Apostlenes gjerninger 8:2
Gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar Stefanus til graven og holdt stor klage over ham.
Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham.
Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Og fromme menn bar Stefanus til hans grav, og gjorde stor klage over ham.
Men troende menn bar Stefanus til graven, og de laget stor klage og sorg over ham.
Og fromme menn bar Stephen til gravlegging, og de sørget sterkt over ham.
Gudfryktige menn bar bort Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Og noen fromme menn begravde Stefanus, og holdt en stor klage over ham.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar Stephanus til hans gravsted og sørget bittert over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Fromme menn gravla Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Devout men buried Stephen and mourned deeply for him.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Men gudfrygtige Mænd udbare Stephanus og holdt stor Klage over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Fromme menn begravde Stephen og sørget dypt over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Fromme menn bar bort Stefanus og sørget dypt over ham.
Og noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sørgehøytid over ham.
Gudfryktige menn la Stefans kropp i graven og sørget dypt over ham.
And{G1161} devout{G2126} men{G435} buried{G4792} Stephen,{G4736} and{G2532} made{G4160} great{G3173} lamentation{G2870} over{G1909} him.{G846}
And{G1161} devout{G2126} men{G435} carried{G4792}{(G5656)} Stephen{G4736} to his burial, and{G2532} made{G4160}{(G5668)} great{G3173} lamentation{G2870} over{G1909} him{G846}.
Then devout men dressed Steven aud made great lamentacion over him.
As for Steuen, men yt feared God dressed him, and made greate lamentacion ouer him.
Then certaine men fearing God, caried Steuen amongs them, to be buried, and made great lamentation for him.
And deuout men were carefull together touchyng Steuen, and made great lamentation ouer hym.
And devout men carried Stephen [to his burial], and made great lamentation over him.
and devout men carried away Stephen, and made great lamentation over him;
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
And God-fearing men put Stephen's body in its last resting-place, making great weeping over him.
Devout men buried Stephen, and lamented greatly over him.
Some devout men buried Stephen and made loud lamentation over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Saul samtykket i hans død. En stor forfølgelse oppsto mot menigheten i Jerusalem den dagen. Alle ble spredt rundt i Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.
6 De unge mennene reiste seg, tok ham opp, bar ham ut og begravde ham.
57 Men de ropte med høy røst, holdt for ørene og stormet mot ham med én vilje.
58 De kastet ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la sine kapper foran føttene til en ung mann som het Saul.
59 De steinet Stefanus mens han ropte og sa: "Herre Jesus, ta imot min ånd!"
60 Han falt på kne og ropte med høy røst: "Herre, hold ikke denne synden mot dem!" Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
8 Stefanus, full av tro og kraft, utførte store undere og tegn blant folket.
9 Men noen fra synagogen kalt "De Frigivnes", og fra kyrenske, alexandrinske, kilianske og asiatiske områder sto opp og diskuterte med Stefanus.
10 De kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden han talte med.
3 Saul herjet menigheten og gikk inn i hvert hus, og dro både menn og kvinner av sted til fengsel.
4 De som var blitt spredt, reiste omkring og forkynte ordet.
19 Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
20 Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'
5 Denne talen fant bifall hos hele mengden. De valgte ut Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas, og Nikolaos, en proselytt fra Antiokia.
6 Disse førte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
19 Men noen jøder fra Antiokia og Iconium kom dit, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
10 Straks falt hun ned for hans føtter og døde. De unge mennene kom inn, fant henne død, og bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.
11 Stor frykt kom over hele forsamlingen og over alle som hørte om disse tingene.
39 Peter sto opp og fulgte med dem. Da han kom, førte de ham opp til rommet. Alle enkene sto omkring og gråt, og viste frem kjortler og klær som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
5 Da noen av både hedningene og jødene, sammen med deres ledere, planla å mishandle dem og steine dem,
30 Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
12 tok alle de tapre mennene deres, bort kroppen av Saul og kroppene til hans sønner, brakte dem til Jabesh og begravde deres bein under eiken i Jabesh, og fastet i syv dager.
2 for de var opprørt over at de lærte folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus.
29 Da disiplene hans hørte om det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
29 Brødre, jeg kan trygt tale til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner.
1 Men Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2 og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
19 De som var blitt spredt utover på grunn av trengslene som oppstod omkring Stefanus, nådde til Fønikia, Kypros og Antiokia, men de forkynte ordet kun til jøder.
37 I de dager ble hun syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.
12 sto alle de tapre mennene opp, gikk hele natten og tok Sauls kropp og sønnenes kropper ned fra Beth-Sjans mur; de kom til Jabesj og brente dem der.
27 En stor folkemengde fulgte ham, inkludert kvinner som sørget og gråt over ham.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med fullmakt fra øversteprestene, og når de ble dømt til døden ga jeg min stemme mot dem.
31 David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.
24 For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro, og mange ble lagt til Herren.
12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep ham og førte ham for rådet.
60 og la den i sin nye grav, som han hadde hugget ut i klippen. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
37 De ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd. De fór omkring i saueskinn og geiteskinn; i nød, undertrykkelse, mishandling.
35 Da han kom til trappen, ble han båret av soldatene på grunn av volden fra mengden,
29 Da de hadde fullført alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige og innflytelsesrike kvinnene og byens ledende menn og utløste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av deres grenser.
37 De gråt alle mye, kastet seg om Paulus' hals og kysset ham,
3 Etter å ha blitt sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria. Underveis fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette førte til stor glede blant alle brødrene.
33 Men da de hørte dette, var de såret i sine hjerter og bestemte seg for å drepe dem.
12 Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og de gikk og fortalte det til Jesus.
12 Da han nærmet seg byporten, se, en død ble båret ut, den eneste sønnen til sin mor, og hun var enke. Mange fra byen var sammen med henne.
5 David sendte bud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre, Saul, ved å gravlegge ham.
5 I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn, fra alle folkeslag under himmelen.