ye wrong{G91} one to another?{G240}
And{G5037} the next{G1966}{(G5752)} day{G2250} he shewed himself{G3700}{(G5681)} unto them{G846} as they strove{G3164}{(G5736)}, and{G2532} would have set{G4900}{(G5656)} them{G846} at{G1519} one again{G1515}, saying{G2036}{(G5631)}, Sirs{G435}, ye{G5210} are{G2075}{(G5748)} brethren{G80}; why{G2444} do ye wrong{G91}{(G5719)} one to another{G240}?
And the next daye he shewed him selfe vnto the as they strove and wolde have set the at one agayne sayinge: Syrs ye are brethren why hurte ye one another?
And on the nexte daye he shewed himself vnto them as they stroue together, and wolde haue set them at one agayne, and sayde: Syrs, ye are brethren, why hurte ye one another?
And the next day, he shewed himselfe vnto them as they stroue, and woulde haue set them at one againe, saying, Syrs, ye are brethren: why doe ye wrong one to another?
And the next day he shewed hym selfe vnto them as they stroue, and woulde haue set them at one agayne, saying: Sirs, ye are brethren, why do ye wrong one to another?
And the next day he shewed himself unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
`On the succeeding day, also, he shewed himself to them as they are striving, and urged them to peace, saying, Men, brethren are ye, wherefore do ye injustice to one another?
And the day following he appeared unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
And the day following he appeared unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
And the day after, he came to them, while they were having a fight, and would have made peace between them, saying, Sirs, you are brothers; why do you do wrong to one another?
"The day following, he appeared to them as they fought, and urged them to be at peace again, saying, 'Sirs, you are brothers. Why do you wrong one another?'
The next day Moses saw two men fighting, and tried to make peace between them, saying,‘Men, you are brothers; why are you hurting one another?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Men han som gjorde sin neste urett, skjøv ham bort og sa: 'Hvem har satt deg som hersker og dommer over oss?
28 Vil du drepe meg som du drepte egypteren i går?'
24 Han så en av dem lide urett, forsvarte ham og hevnet ham som ble undertrykt ved å slå egypteren.
25 Han trodde at hans brødre forsto at Gud ved hans hånd ville gi dem redning; men de forsto det ikke.
13 Neste dag gikk han ut igjen, og se, to hebreere sloss med hverandre. Han sa til den som gjorde urett: "Hvorfor slår du din medmann?"
6 Men bror går til rettssak mot bror, og det foran vantro!
7 Derfor er det allerede en svakhet hos dere at dere har rettssaker mot hverandre. Hvorfor heller ikke lide urett? Hvorfor heller ikke bli bedratt?
8 Nei, men dere gjør selv urett og bedrar, og det mot deres brødre.
7 Det oppsto strid mellom Abrams gjetere og Lots gjetere. Kanaanittene og perisittene bodde også da i landet.
8 Abram sa til Lot: "Vær så snill, la det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere; for vi er slektninger.
6 Israel sa: "Hvorfor behandlet dere meg så ille ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?"
7 De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
7 Josef så brødrene sine, og han kjente dem igjen, men oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: "Hvor kommer dere fra?" De sa: "Fra Kanaans land for å kjøpe mat."
8 Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham.
21 De sa til hverandre: "Vi er sannelig skyldige overfor vår bror, fordi vi så hans nød, da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss."
26 Juda sa til sine brødre: "Hva gagner det oss om vi dreper vår bror og skjuler hans blod?
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror, vårt kjød." Hans brødre hørte på ham.
24 Han sendte brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: "Se til at dere ikke krangler på veien."
4 Hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, og de hatet ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
4 Josef sa til brødrene: "Kom nærmere meg, vær så snill." De kom nærmere. Han sa: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
8 Hans brødre sa til ham: "Skal du virkelig herske over oss? Skal du virkelig ha herredømme over oss?" De hatet ham enda mer for hans drømmer og for hans ord.
17 Så skal dere si til Josef: ‘Vennligst tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde ondt mot deg.’ Nå, vær så snill, tilgi de som ærer din fars Gud sine overtredelser." Josef gråt da de talte til ham.
13 En i mengden sa til ham: "Mester, si til min bror at han må dele arven med meg."
14 Men han sa til ham: "Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skiftemann over dere?"
9 Klag ikke på hverandre, brødre, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
18 De så ham på lang avstand, og før han kom nær til dem, satte de seg fore å drepe ham.
13 Andre gang ble Josef kjent for sine brødre, og Josefs slektskap ble gjort kjent for Farao.
3 Hans brødre sa derfor til ham: "Dra herfra og gå til Judea, slik at disiplene dine også kan se de gjerninger du gjør.
12 Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
2 Åpne deres hjerter for oss. Vi har ikke gjort noen urett. Vi har ikke fordærvet noen. Vi har ikke utnyttet noen.
5 Det hendte neste dag at deres ledere, eldste og skriftlærde var samlet i Jerusalem.
17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
4 Da de hadde gått ut av byen og ikke var langt unna, sa Josef til forvalteren sin: "Gå, følg etter mennene. Når du tar dem igjen, spør dem: 'Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?
17 Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
24 Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
24 Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så vendte han tilbake til dem, snakket med dem, og tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres.
11 Snakk ikke imot hverandre, brødre. Den som taler mot en bror og dømmer sin bror, taler mot loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en lovens gjørere, men en dommer.
6 Din tjenerinne hadde to sønner, og de to strides ute på marken, og det var ingen til å skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
3 Judah svarte ham: "Mannen advarte oss høytidelig og sa: 'Dere får ikke se ansiktet mitt uten at broren deres er med dere.'