1 Mosebok 19:11
De slo mennene som sto ved døråpningen til huset med blindhet, både små og store, slik at de trettet seg ut med å lete etter døren.
De slo mennene som sto ved døråpningen til huset med blindhet, både små og store, slik at de trettet seg ut med å lete etter døren.
Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
De slo mennene som var ved døråpningen til huset, og de ble slått med blindhet, både små og store, så de ikke fant døren.
De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
Og de slo mennene ved døren til huset med blindhet, både de små og de store, så de ble utmattet av å finne døren.
De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
Then they struck the men who were at the door of the house, both young and old, with blindness so that they could not find the doorway.
De slo mennene som var ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
Og de Mænd, som vare for Husets Dør, sloge de med Blindhed, baade Liden og Stor, og de søgte med Møie at finde Døren.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
De slo mennene ved døren til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
And they struck the men at the door of the house with blindness, both small and great, so that they tired themselves trying to find the door.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
Og de slo mennene som var ved døren til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde for å finne døren.
De slo blindhet over mennene ved døren, både små og store, slik at de strevde forgjeves for å finne døren.
And they smote{H5221} the men{H582} that were at the door{H6607} of the house{H1004} with blindness,{H5575} both small{H6996} and great,{H1419} so that they wearied{H3811} themselves to find{H4672} the door.{H6607}
And they smote{H5221}{(H8689)} the men{H582} that were at the door{H6607} of the house{H1004} with blindness{H5575}, both small{H6996} and great{H1419}: so that they wearied{H3811}{(H8799)} themselves to find{H4672}{(H8800)} the door{H6607}.
And the men that were at the doore of the house they smote with blyndnesse both small and greate: so that they coude not fynde the doore.
And the men at ye dore of the house were smytte with blyndnesse both small and greate, so that they coude not fynde the dore.
Then they smote the men that were at the doore of the house with blindnes both small and great, so that they were wearie in seeking the doore.
And the men that were at the doore of the house they smoke with blyndenesse both small and great, so that they were weryed in sekyng the doore.
And they smote the men that [were] at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
and the men who `are' at the opening of the house they have smitten with blindness, from small even unto great, and they weary themselves to find the opening.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
But the men who were outside the door they made blind, all of them, small and great, so that they were tired out with looking for the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
Then they struck the men who were at the door of the house, from the youngest to the oldest, with blindness. The men outside wore themselves out trying to find the door.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 De to englene kom til Sodoma om kvelden. Lot satt i byporten i Sodoma, og da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden,
2 og sa: "Se nå, mine herrer, vennligst ta inn i deres tjeners hus, bli her over natten, vask føttene deres, og dere kan stå opp tidlig og fortsette på reisen." Men de sa: "Nei, vi vil bli på gaten i natt."
3 Han presset dem sterkt, slik at de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4 Men før de la seg, omringet mennene i byen, mennene i Sodoma, huset, både unge og gamle, alle folk fra alle deler av byen.
5 De ropte på Lot og sa til ham: "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan ligge med dem."
6 Lot gikk ut til dem i døråpningen og lukket døren bak seg.
7 Han sa: "Vennligst, mine brødre, ikke gjør denne onde handlingen.
8 Se nå, jeg har to døtre som ikke har vært med noen mann. Vennligst la meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem det som er godt i deres øyne. Bare ikke gjør noe galt mot disse mennene, for de har kommet inn under mitt tak."
9 De sa: "Gå vekk!" Og de sa: "Denne mannen kom hit som en fremmed, og nå vil han være dommer! Nå skal vi handle verre med deg enn med dem!" De presset hardt på mannen, på Lot, og nærmet seg for å bryte ned døren.
10 Men mennene rakte ut hånden og trakk Lot inn i huset til seg, og lukket døren.
12 Mennene sa til Lot: "Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre, eller hvem du ellers har i byen, ta dem ut herfra:
13 for vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet fra dem er blitt stort for Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det."
14 Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, som skulle gifte seg med døtrene hans, og sa: "Stå opp! Kom dere ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen." Men for svigersønnene hans virket det som om han spøkte.
15 Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: "Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort i byens straff."
16 Men han nølte; da tok mennene fatt på hånden hans, og på hånden til hans kone og hånden til hans to døtre, siden Herren i sin barmhjertighet var over ham; og de tok ham ut og satte ham utenfor byen.
17 Da de hadde ført dem ut, sa en av dem: "Fly for ditt liv! Se ikke bak deg, og bli ikke stående på sletten. Fly til fjellene, så du ikke skal bli ødelagt!"
18 Lot sa til dem: "Å nei, Herre.
21 Så tok han ham med til sitt hus, og ga eslene fôr. De vasket sine føtter og spiste og drakk.
22 Mens de var glade i sitt hjerte, se, kom byens menn, visse onde karer, rundt huset, slo på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: «Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23 Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: «Nei, mine brødre, vær så snill, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, ikke gjør denne dårskapen.»
28 På samme måte, som det skjedde på Lots dager: De spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde;
29 men den dagen Lot dro ut fra Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
5 Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.
18 Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Så mannen grep sin medhustru og førte henne ut til dem. De kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgenen, og ved daggry lot de henne gå.
26 Så kom kvinnen ved morgengryet og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27 Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra videre. Se, kvinnen hans medhustru hadde falt ned ved døren til huset med hendene på dørterskelen.
13 Men mennene i Sodoma var meget onde og syndet grovt mot HERREN.
7 Mennene forfulgte dem på veien til Jordanelva til overgangen; og så snart forfølgerne hadde gått ut, stengte de porten.
25 Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men lot mannen og hele hans familie gå.
28 Han så mot Sodoma og Gomorra, mot landet på sletten, og han så at røyken steg opp fra landet, som røyk fra en smelteovn.
29 Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsene, da han ødela byene Lot bodde i.
22 Skynd deg, flykt dit, fordi jeg ikke kan gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byen kalt Zoar.
23 Solen var oppe over jorden da Lot kom til Zoar.
24 Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra fra Herren ut av himmelen.
25 Han ødela disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene, og det som vokste på jorden.
11 De tok alle varene fra Sodom og Gomorra, og all deres mat, og dro sin vei.
12 De tok Lot, Abrahams brorsønn, som bodde i Sodom, og hans eiendeler, og dro av sted.
21 Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
31 Den eldste sa til den yngste: "Vår far er gammel, og det finnes ingen mann på jorden som kan komme til oss slik det er vanlig overalt.
6 og dømte byene Sodoma og Gomorra til ødeleggelse ved å gjøre dem til aske, og satte dem som et eksempel for dem som vil leve ugudelig,
16 I mørket bryter de seg inn i hus. De stenger seg inne om dagen. De kjenner ikke lyset.
5 Til de andre sa han i mitt hørsel: Gå gjennom byen etter ham og slå ned; la ikke deres øyne spare, og vis ingen medlidenhet.
15 De tok av der for å gå inn for å overnatte i Gibea, og de satte seg ned på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forundret.
20 Herren sa: "Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,