1 Mosebok 24:57
De sa: «La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne.»
De sa: «La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne.»
De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
Da sa de: «La oss spørre den unge kvinnen selv.»
De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
Og de sa, Vi vil kalle jenten og spørre henne.
De sa: «La oss kalle den unge kvinnen og spørre hva hun sier.»
De sa: 'La oss kalle piken og spørre henne selv.'
De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
De sa: «Vi skal kalle på jomfruen og spørre henne.»
De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
Da sa de: La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
Then they said, 'Let’s call the young woman and ask her about it.'
De sa: «La oss kalle på ungjenta og spørre henne selv.»
Og de sagde: Lader os kalde Pigen og spørge, hvad hun siger.
And they said, We will call the damsel, and inquire at her mouth.
De sa: Vi vil kalle den unge kvinnen og spørre henne selv.
So they said, "We will call the young woman and ask her personally."
And they said, We will call the damsel, and enquire at her mouth.
De sa: "La oss tilkalle den unge kvinnen og spørre henne selv.
De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne.
Og de sa: La oss spørre jenta selv og la henne bestemme.
And they said,{H559} We will call{H7121} the damsel,{H5291} and inquire{H7592} at her mouth.{H6310}
And they said{H559}{(H8799)}, We will call{H7121}{(H8799)} the damsel{H5291}, and enquire{H7592}{(H8799)} at her mouth{H6310}.
And they sayde: let vs call the damsell and witt what she sayth to the matter.
Then sayde they: let vs call the damsell, and axe her, what she sayeth therto.
Then they said, We will call the maide, and aske her consent.
And they sayde: we wyll call the damsell, and enquire at her mouth.
And they said, We will call the damsel, and enquire at her mouth.
and they say, `Let us call for the young person, and ask at her mouth;'
And they said, We will call the damsel, and inquire at her mouth.
And they said, We will call the damsel, and inquire at her mouth.
And they said, We will send for the girl, and let her make the decision.
They said, "We will call the young lady, and ask her."
Then they said,“We’ll call the girl and find out what she wants to do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
58 Så kalte de på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun sa: «Jeg vil dra.»
59 De sendte Rebekka, deres søster, avsted med hennes amme, Abrahams tjener og hans menn.
12 Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la meg få lykke i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
13 Se, jeg står her ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14 La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Vennligst la meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun sier: 'Drikk, og jeg skal også gi kamelene dine vann å drikke,' er den du har utvalgt for din tjener Isak. Da vil jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15 Det hendte, før han hadde talt ferdig, at se, Rebekka kom ut, født av Betuel, sønn av Milka, Naharos kone, Abrahams bror, med en krukke på skulderen.
16 Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
17 Tjeneren løp henne i møte og sa: «Vennligst la meg få drikke litt vann fra krukken din.»
18 Hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg å ta krukken ned på handen, og ga ham å drikke.
19 Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg skal også hente vann til kamelene dine, til de har drukket nok.»
20 Hun skyndte seg og helte krukken i vanntrauet, løp tilbake til brønnen for å hente mer, og hentet vann til alle kamelene hans.
21 Mannen så nøye på henne i stillhet, for å se om Herren hadde gjort hans reise vellykket eller ikke.
37 Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til sønnen min fra døtrene til kanaanittene, i hvem land jeg bor,
38 men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og finne en kone til sønnen min.'
39 Jeg sa til min herre: 'Hva om kvinnen ikke vil følge meg?'
40 Han sa til meg: 'Herren, for hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre reisen din vellykket. Du skal finne en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.
41 Da vil du være løs fra min ed, når du kommer til min slekt. Om de ikke gir henne til deg, vil du være løs fra min ed.'
42 Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil gjøre min reise vellykket,
43 se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer for å hente vann, til hvem jeg sier: Vennligst gi meg litt vann fra krukken din å drikke.
44 Hvis hun sier til meg, «Drikk, og jeg skal også gi dine kameler å drikke», la det være kvinnen som Herren har utvalgt for min herres sønn.'
45 Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, kom Rebekka fram med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'Vennligst la meg få drikke.'
46 Hun skyndte seg å ta krukken ned fra skulderen og sa: 'Drikk, og jeg skal også gi kamelene dine å drikke.' Så jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke.
47 Jeg spurte henne og sa: 'Hvem er din far?' Hun sa: 'Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham.' Jeg satte ringen på nesen hennes og armbåndene på hendene hennes.
48 Jeg bøyde hodet og tilbad Herren, og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg rett til å ta min herres slektninges datter til hans sønn.
49 Nå, hvis dere vil vise godhet og sannhet mot min herre, si det til meg. Hvis ikke, si det til meg, så jeg kan snu meg mot høyre eller venstre.»
50 Da svarte Laban og Betuel: «Denne saken kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, verken godt eller dårlig.
51 Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.»
28 Den unge kvinnen løp hjem og fortalte sin mors hus alt dette.
29 Rebekka hadde en bror ved navn Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30 Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte hva Rebekka, hans søster, hadde sagt: «Dette er hva mannen sa til meg,» gikk han til mannen, som sto ved kamelene ved kilden.
31 Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du utenfor? Jeg har ryddet huset og laget plass til kamelene.»
32 Mannen kom inn i huset, og han tok lasten av kamelene. Han ga halm og fòr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
23 og sa: «Hvem er din far? Vær så snill, fortell meg. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?»
24 Hun sa til ham: «Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fødte til Nahor.»
25 Hun sa videre til ham: «Vi har både halm og fòr nok, og også rom til å overnatte.»
61 Rebekka sto opp med sine tjenestepiker og red på kamelene etter mannen. Tjeneren tok med Rebekka og dro sin vei.
53 Tjeneren tok fram smykker av sølv og gull, og klær, og ga dem til Rebekka. Han ga også dyre gaver til hennes bror og hennes mor.
54 De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og overnattet der. Morgenen etter sto de opp, og han sa: «La meg dra tilbake til min herre.»
55 Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager til, minst ti. Etter det kan hun dra.»
56 Han sa til dem: «Ikke hold meg tilbake, siden Herren har gjort reisen min vellykket. La meg dra tilbake til min herre.»
5 Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg ta din sønn med tilbake til landet du kom fra?»
5 De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for råd, så vi kan vite om vår vei som vi går på vil lykkes.
7 De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
24 Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
65 Hun sa til tjeneren: «Hvem er mannen som går ute på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Hun tok sløret og dekket seg.
66 Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
8 Hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være løst fra denne eden. Bare ikke ta sønnen min dit igjen.»
17 Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
34 Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.