Esters bok 9:10
de ti sønnene av Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
de ti sønnene av Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men de la ikke hånd på byttet.
de drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men på byttet la de ikke hånd.
De drepte de ti sønnene til Haman, sønnen av Hammedatha, jødenes fiende; men de tok ikke noe av byttet.
Hamans ti sønner, sønner av Hammedata, Jødenes fiende, ble drept, men de rørte ikke byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, jødenes fiende. Men de rørte ikke byttet.
drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, jødenes fiende. Men de rørte ikke byttet.
De ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, fienden av jødene, ble drept. Men de la ikke hånd på byttet.
the ten sons of Haman, the son of Hammedatha, the enemy of the Jews. But they did not lay their hands on the plunder.
de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.
ti Sønner af Haman, Hammedathas Søn, Jødernes Fjende, sloge de ihjel; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
De ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de la ikke hånd på byttet.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, they killed; but on the spoil they did not lay their hands.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes motstander, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de, men på byttet la de ikke hånd.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes hater; men de la ikke hånd på noen av deres eiendeler.
the ten{H6235} sons{H1121} of Haman{H2001} the son{H1121} of Hammedatha,{H4099} the Jew's{H3064} enemy,{H6887} slew{H2026} they; but on the spoil{H961} they laid{H7971} not their hand.{H3027}
The ten{H6235} sons{H1121} of Haman{H2001} the son{H1121} of Hammedatha{H4099}, the enemy{H6887}{(H8802)} of the Jews{H3064}, slew{H2026}{(H8804)} they; but on the spoil{H961} laid{H7971}{(H8804)} they not their hand{H3027}.
the ten sonnes of Aman ye sonne of Amadathi ye enemie of the Iewes: but on his goodes they layed no handes.
The ten sonnes of Haman, ye sonne of Ammedatha, the aduersarie of the Iewes slewe they: but they layd not their hands on the spoyle.
The ten sonnes of Haman the sonne of Hamadata the enemie of the Iewes: but on his goodes they layed no handes.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
ten sons of Haman son of Hammedatha, adversary of the Jews, they have slain, and on the prey they have not put forth their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, slew they; but on the spoil they laid not their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, slew they; but on the spoil they laid not their hand.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the hater of the Jews; but they put not a hand on any of their goods.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, but they didn't lay their hand on the plunder.
the ten sons of Haman son of Hammedatha, the enemy of the Jews. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Samme dag ble antallet av dem som ble drept i slottet i Susa brakt for kongen.
12 Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i slottet i Susa, og de ti sønnene til Haman; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Nå, hva er din bønn? Den skal bli oppfylt for deg: eller hva er din ytterligere anmodning? Den skal bli gjort.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa at de også i morgen får gjøre etter dagens forordning, og la de ti sønnene til Haman bli hengt i galgen.
14 Kongen befalte at det skulle gjøres slik: og det ble gitt ut et dekret i Susa; og de hengte Hammans ti sønner.
15 Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
16 De andre jødene som var i kongens provinser samlet seg også for å stå opp for sine liv, og fikk ro fra sine fiender, og drepte dem som hatet dem, syttifem tusen i antall; men de rørte ikke ved byttet.
17 [Dette ble gjort] på den trettende dagen i måneden Adar; og den fjortende dagen i samme måned hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
9 og Parmasjta, og Arisai, og Aridai, og Vajzata,
23 Jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem;
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden til alle jødene, hadde planlagt mot jødene for å utrydde dem, og hadde kastet Pur, det vil si loddet, for å fortære dem og utrydde dem;
25 men da [saken] kom for kongen, befalte han med brev at hans onde hensikt, som han hadde planlagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet over dem,
5 Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ære, ble han fylt av harme.
6 Men han forkastet tanken på å legge hånd på Mordekai alene, for det hadde blitt fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Haman søkte derfor å ødelegge alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7 I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus, kastet de pur, det vil si lodd, foran Haman fra dag til dag, og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8 Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å spare dem.
9 Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal tilintetgjøres. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som styrer kongens anliggender, så de kan bringe det til kongens skattkammer.
10 Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11 Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best.
12 Så ble kongens skrivere kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen. Det ble skrevet alt som Haman befalte til kongens satraper, til guvernørene over hver provins, og til fyrstene i hvert folk, til hver provins etter dens skrift, og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13 Brev ble sendt ut med budbringere til alle kongens provinser, om å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag. Dette skulle skje på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og å plyndre dem.
5 Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, slakt og ødeleggelse, og gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
6 I slottet i Susa drepte og ødela jødene fem hundre mann.
7 Parsjandata, og Dalfon, og Aspata,
7 Da sa kong Ahasverus til Esther dronningen og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Esther huset til Haman, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
1 Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den, da kongens befaling og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det snudde til det motsatte slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem,
2 samlet jødene seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte deres skade; og ingen kunne stå imot dem, for frykten for jødene falt over alle folkene.
6 Ester svarte: En fiende og en motstander, denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7 Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage. Men Haman stod opp for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt ulykke over ham.
8 Da kom kongen tilbake fra palassets hage til stedet for vinfesten, og Haman hadde falt ned på divanen som Ester lå på. Da sa kongen: Vil han til og med krenke dronningen her i huset mitt? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de til Hamans ansikt.
9 Da sa Harbona, en av kongens hoffmenn: Se, også galgen, femti alen høy, som Haman har laget for Mordekai, han som talte vel om kongen, står i Hamans hus. Kongen sa: Heng ham der.
10 Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort klar for Mordekai. Da ble kongens sinne dempet.
11 I disse ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg, forsvare seg og tilintetgjøre, drepe og utslette alle som ville angripe dem, små og kvinner inkludert, og ta plyndringen som bytte,
1 Samme dag ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til Esther dronningen. Mordekai kom inn for kongen, for Esther hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Esther satte Mordekai over Hamans hus.
3 Esther talte igjen for kongen, falt ned ved føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å sette en stopper for det onde Haman agagitten hadde planlagt mot jødene.
7 Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt, og om den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for jødenes ødeleggelse.
10 Da sa kongen til Haman, Skynd deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik mot Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port: la intet unntas av alt du har sagt.
9 Den dagen gikk Haman ut glad og med god hjertelyst, men da han så Mordekai i kongens port, at han ikke reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt med vrede mot Mordekai.
10 Likevel behersket Haman seg og dro hjem, og han kalte til seg sine venner og sin kone Zeresh.
11 Haman fortalte dem om æren av sin rikdom, mengden av sine barn og alt som kongen hadde hedret ham med, og hvordan han hadde opphøyet ham over fyrstene og tjenerne til kongen.
1 Etter dette fremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og opphøyde ham over alle fyrstene som var med ham.
12 Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg til sitt hus, sørgende og med tildekket hode.
13 Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham, Dersom Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødenes ætt, skal du ikke få overtaket på ham, men sikkert falle for ham.
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å bringe Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
13 Men alt dette gagner meg ingenting så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte i kongens port.
14 Da sa hans kone Zeresh og alle hans venner til ham: La en galge bli laget femti alen høy, og i morgen kan du si til kongen at Mordekai skal henges der. Så kan du gå glad inn med kongen til banketten. Dette behaget Haman, og han lot galgen bli bygget.
5 Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
4 Kongen sa, Hvem er i gården? Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens hus for å be kongen henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
13 En kopi av det skrivne dekretet skulle kunngjøres i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, slik at jødene skulle være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.