Da kongen så en våker, en hellig, stige ned fra himmelen og si: Hogg ned treet og ødelegg det; men la stubbens rot være i jorden, med et bånd av jern og kobber i det ømme gresset på marken, og la den fuktes av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene på marken inntil syv tider går over ham;
Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
Det er blitt befalt å la stubben med røttene av treet stå igjen, hvilket betyr at ditt kongerike skal bli sikret for deg når du erkjenner at himmelen styrer.
Og at kongen så en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen og si: Hugg treet ned og ødelegg det, men la stammen med røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr, til syv tider går over det,
Og ettersom kongen så en vekter og en hellig komme ned fra himmelen, og si: Hugg treet ned og ødelegg det; men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med et bånd i jern og messing, i det grønne gresset på marken; og la det bli vått av dugg fra himmelen, og la hans del være med dyrene på marken, til syv ganger går over ham.
Men at kongen så en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen, og si: 'Fell treet og ødelegg det, men la stubben og røttene bli igjen i jorden, mellom markens gress, bundet med jern og bronse, la den bli våt av himmelens dugg, og la dens del være med dyrene på marken, til syv tider går over ham,'
Og det er sagt at riket skal bli igjen for deg når du erkjenner at himmelen hersker.
Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: Hogd ned treet og ødelegg det, men la stammen med dens røtter være igjen i jorden, med jern og bronsebånd i markens gress; og la det fuktes av himmelens dugg, og la hans andel være med markens dyr inntil syv ganger går over ham.
I det kongen så at en vakt og en hellig en steg ned fra himmelen og sa: «Fell ned treet og ødelegg det! Men la stubben av røttene forbli i jorden, innrammet med en ring av jern og bronse, midt i markens myke gress; la den fuktes av himmelens dugg, og la dens del være blant dyrene på marken, inntil syv ganger har gått over det,»
Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: Hogd ned treet og ødelegg det, men la stammen med dens røtter være igjen i jorden, med jern og bronsebånd i markens gress; og la det fuktes av himmelens dugg, og la hans andel være med markens dyr inntil syv ganger går over ham.
Kommanderingen om å la rotstammen av treet bli igjen betyr at ditt rike skal bli igjen for deg når du erkjenner at himmelen hersker.
The command to leave the stump with its roots means that your kingdom will be restored to you when you acknowledge that Heaven rules.
Og siden de ga ordre om å la stubbens røtter av treet bli tilbake, betyr det at ditt rike skal bli gitt tilbake til deg, når du erkjenner at himmelen hersker.
Men at Kongen saae en Vægter, det er en Hellig, fare ned af Himmelen og sige: Hugger Træet om og fordærver det, dog lader Stubben med sin Rod i Jorden, og (han) skal gaae i Græsset paa Marken, i Baand af Jern og Kobber, og vædes af Himmelens Dug, og hans Deel (skal være) med Dyrene paa Marken, indtil syv Tider omskiftes over ham,
And whereas the king saw a watcher and an holy one coming down from heaven, and saying, Hew the tree down, and destroy it; yet leave the stump of the roots thereof in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and let his portion be with the beasts of the field, till seven times pass over him;
Og fordi kongen så en vokter og en hellig komme ned fra himmelen og si: Felling treet og ødelegg det, men la stubben med røttene bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, i det friske markens gress, og la det fuktes av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr, til syv tider har gått over ham.
And as the king saw a watcher, a holy one, coming down from heaven and saying, 'Cut the tree down and destroy it; yet leave the stump of its roots in the earth, bound with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and let his portion be with the beasts of the field, till seven times pass over him.
And whereas the king saw a watcher and an holy one coming down from heaven, and saying, Hew the tree down, and destroy it; yet leave the stump of the roots thereof in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and let his portion be with the beasts of the field, till seven times pass over him;
Og det som kongen så, en våker og en hellig, steget ned fra himmelen og si: 'Hogg ned treet og ødelegg det, men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med en band av jern og kobber, i markens friske gress, og la den være våt av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i marken til syv tider går over den.'
Og at kongen så en vokter og en hellig komme ned fra himmelen og si: Hogg ned treet og ødelegg det; men la stubbens røtter bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og ha sin del med markens dyr, inntil syv tider går over det;
Og for synet som kongen så av en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen, og si: La treet bli hogget ned og ødelagt.
And whereas the king saw a watcher and a holy one coming down from heaven, and saying, Hew down the tree, and destroy it; nevertheless leave the stump of the roots thereof in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field, and let it be wet with the dew of heaven: and let his portion be with the beasts of the field, till seven times pass over him;
And whereas the king saw a watcher and an holy one coming down from heaven, and saying, Hew the tree down, and destroy it; yet leave the stump of the roots thereof in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and let his portion be with the beasts of the field, till seven times pass over him;
But where as the kynge sawe a watcher euen an holy angel, that came downe from heauen, and sayde: hew downe the tre, and destroye it: yet leaue the groun of the rote in the earth, and bynde him vpon the playne felde with cheynes off yron and stele: He shall be wet with the dew off heauen, and his parte shalbe with the beestes of the felde, till seuen yeares be come and gone vpon him:
(4:20) Where as the King sawe a watchman, and an holy one, that came downe from heauen, and said, Hew downe the tree and destroy it, yet leaue the stumpe of the rootes thereof in the earth, and with a bande of yron and brasse binde it among the grasse of the fielde, and let it be wette with the dewe of heauen, and let his portion be with the beastes of the fielde, till seuen times passe ouer him,
But wheras the king saw a watcher, and a holy one that came downe from heauen, and sayd, Hewe downe the tree, & destroy it, yet leaue the stumpe of the rootes therof in the earth, and with a band of iron & brasse binde it among the grasse of the fielde, & let it be wet with the dewe of the heauen, and let his portion be with the beastes of the fielde, till seuen times passe ouer him:
And whereas the king saw a watcher and an holy one coming down from heaven, and saying, Hew the tree down, and destroy it; yet leave the stump of the roots thereof in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field; and let it be wet with the dew of heaven, and [let] his portion [be] with the beasts of the field, till seven times pass over him;
and that which the king hath seen -- a sifter, even a holy one, coming down from the heavens, and he hath said, Cut down the tree, and destroy it; but the stump of its roots leave in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field, and with the dew of the heavens it is wet, and with the beast of the field `is' his portion, till that seven times pass over him.
And whereas the king saw a watcher and a holy one coming down from heaven, and saying, Hew down the tree, and destroy it; nevertheless leave the stump of the roots thereof in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field, and let it be wet with the dew of heaven: and let his portion be with the beasts of the field, till seven times pass over him;
And whereas the king saw a watcher and a holy one coming down from heaven, and saying, Hew down the tree, and destroy it; nevertheless leave the stump of the roots thereof in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field, and let it be wet with the dew of heaven: and let his portion be with the beasts of the field, till seven times pass over him;
And as for the vision which the king saw of a watcher, a holy one, coming down from heaven, saying, Let the tree be cut down and given to destruction;
Whereas the king saw a watcher and a holy one coming down from the sky, and saying, Cut down the tree, and destroy it; nevertheless leave the stump of its roots in the earth, even with a band of iron and brass, in the tender grass of the field, and let it be wet with the dew of the sky: and let his portion be with the animals of the field, until seven times pass over him;
As for the king seeing a holy sentinel coming down from heaven and saying,‘Chop down the tree and destroy it, but leave its taproot in the ground, with a band of iron and bronze around it, surrounded by the grass of the field. Let it become damp with the dew of the sky, and let it live with the wild animals, until seven periods of time go by for him’–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Jeg så i synet i mitt hode på sengen, og se, en våker og en hellig steg ned fra himmelen.
14Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet, og kutt av grenene, rist av løvet, og spre frukten: La dyrene flykte fra undersiden av det, og fuglene fra grenene.
15Men la stubbens rot være i jorden, med et bånd av jern og kobber i det ømme gresset på marken; la den fuktes av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene på jordens gress.
16La hans hjerte endres fra menneskets, og la et dyrehjerte gis til ham; og la syv tider gå over ham.
17Den avgjørelsen er ved de våkernes befal, og forlangende ved de helliges ord; for at de levende skal vite at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og setter opp det laveste blant mennesker.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike kan ikke gi meg tydningen, men du kan; for de hellige gudenes ånd er i deg.
19Da ble Daniel, som heter Beltsasar, stum en stund, og tankene bekymret ham. Kongen sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte: Herre, la drømmen være for dem som hater deg, og tydningen for dine fiender.
20Treet som du så, som vokste og ble så sterkt, hvis høyde nådde himmelen og det var synlig til hele jorden,
21hvis løv var vakkert og frukten rikelig, og der var mat for alle; under det bodde dyrene på marken, og i grenene hadde himmelens fugler sin bolig:
22det er du, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
24dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling, som skal komme over min herre kongen:
25at du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være med dyrene på marken, og du skal spise gress som økser, og bli fuktet av himmelens dugg, og syv tider skal gå over deg, inntil du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
26Og da de befalte å la stubbens rot være i jorden, skal ditt rike bli stående for deg, etter at du har erkjent at himlene hersker.
27Konge, la derfor mitt råd være til behag for deg, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; så din ro kan bli forlenget.
28Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, falt det en røst fra himmelen som sa: Kong Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32Du skal drives bort fra menneskene; din bolig skal være med dyrene på marken; du skal spise gress som økser; og syv tider skal gå over deg, inntil du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
33Samme stund ble ordet oppfylt over Nebukadnesar: Han ble drevet bort fra menneskene og spiste gress som økser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, inntil hans hår vokste som ørnefjær, og hans negler som fugleklør.
34Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra generasjon til generasjon.
22inntil den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til Den Høyestes hellige, og tiden kom at de hellige overtok riket.
23Så sa han: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene, og det skal fortære hele jorden, tråkke den ned og knuse den i stykker.
9Beltsasar, leder for magikerne, fordi jeg vet at de hellige gudenes ånd er i deg, og ingen hemmelighet forvirrer deg, så fortell meg drømmens syner som jeg har sett, og dens tydning.
10Dette var synene i mitt hode mens jeg lå på sengen: Jeg så, og se, et tre midt på jorden, og høyden var stor.
11Treet vokste og ble sterkt, høyden nådde himmelen, og det var synlig til jordens ende.
21Og han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, og hans bolig var med ville esler; han spiste gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at Den Høyeste Gud hersker i menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
44I de dager vil himmelens Gud opprette et rike som aldri skal ødelegges, og herredømmet skal ikke bli overlatt til et annet folk; men det skal knuse og tilintetgjøre alle disse rikene, og det skal stå for alltid.
45Fordi du så at en stein ble hogget ut fra fjellet uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet; Den store Gud har gjort det kjent for kongen hva som skal skje heretter: og drømmen er sikker, og tydningen av den er pålitelig.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal reise seg fra jorden.
22Hva angår det som ble brukket, og de fire som sto opp i stedet, skal fire riker stå opp fra nasjonen, men ikke med hans makt.
23På den siste tid av deres rike, når overtrederne har fylt sitt mål, skal en konge med fryktelig ansikt, kjent for gåtefulle utsagn, stå frem.
19Deretter ønsket jeg å kjenne sannheten om det fjerde dyret, som var ulikt alle de andre, overmåte fryktelig, med tenner av jern og klør av kobber; som fortærte, knuste i stykker, og tråkket på resten med føttene;
20og om de ti horn som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, og foran hvilket tre falt, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som hadde et utseende som var mer robust enn alle de andre.
7Etter dette så jeg i nattens visjoner, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende og sterkt, og meget mektig; det hadde store jerntenner, det fortærte og knuste i stykker, og trampet på resten med føttene: det var ulikt alle de andre dyrene før det; og det hadde ti horn.
34Du så inntil en stein ble hogget ut, uten hender, som traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
35Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen, ble som avfall fra sommerens treskeplasser; og vinden tok dem bort, så ingenting var å finne igjen: og steinen som traff bildet, ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
36Dette er drømmen; og vi skal fortelle tydningen av den foran kongen.
12Når det gjelder de andre dyrene, ble deres makt tatt bort, men deres liv ble forlenget for en tid og en sesong.
13Jeg så i nattens visjoner, og se, med himmelens skyer kom en som liknet en menneskesønn, og han kom til den gamle av dager, og han ble ført fram for ham.
14Det ble gitt ham herredømme og ære og et rike, for at alle folk, nasjoner og tungemål skulle tjene ham: hans herredømme er et evigvarende herredømme som ikke skal forsvinne, og hans rike som ikke skal bli ødelagt.
4Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og satt på to føtter som et menneske; et menneskehjerte ble gitt til det.
5I samme stund kom fingrene til en menneskehånd til syne og skrev på pussen på veggen i kongens palass, mot lysestaken; og kongen så hånden som skrev.
6Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
4Men når han står fram, skal hans rike bli brutt opp og delt mot de fire himmelretninger, men ikke til hans etterkommere eller i samsvar med den makt han hadde; for hans rike skal bli revet opp, og det skal bli gitt til andre enn dem.
38og hvor menneskebarna bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, har han gitt i din hånd, og har gjort deg til hersker over dem alle: du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, mindre enn ditt; og enda et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.
28men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kongen Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen din og visjonene av hodet ditt på din seng er disse:
29Når det gjelder deg, konge, kom tanker til deg på din seng om hva som skal skje heretter; og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort det kjent for deg hva som skal skje.
26Men dommen skal settes, og de skal ta bort hans herredømme, for å fortære og ødelegge det til slutt.
31Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne bildet, som var mektig, og hvis glans var enestående, sto foran deg; og dens utseende var fryktinngytende.
24Da ble del av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble gravert.