Esra 10:6
Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
Esra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der ble han; han spiste ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos de hjemvendte.
Esra trakk seg så bort fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
Esra forlot da stedet foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der avsto han fra å spise brød og drikke vann, for han sørget dypt over folkets synd.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Deretter reiste Ezra seg fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eliashib; og da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over syndene til dem som var bortført.
Esra forlot plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib. Der verken spiste han eller drakk, for han sørget over dem som var tilbake fra fangenskapet.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Der inne spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de landflyktiges troløshet.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Deretter forlot Ezra Guds hus og gikk inn i salen til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes overtredelser.
Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Så trakk Esra seg tilbake fra Guds hus og gikk til rommet til Johanan, Elisjibs sønn. Der spiste han ikke noe brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten blant de landflyktige.
Ezra then withdrew from the house of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he was there, he ate no food and drank no water because he was mourning over the unfaithfulness of the exiles.
Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
Og Esra stod op foran Guds Huus og gik til Johanans, Eljasibs Søns, Kammer, og der han var gaaen derhen, aad han ikke Brød og drak ikke Vand, thi han sørgede for deres Forgribelse, som havde været bortførte.
Then a rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and when he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Deretter reiste han seg fra Guds hus og gikk inn i kammerset til Johanan, Eliashibs sønn. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
Then Ezra rose up from before the house of God and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib. When he arrived there, he ate no bread and drank no water, for he mourned because of the transgression of those who had been taken captive.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and when he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
Esra reiste seg fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der inntok han verken mat eller drikke, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt sendt bort.
Esra reiste seg fra stedet foran Guds hus og gikk til Jehohanans, sønn av Eljasjib, kammer. Da han hadde kommet dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over dem blant fangenskapet som hadde overtrådt.
Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib; men da han kom dit, tok han hverken mat eller drikke, for han sørget over syndene til de som hadde vendt tilbake.
Then Ezra{H5830} rose up{H6965} from before{H6440} the house{H1004} of God,{H430} and went{H3212} into the chamber{H3957} of Jehohanan{H3076} the son{H1121} of Eliashib:{H475} and [when] he came{H3212} thither, he did eat{H398} no bread,{H3899} nor drink{H8354} water;{H4325} for he mourned{H56} because of the trespass{H4604} of them of the captivity.{H1473}
Then Ezra{H5830} rose up{H6965}{(H8799)} from before{H6440} the house{H1004} of God{H430}, and went{H3212}{(H8799)} into the chamber{H3957} of Johanan{H3076} the son{H1121} of Eliashib{H475}: and when he came{H3212}{(H8799)} thither, he did eat{H398}{(H8804)} no bread{H3899}, nor drink{H8354}{(H8804)} water{H4325}: for he mourned{H56}{(H8693)} because of the transgression{H4604} of them that had been carried away{H1473}.
And E?dras stode vp before the house of God, and wente in to the chamber of Iohanan the sonne of Eliasab. And whan he came thither, he ate no bred, and dranke no water: for he mourned because of the transgression of them that had bene in captiuyte.
And Ezra rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliashib: he went euen thither, but he did eate neither bread, nor drunke water: for he mourned, because of the transgression of them of the captiuitie.
And Esdras rose vp from before the house of God, and went into the chamber of Iohanan the sonne of Eliasib: and when he came thyther, he dyd eate no bread, nor dronke water: for he mourned, because of the transgression of the people that had ben in captiuitie.
¶ Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Johanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water: for he mourned because of the transgression of them that had been carried away.
And Ezra riseth from before the house of God, and goeth unto the chamber of Jehohanan son of Eliashib; yea, he goeth there, bread he hath not eaten, and water he hath not drunk, for he is mourning because of the trespass of the removal.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and `when' he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the chamber of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came thither, he did eat no bread, nor drink water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from before the house of God and went into the room of Jehohanan, the son of Eliashib; but when he came there, he took no food or drink, for he was sorrowing for the sin of those who had come back.
Then Ezra rose up from before the house of God, and went into the room of Jehohanan the son of Eliashib: and [when] he came there, he ate no bread, nor drank water; for he mourned because of the trespass of them of the captivity.
Then Ezra got up from in front of the temple of God and went to the room of Jehohanan son of Eliashib. While he stayed there, he did not eat food or drink water, for he was in mourning over the infidelity of the exiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel; for folket gråt sårt.
2 Sekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt utenlandske kvinner blant folkene i landet; men likevel er det håp for Israel i denne saken.
3 La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle disse kvinnene og dem som er født av dem, ifølge råd fra min herre og dem som skjelver for vår Guds bud; la det gjøres etter loven.
4 Reis deg, for dette er din sak, og vi er med deg. Vær modig og gjør det.
5 Da reiste Esra seg og fikk lederne blant prestene, levittene og hele Israel til å sverge at de ville gjøre etter dette ordet. Så sverget de.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
7 De proklamerte i hele Juda og Jerusalem at alle de fra fangenskapet skulle samle seg i Jerusalem.
8 Den som ikke kom innen tre dager, i samsvar med rådet fra lederne og de eldste, skulle få eiendommen sin konfiskert og selv bli utelukket fra forsamlingen av dem fra fangenskapet.
9 Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager; det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og den kraftige regnen.
10 Esra, presten, sto opp og sa til dem: Dere har syndet ved å ta utenlandske kvinner og økt Israels skyld.
11 Gjør nå bot for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje; skill dere fra folkene i landet og de utenlandske kvinnene.
14 Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
15 Men de tidligere stattholderne før meg la byrder på folket og tok brød og vin fra dem, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av frykten for Gud.
16 De fra fangenskapet gjorde slik. Esra, presten, valgte ut noen ledere etter deres fedrehus, som alle ble satt fra hverandre ved navn. De satte seg ned den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
9 På den første dagen i den første måneden begynte han reisen fra Babylon; og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, etter hans Guds gode hånd over ham.
10 For Esra hadde satt sitt hjerte på å søke Herrens lov og å gjøre etter den, og å lære Israel lover og regler.
11 Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes gav til Esra presten, den skriftlærde, skriftlærden av Herrens bud og Hans statutter til Israel:
21 Israels barn som hadde kommet tilbake fra fangenskapet, og alle som hadde skilt seg fra urenheten til landets folkeslag, for å søke Jahve, Israels Gud, spiste.
12 Da gikk hele folket sin vei for å spise, drikke og sende deler, og for å feire festlig, fordi de hadde forstått ordene som ble sagt til dem.
13 På den andre dagen samlet lederne for familiene blant hele folket, prestene og levittene seg hos Esra, den skriftlærde, for å gi oppmerksomhet til lovens ord.
9 Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
10 Da sa han til dem: "Gå av sted, spis det fete og drikk det søte, og send deler til dem som ingenting har forberedt; for denne dagen er hellig for vår Herre: vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres styrke."
6 denne Esra dro opp fra Babylon. Han var en skriftlærd i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt; og kongen gav ham alt han ba om, etter Herrens hans Guds hånd over ham.
21 Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
4 Alle som skalv for ordene til Israels Gud samlet seg hos meg på grunn av dem fra fangenskapet som hadde syndet, og jeg satt forvirret til kveldsofferets tid.
5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, fortsatt med klærne og kappen revet i stykker, og falt på mine knær og strakte ut hendene mot Herren min Gud.
3 og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"
3 I hver provins, hvor enn kongens ordre og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange lå i sekkestrie og aske.
22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet som han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, skal ikke din kropp komme til dine fedres grav.
5 "Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
6 Og når dere spiser og drikker, er det ikke for dere selv dere spiser og drikker?
7 og jeg kom til Jerusalem og oppdaget det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gjøre i stand et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
5 Esra åpnet boken i alles påsyn, for han sto høyere enn folket; og da han åpnet den, reiste hele folket seg.
2 I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.
3 Jeg spiste ikke noe god mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var omme.
18 Jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann; på grunn av all deres synd som dere hadde syndet, ved å gjøre ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.
1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.
1 Det skjedde i måneden Nisan, i det tyvende året til kong Artaxerxes, da vin stod foran ham, at jeg tok opp vinen og ga den til kongen. Nå hadde jeg ikke før vært trist i hans nærvær.
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
5 Han hadde gjort i stand et stort rom for ham hvor de før la kornofrene, røkelsen, karene, og tiendene av kornet, den nye vinen, og oljen, som var befalte gaver til levittene, sangerne og portvaktene, og løfteofrene til prestene.
14 Jeg har ikke spist av det i min sorg, heller ikke har jeg fjernet noe av det som var urent, eller gitt noe av det for de døde. Jeg har lyttet til Herrens, min Guds, røst. Jeg har gjort alt som du har befalt meg.
1 Hele folket samlet seg som én mann på den åpne plassen foran Vannporten, og de sa til Esra, den skriftlærde, at han skulle hente lovboken til Moses, som Herren hadde befalt Israel.
13 Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere. Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for matofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
15 Jojadak ble bortført da Herren førte bort Juda og Jerusalem ved Nebukadnesar.
9 Matofferet og drikkofferet er tatt bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
13 Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute. Dette er heller ikke en sak for én dag eller to, for vi har falt dypt i denne synden.
26 Den som ikke vil følge din Guds lov, og kongens lov, skal få dommen straks, enten det blir til døden, eller til landsforvisning, eller til konfiskasjon av eiendeler, eller til fengsling.