Daniel 2:49
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over provinsens affærer i Babylon: men Daniel var ved kongens port.
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over provinsens affærer i Babylon: men Daniel var ved kongens port.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over styret i provinsen Babylon, men Daniel selv satt ved kongens port.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til oppsynsmenn over provinsen Babylon, mens Daniel selv forble ved kongens hoff.
Da ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego til å styre provinsens saker i Babylon; men Daniel ble værende ved kongens hoff.
Da ba Daniel kongen, og han satte Shadrach, Meshach, og Abednego over sakene i provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administrere Babels rike, mens Daniel ble ved kongens hoff.
Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ta seg av administrasjonen i provinsen Babylon, men Daniel forble ved kongens hoff.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
Etter dette ba Daniel kongen, og han utnevnte Sadrak, Mesak og Abednego til å ha tilsyn med hele Babylons område, mens Daniel selv tok plass ved kongens port.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
Og Daniel ba kongen, og han overlot administrasjonen av provinsen Babel til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, mens Daniel ble værende ved kongens hoff.
At Daniel's request, the king appointed Shadrach, Meshach, and Abednego to manage the affairs of the province of Babylon, while Daniel remained in the king's court.
Daniel ba kongen, og han innsatte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administere provinsen Babylon, mens Daniel selv ble ved kongens hoff.
Og Daniel begjærede af Kongen, og han beskikkede over Bestillingen i Babels Landskab Sadrach, Mesach og Abed-Nego; men Daniel (blev) i Kongens Port.
Then niel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but niel sat in the gate of the king.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego over the affairs of the province of Babylon: but Daniel sat in the gate of the king.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel sat in the gate of the king.
Og Daniel ba kongen, som satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon, mens Daniel ble ved kongens hoff.
Og Daniel ba kongen om, og han utnevnte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ha styring over Babylons provins, mens Daniel var i kongens port.
På Daniels forespørsel ga kongen Shadrak, Meshak, og Abed-Nego ansvar over forvaltningen av Babels land; men Daniel ble hos kongen.
And Daniel{H1841} requested{H1156} of{H4481} the king,{H4430} and he appointed{H4483} Shadrach,{H7715} Meshach,{H4336} and Abed-nego,{H5665} over{H5922} the affairs{H5673} of the province{H4083} of Babylon:{H895} but Daniel{H1841} was in the gate{H8651} of the king.{H4430}
Then Daniel{H1841} requested{H1156}{(H8754)} of{H4481} the king{H4430}, and he set{H4483}{(H8745)} Shadrach{H7715}, Meshach{H4336}, and Abednego{H5665}, over{H5922} the affairs{H5673} of the province{H4083} of Babylon{H895}: but Daniel{H1841} sat in the gate{H8651} of the king{H4430}.
Now Daniel intreated the kynge for Sydrac, Misac and Abdenago, so that he made them rulers ouer all the offyces in the londe off Babilon: but Daniel himself remayned still in the courte by the kynge.
Then Daniel made request to the King, and hee set Shadrach, Meshach, and Abednego ouer the charge of the prouince of Babel: but Daniel sate in the gate of the King.
Then Daniel made request to the king, and he set Sidrach, Misach, and Abednego ouer the charge of the prouince of Babylon: but Daniel sate in the kinges gate.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel [sat] in the gate of the king.
And Daniel hath sought from the king, and he hath appointed over the work of the province of Babylon, Shadrach, Meshach, and Abed-Nego, and Daniel `is' in the gate of the king.
And Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And at Daniel's request, the king gave Shadrach, Meshach, and Abed-nego authority over the business of the land of Babylon: but Daniel was kept near the king's person.
Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And at Daniel’s request, the king appointed Shadrach, Meshach, and Abednego over the administration of the province of Babylon. Daniel himself served in the king’s court.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og befalte at de skulle bære frem offergaver og velluktende røkelse til ham.
47 Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet er din Gud gudenes Gud, kongers herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.
48 Så gjorde kongen Daniel stor, ga ham mange store gaver, og satte ham til å herske over hele Babylons provins, og til å være leder for alle de vise menn i Babylon.
26 Deretter nærmet Nebukadnesar seg inngangen til den brennende ildovnen. Han ropte og sa: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere den Høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra ilden.
27 Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene: ilden hadde ingen makt over deres kropper, ikke et hår på deres hode var svidd, deres klær var ikke forandret, og ildens lukt var ikke på dem.
28 Nebukadnesar talte og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overgav sine kropper for å ikke tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
29 Derfor gir jeg en befaling om at folk fra hvert folk, nasjon og språk, som taler noe ondt mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.
30 Derpå økte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i ære i provinsen Babylon.
12 Det er noen jøder, som du har overgitt oppsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, akter ikke på deg, de tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
13 Da ble Nebukadnesar full av raseri og befalte å hente Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Så brakte de disse mennene fremfor kongen.
14 Nebukadnesar talte til dem og sa: Er det virkelig med vilje, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har satt opp?
17 Gud ga de fire unge mennene kunnskap og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel hadde forståelse av alle syner og drømmer.
18 Ved slutten av dagene som kongen hadde fastsatt for å føre dem inn, førte lederen for hoffmennene dem framfor Nebukadnesar.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de framfor kongen.
20 I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
1 Darius fant det for godt å sette hundre og tjue satraper over riket, som skulle være i hele riket;
2 og over dem tre presidenter, hvorav Daniel var en; disse satrapene skulle gi regnskap til dem, slik at kongen ikke skulle lide skade.
3 Da utmerket Daniel seg fremfor presidentene og satrapene, for en fremragende ånd var i ham, og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
11 Da sa Daniel til forvalteren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
20 Og han befalte noen sterke menn i hæren å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
1 Kongen Nebukadnesar lagde en billedstatue av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på Durasletten i Babylons provins.
2 Deretter sendte Nebukadnesar ut bud for å samle satrapene, stattholderne, guvernørene, dommerne, skattmesterne, rådgiverne, fogdene og alle øvrighetspersonene i provinsene til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3 Da samlet satrapene, stattholderne, guvernørene, dommerne, skattmesterne, rådgiverne, fogdene og alle øvrighetspersonene i provinsene seg til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp, og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde reist.
16 Daniel gikk inn og anmodet kongen om å gi ham tid, så skulle han vise kongen tydningen.
17 Deretter gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans venner,
18 slik at de kunne be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
5 Kongen bestemte at de skulle få en daglig porsjon av kongens delikatesser, og av vinen han drakk, slik at de kunne bli oppfostret i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå framfor kongen.
6 Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, av Judas barn.
7 Lederen for hoffmennene ga dem nye navn: til Daniel ga han navnet Beltesassar; til Hananja, Sjadrak; til Misjael, Mesjak; og til Asarja, Abed-Nego.
8 Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
9 Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
29 Da befalte Belshassar, og de kledde Daniel i purpur og satte en gullkjede om halsen hans, og proklamerte om ham at han skulle være den tredje hersker i riket.
13 Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.
24 Deretter gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise menn i Babylon; han gikk og sa slik til ham: Ikke ødelegg de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, så skal jeg vise kongen tydningen.
25 Så førte Arjok Daniel inn for kongen i hast, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kjent for kongen tydningen.
26 Kongen svarte Daniel, som var kalt Belteshasar, og sa: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi fortolkninger og løse problemer. Nå, hvis du kan lese skriften og fortelle meg hva den betyr, skal du bli kledd i purpur og få en gullkjede rundt halsen og bli den tredje hersker i riket.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
22 Fordi kongens befaling var streng og ovnen svært varm, drepte flammene de mennene som bar opp Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego.
23 Disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet midt i den brennende ildovnen.
24 Da ble kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg raskt. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i midten av ilden? De svarte kongen: Jo visst, konge.
11 Det er en mann i ditt rike i hvem de hellige guders ånd er. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som guders visdom, funnet i ham, og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over spåmennene, trollmennene, kaldeerne og spådomskunstnerne.
12 Fordi en fremragende ånd, kunnskap og forstand, til å tyde drømmer, forklare gåter og løse problemer, ble funnet i samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshassar. La nå Daniel bli kalt, og han vil fortelle betydningen.
13 Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?
13 Så gikk forordningen ut, og de vise menn skulle drepes; og de søkte Daniel og hans venner for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel med kløkt og visdom til Arjok, lederen for kongens vakt, som hadde gått ut for å drepe de vise menn i Babylon;
11 Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
7 Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
16 Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.