Galaterbrevet 3:18
Hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
Hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For er arven av lov, er den ikke lenger av løfte; men til Abraham har Gud gitt den ved et løfte.
For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For hvis arv er av loven, er det ikke lenger av løftet; men Gud gav det til Abraham ved løftet.
For hvis arven kom gjennom loven, så ville ikke den lenger komme gjennom løftet; men Gud ga Abraham arven gjennom løftet.
For hvis arv kommer av loven, er det ikke lenger av løfte; men Gud ga det til Abraham ved løfte.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger ved løftet; men Gud ga den til Abraham ved løftet.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løftet: men Gud ga den til Abraham ved løftet.
Hvis arven kom av loven, kommer den ikke lenger av løftet, men Gud gav den til Abraham ved et løfte.
Hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løfte, men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For hvis arvingen kom via loven, ville den ikke være et løfte lenger; men Gud overlot den til Abraham gjennom sitt løfte.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga Abraham den ved løfte.
For if the inheritance depends on the law, then it no longer depends on the promise; but God gave it to Abraham through a promise.
For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
Thi er Arven ved Loven, da er den ikke mere ved Forjættelsen; men Gud skjenkede Abraham den ved Forjættelsen.
For if the inheritance be of the law, it is no more of promise: but God ve it to Abraham by promise.
For hvis arven kom ved loven, kommer den ikke lenger ved et løfte. Men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For if the inheritance is of the law, it is no longer of promise, but God gave it to Abraham by promise.
For if the inheritance be of the law, it is no more of promise: but God gave it to Abraham by promise.
For hvis arven var av loven, er den ikke mer av løftet, men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven kommer av loven, kommer den ikke av løfte. Men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga det til Abraham ved et løfte.
For{G1063} if{G1487} the inheritance{G2817} is of{G1537} the law,{G3551} it is no more{G3765} of{G1537} promise:{G1860} but{G1161} God{G2316} hath granted{G5483} it to Abraham{G11} by{G1223} promise.{G1860}
For{G1063} if{G1487} the inheritance{G2817} be of{G1537} the law{G3551}, it is no more{G3765} of{G1537} promise{G1860}: but{G1161} God{G2316} gave{G5483}{(G5766)} it to Abraham{G11} by{G1223} promise{G1860}.
For yf the inheritaunce come of the lawe it cometh not of promes. But God gave it vnto Abraham by promes.
For yf the enheritaunce be gotten by the lawe, then is it not geuen by promes. But God gaue it frely vnto Abraham by promes.
For if the inheritance be of the Lawe, it is no more by the promise, but God gaue it freely vnto Abraham by promise.
For yf the inheritauce be of the lawe, then not nowe of promise: But God gaue it vnto Abraham by promise.
For if the inheritance [be] of the law, [it is] no more of promise: but God gave [it] to Abraham by promise.
for if by law `be' the inheritance, `it is' no more by promise, but to Abraham through promise did God grant `it'.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
Because if the heritage is by the law, it is no longer dependent on the word of God; but God gave it to Abraham by his word.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise; but God has granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is based on the law, it is no longer based on the promise, but God graciously gave it to Abraham through the promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 For at Abrahams velsignelse kunne komme over hedningene i Kristus Jesus; at vi skulle få Åndens løfte ved tro.
15 Brødre, jeg taler som mennesker. Selv om det kun er en menneskets pakt, opphever ingen en beseglet pakt eller legger noe til den.
16 Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke "og ættene," som om det var mange, men som om det var én: "og din ætt," som er Kristus.
17 Dette sier jeg: En pakt, bekreftet av Gud i Kristus, blir ikke opphevet av loven, som kom fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle gjøre løftet til intet.
21 Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! Hvis det hadde blitt gitt en lov som kunne gi liv, så ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
22 Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
23 Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, lukket inne til den tro som skulle bli åpenbart.
24 Slik har loven blitt vår tuktemester for å føre oss til Kristus, så vi kunne bli rettferdiggjort ved tro.
13 For løftet til Abraham og hans ætt om at han skulle få verden til arv, kom ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
14 For hvis de som er av loven er arvinger, da er troen gjort til intet, og løftet satt ut av kraft.
15 For loven virker vrede, for der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16 Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
19 Hva er da loven? Den ble lagt til for overtredelsers skyld, inntil ætten skulle komme som løftet var gitt til. Den ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.
29 Hvis dere tilhører Kristus, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
5 Han som gir dere Ånden og virker mirakler blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved troens hørsel?
6 Akkurat som Abraham "trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet."
7 Forstå da at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8 Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham, og sa: "I deg skal alle folkeslag velsignes."
9 Så de som er av tro, er velsignet sammen med den troende Abraham.
10 For så mange som er av lovens gjerninger er under en forbannelse. For det står skrevet: "Forbannet er hver den som ikke fortsetter i alt det som står skrevet i lovens bok, for å gjøre dem."
11 At ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud er klart, for: "Den rettferdige skal leve av tro."
12 Loven er ikke av tro, men: "Den som gjør dem, skal leve ved dem."
13 For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
1 Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter kjødet?
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3 For hva sier Skriften? "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet."
27 Hvor er da selvsikkerheten? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Ved gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.
28 Vi holder derfor fast ved at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovens gjerninger.
17 Ved tro bar Abraham, da han ble satt på prøve, fram Isak som offer. Han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
18 han som det var sagt til: 'I Isak skal din ætt nevnes.'
22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med tjenestekvinnen, og en med den frie kvinnen.
23 Men sønnen med tjenestekvinnen ble født etter kjødet, men sønnen med den frie kvinnen ble født etter løftet.
5 Han ga ham ingen eiendom her, ikke engang nok til å sette foten på. Men han lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere, selv om han ennå ikke hadde barn.
3 Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus er min arving."
17 Han bekreftet det samme til Jakob som en lov, til Israel som en evig pakt.
18 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som din arv.
31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Nei, vi stadfester loven.
6 Men han som ikke er regnet blant dem etter slektsregisteret, har tatt tiende fra Abraham og har velsignet ham som hadde løftene.
8 Det vil si, ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
9 For dette er et løftesord: Ved en bestemt tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
2 Dette vil jeg vite fra dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre i tro?
28 Nå er vi, brødre, som Isak var, barn av løftet.
17 På denne måten, fordi Gud ønsket å vise løftets arvinger enda tydeligere rådets uimotståelighet, bekreftet han det med en ed;
4 og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din etterkommere, så du kan ta i eie det landet hvor du ferdes, som Gud ga til Abraham.»
20 For ved lovens gjerninger blir intet kjød rettferdiggjort i hans øyne. For ved loven kommer erkjennelsen av synd.
25 Dere er profetenes barn, og av den pakten som Gud inngikk med våre fedre, idet han sa til Abraham: 'I din ætt skal alle jordens familier bli velsignet.'
9 Gud sa til Abraham: «Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere gjennom deres generasjoner.
16 men vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved tro på Jesus Kristus, selv har vi trodd på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke ved lovens gjerninger, for ingen skal bli rettferdiggjort ved lovens gjerninger.
18 siden Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham?
5 fordi Abraham adlød min røst og holdt mine befalinger, mine bud, mine forskrifter, og mine lover.»