Deretter nærmet de seg og talte til kongen angående kongens forbud: Har du ikke underskrevet et forbud om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det holder stemme, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Da kom disse mennene stormende; de fant Daniel i ferd med å be og bønnfalle sin Gud.
Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
Disse mennene kom løpende og fant Daniel som ba og bønnfalt sin Gud.
Så nærmet de seg og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke undertegnet en forordning om at enhver som i løpet av tretti dager ber en bønn til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Saken er sann, ifølge medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Så kom de nær og sa til kongen angående dekretet: Har du ikke skrevet under på et dekret, at enhver som ber til noen Gud eller menneske innen tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det er riktig, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan endres.
De mennene kom samlet og fant Daniel som ba og søkte nåde hos sin Gud.
Disse mennene kom da sammen og fant Daniel i bønn og påkallelse foran sin Gud.
Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Så nærmet de seg kongen og talte om hans befaling: 'Har du ikke selv fastsatt en forskrift om at enhver som ber til en hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager, unntatt deg, o konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Det er sant, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.'
Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
Then these men came as a group and found Daniel petitioning and pleading before his God.
Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.
Da kom disse Mænd i Hobetal og fandt Daniel, som begjærede og bad om Naade for sin Gud.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's decree; Hast thou not signed a decree, that every man that shall ask a petition of any God or man within thirty ys, save of thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Så gikk de fram og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke skrevet en bestemmelse om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
Then they came near and spoke before the king concerning the king's decree; Have you not signed a decree, that every man who shall ask a petition of any god or man within thirty days, except of you, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be altered.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's decree; Hast thou not signed a decree, that every man that shall ask a petition of any God or man within thirty days, save of thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
De gikk til kongen og sa om kongens dekret: 'Har du ikke skrevet under et dekret, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte og sa: 'Saken er sikker i henhold til loven til Medien og Persia, som ikke kan endres.'
Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Disse mennene holdt øye med ham og så Daniel be og be om nåde foran sin Gud.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's interdict: Hast thou not signed an interdict, that every man that shall make petition unto any god or man within thirty days, save unto thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's decree; Hast thou not signed a decree, that every man that shall ask a petition of any God or man within thirty days, save of thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
So they came to the kynge, and spake before him concernynge his commaundement, sayenge: O kynge, hast thou not subscribed the statute, that within xxx. dayes who so requyreth his peticion off eny god or man, but only of thy self, o kynge: he shalbe cast in to the denne of the Lyons? The kynge answered, ad sayde: yee, it is true. It must be as a lawe of ye Medes and Perses, that maye not be broken.
So they came &, spake vnto the King concerning the Kings decree, Hast thou not sealed the decree, that euery man that shall make a request to any god or man within thirtie dayes, saue to thee, O King, shall be cast into the denne of lyons? The King answered, and sayd, The thing is true, according to the Lawe of the Medes and Persians, which altereth not.
So they came to the king, & spake before him concerning his comaundement, saying: O king, hast thou not sealed the decree, that within thirtie dayes whoso requireth his petition of any God or man, but onely of thy selfe O king, he shalbe cast into the denne of lions? The king aunswered and said, Yea it is true, according to the lawe of the Medes and Perses that altereth not.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's decree; Hast thou not signed a decree, that every man that shall ask [a petition] of any God or man within thirty days, save of thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing [is] true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
then they have come near, yea, they are saying before the king concerning the king's interdict: `Hast thou not signed an interdict, that any man who seeketh from any god and man until thirty days, save of thee, O king, is cast into a den of lions?' Answered hath the king, and said, `The thing `is' certain as a law of Media and Persia, that doth not pass away.'
Then they came near, and spake before the king concerning the king's interdict: Hast thou not signed an interdict, that every man that shall make petition unto any god or man within thirty days, save unto thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Then they came near, and spake before the king concerning the king's interdict: Hast thou not signed an interdict, that every man that shall make petition unto any god or man within thirty days, save unto thee, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered and said, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Then these men were watching and saw Daniel making prayers and requesting grace before his God.
Then they came near, and spoke before the king concerning the king's decree: Haven't you signed an decree, that every man who shall make petition to any god or man within thirty days, except to you, O king, shall be cast into the den of lions? The king answered, The thing is true, according to the law of the Medes and Persians, which doesn't alter.
So they approached the king and said to him,“Did you not issue an edict to the effect that for the next thirty days anyone who prays to any god or human other than to you, O king, would be thrown into a den of lions?” The king replied,“That is correct, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be changed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da sa disse mennene, Vi skal ikke finne noen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forbindelse med loven til hans Gud.
6Da samlet presidentene og satrapene seg sammen for å gå til kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig.
7Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8Nå, konge, fastsett forbudet og skriv under dokumentet, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
9Derfor undertegnet kong Darius dokumentet og forbudet.
10Da Daniel visste at dokumentet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus (nå var vinduene i hans kammer åpne mot Jerusalem), og han falt på kne tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
13Da svarte de og sa til kongen: Den Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller forbudet du har underskrevet, men han ber sine bønner tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham.
15Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres.
16Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
17En stein ble brakt og lagt over munningen av hulen; og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at ingenting kunne endres angående Daniel.
18Så dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; heller ikke brakte de noen musikkinstrumenter foran ham, og søvnen flyktet fra ham.
19Så stod kongen opp tidlig neste morgen og skyndte seg til løvehulen.
20Da han nærmet seg hulen til Daniel, ropte han med sorgfull stemme; kongen talte og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: O konge, lev evig.
22Min Gud har sendt sin engel og stengt løvenes munner, og de har ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg foran ham; og også foran deg, konge, har jeg ikke gjort noe ondt.
23Da ble kongen utrolig glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så ble Daniel tatt opp av hulen, og ikke noe sår ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
24Kongen befalte, og de brakte de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner; og løvene fikk makt over dem og brøt alle deres ben i stykker, før de nådde bunnen av hulen.
25Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred være mangfoldig gjort mot dere.
26Jeg gir en forordning, at i alle deler av mitt rike skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig fast; Hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans styre skal vare til enden.
27Han redder og befrier, og han gjør tegn og undere i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28Så levde denne Daniel godt under kong Darius og under kong Kyros den persiske.
15han spurte Arjok, kongens leder: Hvorfor er forordningen så hastig fra kongen? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Daniel gikk inn og anmodet kongen om å gi ham tid, så skulle han vise kongen tydningen.
28Nebukadnesar talte og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overgav sine kropper for å ikke tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
29Derfor gir jeg en befaling om at folk fra hvert folk, nasjon og språk, som taler noe ondt mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.
12Det er noen jøder, som du har overgitt oppsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, akter ikke på deg, de tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
13Så gikk forordningen ut, og de vise menn skulle drepes; og de søkte Daniel og hans venner for å drepe dem.
9Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, er det ingen annen lov for dere; for dere har forberedt listige og falske ord for å si foran meg, inntil tiden forandrer seg: derfor fortell meg drømmen, og jeg skal vite at dere kan vise meg tydningen av den.
10Kaldeerne svarte foran kongen og sa: Det finnes ikke et menneske på jorden som kan vise kongens sak; for ingen konge, herre eller fyrste, har krevd noe slikt av noen magiker, åndemaner eller kaldeer.
1Da utstedte kong Darius et dekret, og det ble søkt i arkivhuset, der skattene var oppbevart i Babylon.
13Så sa kongen til de vise mennene som forsto tidene (for slik var kongens skikk mot alle som forsto lov og rett,
24Deretter gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise menn i Babylon; han gikk og sa slik til ham: Ikke ødelegg de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, så skal jeg vise kongen tydningen.
25Så førte Arjok Daniel inn for kongen i hast, og sa slik til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kjent for kongen tydningen.
26Kongen svarte Daniel, som var kalt Belteshasar, og sa: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
27Daniel svarte foran kongen, og sa: Den hemmeligheten som kongen har krevd, kan verken vismenn, åndemanere, magikere eller spåmenn vise for kongen;
10Slik at de kan ofre velbehagelige ofre til himmelens Gud, og be for kongens liv og hans sønner.
11Jeg har også gjort et dekret, at enhver som endrer dette ordet, skal et bjelke bli trukket ut fra huset hans, og han skal bli hengt på den; og huset hans skal bli gjort til en søppelhaug for dette.
12Og Gud, som har fått sitt navn til å bo der, skal styrte alle konger og folk som rekker ut sin hånd for å endre dette, for å ødelegge dette Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Darius, har gjort et dekret; la det bli gjort med all påpasselighet.
10Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til forvalteren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
18slik at de kunne be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå til grunne sammen med de andre vise menn i Babylon.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
24dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling, som skal komme over min herre kongen:
47Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet er din Gud gudenes Gud, kongers herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.
19Kongen samtalte med dem, og blant alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor sto de framfor kongen.
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
6Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
1Darius fant det for godt å sette hundre og tjue satraper over riket, som skulle være i hele riket;